Utbygging av jernbanen er viktig for miljøet

Selv om alle på veiene kjørte elbil, ville likevel bygging av InterCity-prosjektet vært positivt for miljøet. Det er ingen tvil: utbyggingen av dobbeltspor vil redusere klimautslippene.

Slik kan utsikten være fra et togvindu på reise gjennom Vestfold. Foto: Hilde Lillejord, Bane NOR

Overføring av trafikk fra veiene til jernbanen er positivt for miljøet. Jo flere som parkerer bilen til fordel for kollektivtrafikk, sykkelen eller gange – jo mer reduseres klimautslippene.

Toget sparer mye plass

Fagansvarlig miljø i Bane NOR, Håvard Kjerkol, forklarer hvorfor toget ikke kan erstattes av elbiler:

– Dette blir et regnestykke over livsløpet til biler sammenlignet med tog. En må vurdere energiforbruk og bruk av materialer når bilene bygges. Det samme gjør vi for toget. I tillegg må vi regne inn infrastrukturen som trengs: bilveier og togskinner, forklarer Kjerkol.

Bilister i kø. Foto: Bane NORDet er ingen tvil om at elbiler er positivt for miljøet – sammenlignet med biler med forbrenningsmotor, som går på bensin eller diesel. Det trengs imidlertid veldig mange elbiler for å frakte like mange mennesker som et tog. I gjennomsnitt er det 1,55 personer i hver bil på veiene (TØI, Reisevaneundersøkelsen 2013/2014).

– Selv om togene trenger stor plass til stasjoner og skinnegang, er dette lite mot hva bilene bruker for å forflytte like mange mennesker. Hvis en større andel av trafikken flyttes fra vei til bane, frigjøres areal, sier Kjerkol.

Flere passasjerer øker miljøgevinsten
Mindre arealbruk minsker behovet for nye veier, veiutvidelser og parkeringsplasser. Særlig i byene tar dette dyrebar plass som kan brukes til annet, men også utenfor byene stjeler infrastrukturen arealer fra natur, friluftsområder og dyrka mark.

– Det betyr ikke at jernbanen er problemfri. Når vi bygger dobbeltspor, må det nødvendigvis føre til utslipp av klimagasser. Særlig gjelder dette når vi bygger konstruksjoner i betong og stål. I tillegg er det mye veitransport til og fra anleggsplassene. Togene må kjøre i flere år før klimaregnskapet blir positivt, sier Kjerkol, og legger til at slik er det også for elbiler.

Han understreker at Bane NOR jobber for å redusere utslippene og ivareta verneverdige områder best mulig, når det planlegges utbygging av nye strekninger.

Den viktigste effekten for at InterCity-strekningene skal bidra til miljøregnskapet, handler om antall passasjerer.

– Jo flere som reiser med toget, jo større er miljøgevinsten. Derfor bør politikere være opptatt av hvordan banen gir maksimal nytte, understreker senioringeniøren.

Fagansvarlig miljø i Bane NOR, Håvard Kjerkol. Foto: Bane NORGode knutepunkt reduserer utslippene
Gjennom mange år har transportforskningen dokumentert hvilke effekter som gir flest passasjerer for kollektivtrafikken: stasjonene må ligge sentralt i byene, i gangavstand til flest mulig arbeidsplasser og boliger. Er det lagt godt til rette for at folk kan gå eller sykle til stasjonen, bidrar det til å øke antall reisende. Kommer du i tillegg fort fram med toget, uten å bytte transportmiddel før du er framme, er sjansen stor for at du velger den kollektive løsningen framfor bilen.

– Hvis vi ønsker minst mulig klimagassutslipp, handler det om å legge til rette for utvikling av gode knutepunkt for kollektivtrafikken sentralt i byene, sier Kjerkol.

Han påpeker at Bane NOR gir byene et godt transporttilbud når det bygges dobbeltsporet jernbane.

– Det er opp til kommunene å gjøre dette tilbudet enda bedre gjennom god byutvikling rundt stasjonen. Det fører til fortetting i byene, mer liv i sentrum og mindre byspredning, sier Kjerkol.

Tusenvis av passasjerer hver time
Motsetningen til fortetting og en bevisst satsing rundt kollektivknutepunktet, er utbygging av nye områder i utkanten av byene. Det går gjerne utover natur eller dyrka mark, og fører til mer bilkjøring til og fra bykjernen eller mellom nye boligområder og bilbaserte kjøpesentra. Effekten er mer biltrafikk, høyere klimautslipp, og et utarmet sentrum.

– Vi har lenge planlagt samfunnet utfra et ønske om å tilrettelegge for biler. Det er ikke gjort i en håndvending å snu den utviklingen, men InterCity-satsingen kan være et bidrag, sier senioringeniøren.

Han mener lokalpolitikerne bør slåss for sentrumsnære stasjoner, fordi det kan gi en miljøvennlig og positiv utvikling i byene. Når dobbeltsporene bygges ut, skal stasjonene kunne ta imot triple togsett og flere avganger enn i dag. Det vil potensielt kunne tilføre byene flere tusen passasjerer hver eneste time.

– Dette gir kommunene store muligheter! Det er selvfølgelig ikke uvesentlig for miljøet hvor toget stopper. Det påvirker hvor mange som vil reise kollektivt, og om de går, sykler, tar buss eller kjører bil fra jernbanestasjonen, avslutter Kjerkol.