Aktiv oppfølging for lønns- og arbeidsvilkår

Med gulrøtter og iblant en pisk, er Follobanen snart i mål med daglig oppfølging av lønns- og arbeidsvilkår i storprosjektet. Mer enn 2100 selskaper og en LO-koordinator er blant aktørene.

LO-koordinator Arild Johan Haugland (lengst t.h.) i arbeid på Follobanen. (Foto: Bane NOR)

Bane NOR har avdekket feil og mangler ved lønns- og arbeidsvilkår i 100 selskaper i Follobaneprosjektet siden hovedarbeidet startet i 2015.

– Av disse er 10 selskaper utestengt fra arbeid med Follobanen, mens de andre forbedret rutiner etter påtale. Antall selskaper med større eller mindre feil i lønns- og arbeidsvilkår fremstår ikke som særlig stort sett i forhold til hvor mange som har vært med, men vi har fulgt entreprenører aktivt opp i møter, kontroller, kampanjer, revisjoner med mer, sier Kirsten Helgesen, HMS-leder i Follobaneprosjektet.  

Det er utført nær 18 millioner arbeidstimer i Follobaneprosjektet fra de første forberedelser i 2012, og det er en omfattende produksjon i norsk sammenheng. Siden hovedarbeidet ble startet i 2015 har rundt regnet 2107 norske og utenlandske selskaper deltatt i det store prosjektet.

Opplæring og oversikt

– Ikke prøv å slippe unna, sa KPMGs foredragsholder til entreprenørene da Jernbaneverket/Bane NOR i to omganger inviterte til seminar om lover og regler i norsk arbeidsliv. Advarslene kom da kontrakter ble signert med store utenlandske entreprenører, som på linje med de norske må overholde regelverket i Norge.

– Vi har ikke vært naive. Stort sett opplever vi at de ca. 2000 arbeidstakerne, som til enhver tid har arbeidet for prosjektets entreprenører og deres underentreprenører, har hatt greie lønns- og arbeidsvilkår, sier HMS-leder Kirsten Helgesen.

Helgesen legger til at kravet til minstelønn stort sett er etterfulgt, men en del selskaper har brutt Arbeidsmiljøloven fordi ansatte har arbeidet for mange timer.

– Vi har sett at en del selskaper har for lite kjennskap til lovverket og mangler rutiner for å følge opp og få systemer på plass. Regelverket er omfattende og krever daglig oppfølging, understreker Kirsten Helgesen.

I Follobaneprosjektet har entreprenørene som har signert med Bane NOR, lov til å ha to ledd under seg, det vil si underentreprenør som igjen har en kontrakt for leveranser.

– Jo flere ledd det er jo mer uoversiktlig og tidkrevende er det å holde oversikt og forsikre seg om at alt blir tatt på alvor av alle, sier Follobanens HMS-leder.

Inngangsbevis og samarbeid

I løpet av produksjonsårene har opp mot 50 000 arbeidstakere fullført obligatorisk sikkerhetskurs for Follobaneprosjektet og fått HMS-kort (helse/ miljø/sikkerhet) som gir rett til inngang til anleggsområdene. Prosjektet var tidlig ute med det som nå er fast rutine ved mange anleggsplasser.

Et annet nyttig tiltak er samarbeidsavtale med Skattetaten og med Follo-politiet. Og: Fra plakater på åtte språk rundt om på Follobanens anlegg smiler en kar og ber deg ta kontakt hvis du har spørsmål om lønns- og arbeidsvilkår.

Egen LO-koordinator

Fra 2015 til 2022 har LO hatt sin egen fagperson på innsiden av Follobaneprosjektet. Bane NOR har betalt til LO for oppdraget, men koordinatoren er fagforeningens mann.

– Det har vært samtaler med enkeltpersoner og møter med mange. Jeg har nok snakket med like mange som det bor i en norsk småby, sier LO-koordinator Arild Haugland. – Ikke alle forstår engelsk like godt. Da kaller vi inn tolk. Prosjektet er internasjonalt. Noen av entreprenørene har med egne folk fra ulike land, mens andre bruker norske underleverandører, men også disse har ofte med seg mange arbeidstakere fra andre land.

– Utfordringer er det, sier LO-koordinatoren. – I noen land minner forholdet mest om Norge for en tid tilbake. Uttrykket «å stå med lua i hånda», dekker noe av dette.  Arbeidstakere tør ikke si fra fordi de frykter å miste jobben. Vi sprer forståelse for hvordan arbeidslivet er i Norge. Vi sier blant annet at alle kan snakke med alle, det vil si at de også har lov til å snakke direkte med meg, sier Arild.

Hvor mange saker har du vært involvert i?

– Det har i snitt vært 2-5 henvendelser pr uke under oppstart og i første del av de store kontraktene. Særlig mot avslutningen med entreprenørselskapet Condotte var det krevende. Flere ansatte hos Condotte og deres underentreprenører sto på bar bakke, uten lønn, midtvinters i Norge og det var problematiske boforhold osv.

En reisende i rettigheter

LO-koordinator har besøkt alle steder der personell tilknyttet Follobanen har bodd. Det gjelder lokale hotellbrakker og utleieboliger som firmaene har stilt til disposisjon for ansatte. Folk fra om lag 60 nasjoner har deltatt i utbyggingen. Ansatte fra Portugal og Ungarn peker seg ut. Det kan se ut til at firmakulturen der gir ekstra føringer om at ansatte ikke skal snakke med LO-koordinator og heller ikke med Bane NORs folk.

– Arbeidstid går igjen. Vi ser arbeidstidsordninger uten tilstrekkelige pauser og hviletid. Dette er ikke i tråd med Arbeidsmiljølovens krav, og det er ikke mulig å forhandle seg frem til egne avtaler uten at fagforening og tillitsmannsapparatet er med via en tariffavtale. Etter hvert har vi sett at flertallet av de timelønnede er organisert i Norsk Arbeidsmannsforbund, og følger Overenskomst for Private Anlegg (OPA). Lønn er selvsagt også et tema. Det er henvendelsene om riktig betaling og manglende overtidsbetaling. I noen tilfeller har prosjektet holdt tilbake penger inntil ting kom på plass. 

Den praktiske arbeidsdagen

– Et annet tema er det praktiske, som tilgang til toalett med renhold og varme når arbeidsoperasjonene forflytter seg innover i den lange Blixtunnelen. Og for alle er riktig arbeidstøy viktig.  I Norge er vi vant til at arbeidsgiver sørger for arbeidstøy, sommer og vinter og at dette blir delt ut. Jeg ble kontaktet av arbeidstakere som frøs i sommer-vernetøy i minus 12 grader. Jeg kontaktet arbeidsleder som hadde vinterklærne i stabler på kontoret, men kulturen tilsa at ingen turte å spørre.

– Hva tenker du det er aller viktigst for norsk byggherre å være oppmerksom på?

– Det aller viktigste er nok å ha tydelige krav i kontraktene slik at vi kan følge opp og iverksette konsekvenser når ting ikke er på stell. Deretter må alt med innregistrering av firmaer og personell være dokumentert og kontrollerbart, understreker Arild Haugland, som nå har avsluttet i Bane NOR etter år som nyttig medspiller for å sikre bærekraftige lønns- og arbeidsvilkår i Follobaneprosjektet.