Trår til når været truer togtrafikken

Rollen som værvakt ivaretas av medarbeidere fra Drift- og vedlikeholdsdivisjonen over hele landet. Dette er erfarne og betrodde medarbeidere som inngår i en egen turnus, og vi har møtt to av nestorene som begge har rundt førti års fartstid på jernbanen.

Sørlands- og Dovrebanen

Til daglig er Morgan Aamodt bas for linjepersonalet på Bryne, mens Bjørn Iversen er stasjonert på Otta som tilstandskontrollør for elektrofagene lavspenning og kontaktledning.

Begge har værvakt hver femte eller sjette uke, kombinert med rollen som fagleder jernbane. Sistnevnte innebærer å rykke ut som Bane NORs representant på skadestedet hvis det oppstår hendelser hvor nødetatene må tilkalles.

Morgan er værvakt for Sørlandsbanen mellom Audnedal og Stavanger, mens Bjørn følger opp Dovrebanen fra Eidsvoll til Hjerkinn, samt Raumabanen.

Erfaring og lagarbeid

– Nettverktøy har gjort oss flinkere til å gjøre vurderinger i forkant, men når uværet braker løs er lokalkunnskap og lagarbeid det aller viktigste. Vi må ut og se, og vi trenger å vite hvor og hva vi bør sjekke, sier Morgan Aamodt.

Ved sterk vind eller store nedbørsmengder holdes derfor utsatte punkter eller delstrekninger under særskilt nøye oppsyn.

– Jeg drar gjerne ut og gjør egne observasjoner, men på en lang strekning er jeg avhengig av hjelp fra gode kolleger. Selv om sola skinner i Stavanger, kan det snø på Snartemo, framholder Morgan.

– I tillegg får jeg informasjon fra lokførere og togledere, og ved behov ber jeg om hyppigere visitasjon av linjen. Av og til når beredskapen er forhøyet, kjører vi visitasjon foran hvert eneste tog, legger han til.

Lavere hastighet for alle tog er et annet mulig tiltak ved forhøyet beredskap. Så sent som i påsken, da det ble varslet orkan i kastene på Jæren under uværet Dave, ble hastigheten satt ned til 80 km/t. Dette reduserer risikoen for at togene river kontaktledningen for kjørestrømmen.

Fokus på flom

Mens Morgan følger opp en strekning på 179 km, har Bjørn Iversen godt over det dobbelte å holde styr på i Innlandet. Også han løfter fram samarbeidet med linjevakter og andre jernbanekolleger som alfa og omega for værvakta.

– Samtidig har vi et godt grunnlag gjennom hjelpemidler og prosedyrer som regulerer grenseverdier for nedbør og gjøremål på vakta, og vi har mulighet til å få hjelp hos meteorologer og andre eksperter. Ikke minst er Bane NORs egne hydrologer en viktig ressurs for oss, sier Bjørn.

Når det regner som verst, er det viktig å se lenger unna enn bare tett på sporet. Skader høyere opp i landskapet kan utløse skred og ras som treffer jernbanen, og her brukes blant annet droner som et godt hjelpemiddel.

Med det bratte sideterrenget har Gudbrandsdalen en sterk flomhistorikk. Storflommene i 1995, 2011, 2013 og sist under ekstremværet Hans i 2023 skapte store skader, og i etterkant er det gjort omfattende arbeid med flomsikring og overvannshåndtering.

Over hele landet gjør Bane NOR ulike forebyggende tiltak for å begrense virkningene av ekstreme værhendelser. For sin strekning på Sørlandsbanen nevner Morgan blant annet sikring i den rasutsatte Drangsdalen og rydding av trær som kan blåse inn mot kontaktledningen.

Sol og uvarslet regn

Morgan og Bjørn er enige om at lokale nedbørsvariasjoner med styrtregn som ikke fanges opp av prognosene, kanskje er den største utfordringen for værvaktene. Dette forekommer stadig oftere både på Jæren og i Innlandet.

I fjor under uværet Amy opplevde Morgan flom og utglidninger ved Vigrestad mens det var nesten tørt på Nærbø, og i september for to år siden stengte styrtregn og skred både veger og bane ved Fåvang i Gudbrandsdalen.

– Dette var et kraftig, konsentrert nedbørsbelte som kom inn vestfra og ikke var varslet. Vi har lært oss å være særlig oppmerksomme på slike byger, spesielt i tilknytning til lyn og torden om sommeren, sier Bjørn.

Men heller ikke på solfylte, varme sommerdager kan værvakta i Innlandet slappe av. Den kurverike banen hvor skinnetemperaturen kan variere med 70-80 grader fra vinterkulde til sommersol, innebærer en risiko for solslyng som krever tett oppfølging.

Viktig og meningsfylt

Uansett om det gjelder vind, nedbør, brøyting eller solslyng – en værvakt trenger erfaring og strekningskunnskap bygd opp over mange år. Rutinemessig erfaringsoverføring mellom alle som inngår i turnusen er derfor en prioritet.

 – Vi har faste møter hvor vi prepper hverandre, spesielt med tanke på å bygge opp kompetansen til de ferskeste av oss. Det er et stort ansvar og en viktig rolle, påpeker Bjørn.

Hvis gods- og persontrafikken stanses eller pålegges restriksjoner på grunn av værforholdene, får det vidtrekkende konsekvenser. Men med erfaring, lagspill, prognoser og instrukser som grunnlag, føler Bjørn seg likevel trygg på de beslutningene han tar.  

– Jeg føler ikke press fra togselskaper og transportører. Sikkerheten settes i høysetet, og det er veldig meningsfylt å kunne bidra, sier han.

Det samme sier Morgan Aamodt:

– Det er veldig gildt å ha vakt. Da får jeg brukt kunnskap og erfaring på en veldig god måte. Dette er en oppgave jeg trives veldig godt med, avslutter han.

Forstørr bildet

Skyv til venstre Skyv til høyre