Spørsmål og svar

Her har vi samlet forklaringer på noen faglige uttrykk som vi må bruke når vi forteller om utbyggingsarbeidet, og spørsmål vi ofte får i forbindelse med utbyggingen vår her i Drammen:

1. Hva er en kulvert?

En kulvert er en nedgravd tunnel. Kulverter kan også regnes som små bruer, og kalles ofte undergang eller overgang - som for eksempel undergangen i Kreftings gate der jernbanelinjene krysser over veibanene. Kulverter lages ved at det graves en åpen grøft som bygges inn og senere tildekkes, i motsetning til tunneler som graves, sprenges eller fullprofilbores gjennom terrenget. De aller fleste kulverter bygges i betong.

2. Hva er en løsmassetunnel?

En løsmassetunnel bygges der det ikke er fast fjell, men mye grus og stein - løsmasser. Grunnforholdene gjør det vanskelig å spunte for å forsterke grunnen, det kan heller ikke sprenges. 
Vi forsterker grunnen ved å sprøyte inn betong. Dette innebærer at vi må både spunte og jetpele, som du kan lese mer om lenger ned. Da kan vi grave ut tunnelløpet uten risiko for at masser skal rase ut. Grunnforsterkningen må gjøres av store maskiner som må stå på solide plater under arbeidene.

3. Hvorfor må det bygges en løsmassetunnel i Drammen?

Det nye dobbeltsporet bygges under bebyggelsen ved Nedre Strøm, for å slippe å rive bebyggelsen for å gi plass til jernbanen. Her består grunnen av mye leire, grus og stein i bakken, dette gjør at vi må bygge en løsmassetunnel.

4. Hva skjer når dere spunter?

Det vi gjør er å slå, presse eller skru stålnåler eller stålrør ned i bakken, slik at de fungerer som vegger, eller avstivere, når vi skal grave ut en stor byggegrop.

5. Hvorfor må Bane NOR spunte i Drammen?

Spunting er helt nødvendig for at vi skal kunne gjøre arbeider i grunnen på en sikker måte når vi skal grave ut områder slik vi må i forbindelse med bygging av betongtunnelen som vil gå under bakken ved Smithestrøm.

6. Hva skjer når dere jetpeler?

Når vi lager betongpeler i bakken kalles dette jetpeling. For å lage jetpeler bruker vi store jetpelerigger. Riggen borer et lite hull i bakken. Boret har to dyser som spruter ut vann og betong. Blandingen av sement og vann blander seg med løsmassene, slik at de blir faste. Da kan vi grave innover i disse massene.

7. Hvorfor må dere jetpele?

Der ikke er fast fjell, men mye grus og stein - løsmasser må vi jetpele. Grunnforholdene gjør det vanskelig å spunte for å forsterke grunnen. Det kan heller ikke sprenges. For å lage en tunnel gjennom løsmassene må vi "lage fjell" ved hjelp av betong og betongpeler. Dette gjør vi med jetpeling.

8. Hvorfor må Bane NOR arbeide i helger og når folk flest har fri?  

Dette er arbeid som bare kan gjøres når det ikke er trafikk i sporene, fordi færre reiser når de ikke skal på jobb – da rammer vi ikke like mange passasjerer, pendlere og sin tur deres arbeidsplasser. 

9. Hvorfor bygger Bane NOR nye dobbeltspor i Drammen? 

For å gjøre det mulig med flere tog i timen, bedre punktlighet og kapasitet på jernbanen, og for å gi flest mulig reisende mulighet til miljøvennlige transportmidler. I tillegg vil utbyggingen vår gjøre togavviklingen enklere i Drammen og gi alle som velger å reise med tog en enklere hverdag. Arealer der det idag er jernbane, vil med utbyggingen bli frigitt og kan bidra til mer byutvikling i Drammen.

10. Hvorfor må stasjonen bygges om? 

For å øke kapasiteten på Drammen stasjon skal de bygges en ekstra plattform. I tillegg har det hendt at trafikken har måttet stenge på grunn av flom. Derfor har NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) stilt krav om at stasjonsområdet må heves med 40 cm. Da kan vi unngå de problemene vi hadde på nyåret.

11. Hva gjør Bane NOR for å lette situasjonen for de nærmeste naboene? 

Vi varsler arbeidene vi skal gjøre i god tid, forklarer hvorfor vi må gjøre dette – og vi tilbyr alternativt oppholdssted til de som er spesielt utsatte – enten fordi vi må gjøre støyende arbeid på nattestid, eller fordi de er i helt spesielle situasjoner som gjør dem spesielt sårbare for støyen vi forårsaker. Vi har en egen nabokontaktlinje der naboer enten kan ringe (91326266), sende e-post (udk@banenor.no) eller be om mer informasjon – vi har også ulike SMS-tjenester slik at de er godt informert om hva vi gjør. Det virker ofte betryggende å vite hva som pågår. 

12. Vi er rammet av koronakrisen – hvorfor stanses ikke arbeidet nå som så mange må være hjemme?

Covid-19-epidemien har ført til sterke tiltak som endrer hverdagene våre. Liv, helse og sikkerhet kommer først i alt Bane NOR gjør, og Bane NOR tar situasjonen som har oppstått på største alvor.

Samtidig har vi som mål å holde aktivitetsnivået i våre prosjekter oppe og på den måten bidra til å holde den norske økonomien i gang. Dette gjelder også utbyggingen vi nå er i full gang med her i Drammen. Til tross for at våre leverandører og entreprenører gjør en fantastisk jobb, er det risiko for at korona-situasjonen kan føre til lavere fremdrift for utbyggingsprosjektene.  Enkelte aktiviteter kan bli endret i forhold til hva vi har varslet og informert om, med bakgrunn i ekstra utfordringer som følge av koronakrisen. Dette ber vi om forståelse for.

13. Hva ville skjedd om Bane NOR utsatte arbeidet, til folk flest er på jobb igjen? 

Utbyggingsprosjektet vårt, som nå er en av de største jernbanesatsingene i landet, ville tapt framdrift. Det ville ført til store forsinkelser i alle våre anlegg, og igjen blitt dyrt for samfunnet vårt.