Gammel historie i et nytt landskap
Utgravingen som er gjort i tilknytning til byggingen av Follobanen, fyller mange hull i vår kunnskap om middelalderbyen og de som levde her. Illustrasjonene i landskapsplanen for tilbakeføringen av Middelalderparken viser noe av det Bane NOR skal bidra med.

Når detaljene i prosjekteringen er helt på plass, skal Bane NOR tilrettelegge terrenget før det sås gress. De historiske stretene og Clementsallmenningen skal legges tilbake i terrenget. Det som kalles Vestre strete skal få sitt uttrykk i tre, mens Østre strete og øvrige gangstier får «rosa» grus. Det skal også bli en adkomst/kjørbar vei fra Bispegata mot lokomotivverkstedet, som eies av Oslo kommune.
Utbygging av ny jernbane gir, naturlig nok, sår i landskapet. Et av de avbøtende tiltakene er å gi kulvertveggen et grønt dekke. Det blir en slags hengende hage eller grønn vegg. Den tre meter høy skrånede veggen vil dempe inntrykk av grå betong.
I landskapsplanen for tilbakeføringen av Middelalderparken står det slik: Om prinsipper for materialbruk på Streter og Allmenninger i Middelalderparken Streter og allmenninger skal gjenskapes i middelalderparken der de gikk i sin tid, så langt det er beviselig. Det er et ønske om at disse gågatene skal være unike fra alle andre gater og stier og Oslo, og det er et ønske om å bruke tre som materiale. Det er også et ønske om at stretene og allmenningene skal ligge helt nede på bakken, gjerne i flush med bakken. Bredden på parkens gågater skal være 8 alen (380-390cm), som det er registrert ved gravfunn.
Totalt utgjør dette oppunder 270 meter med streter og allmenninger som skal ha samme mate¬riale, eller 1200kvm med full bredde. Med bruk av tre har man en tydelig referanse til de opprinnelige gatene, men det byr også på utfordringer som vedlikehold og sklisikring. Disse er ment å ligge nede i bakken så fukt og råte kan være et problem. |
GRØNN VEGG OG TRAPP FRA KONGSGÅRDEN |
Alle illustrasjoner fra ARKITEKTSKAP: Videreføring og konkretisering av Landskapsplanen |