Slik får vi komplekse prosjekter på skinner

I Drammen møtes Vestfoldbanen, Drammenbanen og Sørlandsbanen til ett av Norges største knutepunkter for tog. Her er Bane NOR nå i full gang med et av landets største jernbaneprosjekter.

Når vi snakker med en av prosjekteringslederne våre her, Thomas Aas, er ikke BIM-modeller noe vi kommer utenom. Han brenner for sitt fagområde, som er nettopp BIM.

Men hva er nå BIM?

– Raskt forklart er BIM en forkortelse for bygningsinformasjonsmodellering, og vi kan si at BIM er en digital modell av det vi skal bygge, sier Aas.

Han er ikke ukjent med at gamere kjenner igjen deler av modelleringen, dette har likhetstrekk med oppbygningen vi finner i spillteknologiens verden.

Mange fagområder involveres

– Hovedutfordringen er jo å holde trafikken i gang mens man bygger ny bane, sier han videre.

Når det skal graves, skinnelegges og lages elektrisk anlegg, og dette er kun noen av mange fag som er involvert, blir prosjektet svært komplekst. Det krever nytenkning.

– Arbeidet krever veldig mange faseomlegginger, hvor vi flytter sporene frem og tilbake underveis. Prosjektet er delt opp i fem hovedfaser med mange underfaser. Det betyr at vi skal koordinere bygging av alle fag på tvers av disse. BIM-modellen blir helt sentral for at dette går opp.

Heldigitale prosjekter

– Dette er det første prosjektet hvor vi går så i dybden på digitalisering. Vi har løsrevet oss nesten helt fra tegninger. All informasjon er innarbeidet i modellen vi har laget. Den kan stå alene. På den ene kontrakten har vi gått fra det som normalt ville vært noen tusen tegninger til rundt 150, i det som har blitt et mer eller mindre heldigitalt prosjekt, sier Aas.

Det er Norconsult som har hatt ansvaret for konkurranse- og arbeidsgrunnlaget for alle de store utførelsesentreprisene i prosjektet. Store entrepriser skaper normalt omfattende arbeid med mengdebeskrivelser. Tidligere har dette medført manuelle operasjoner og mengdeberegninger. Dette ønsket Bane NOR og Norconsult å gjøre noe med.

– I 2017 la vi en plan om at når vi skulle ut med grunnlaget som leveres i disse dager, skulle være «state of the art». Jeg har vært litt nervøs for at vi la listen for høyt, og Bane NOR var urolige for om vi kom til å skremme bort entreprenørene, men heldigvis har markedet tatt oss igjen, sier Thomas Angeltveit i Norconsult.

Automatiske beskrivelser

Angeltveit er disiplinleder og har jobbet med intercityprosjektet siden oppstart i 2014. Norconsult sitt datterselskap, Norconsult Informasjonssystemer, har utviklet tilleggsmoduler som knytter BIM-modellen og beskrivelsene sammen. Slik er det blitt utviklet nye rutiner som skaper mengdebeskrivelsen automatisk, basert på BIM-modellen.

Dette er gjort ved en såkalt ISY-beskrivelse, som er et verktøy for utarbeidelse av beskrivelse med prosessoppsett. For utbyggingen i Drammen er det valgt å bruke en versjon som kan lese modellfiler direkte inn i beskrivelsen.

Kan løfte hele bransjen

– Dette betyr at prosesser og mengder hentes direkte inn i beskrivelsen fra modellen, som igjen innebærer at ved en endring i modellen vil også prosesser og mengder oppdateres likt inn i beskrivelsen, forklarer Aas.

– Vi ville lage en modell som automatisk danner en beskrivelse av mengder og prosesser, slik at det i prinsippet skulle være umulig å få en mismatch. Dette har potensial til å løfte hele bransjen. Her kobler vi sammen informasjon som ikke har vært koblet før. Nå vi i dette prosjektet har beskrivelser som passerer 4000 sider sier det seg selv at vi måtte tenke litt nytt, sier Angeltveit.

Færre konflikter

Det har lenge vært en utfordring for bransjen at tegninger og modeller ikke henger sammen med beskrivelsen og mengdelister. Når noe som vises på tegningen ikke er med i beskrivelsen blir det ikke priset inn i prosjektet, som kan by på problemer og føre til rettstvister.

– Nå får vi bedre verktøy for å planlegge hvordan og i hvilken rekkefølge vi skal bygge, og en bedre plattform for byggherre til å kontrollere at alt som er prosjektert er gjennomførbart. Vi mener at dette er en veldig effektiv måte å jobbe på, fordi vi reduserer antall konflikter mellom de ulike fagene, og usikkerheter blir avdekket tidligere enn før. Dermed får vi færre overraskelser ute i felt, sier Thomas Aas i Bane NOR.

Unngår misforståelser

Tettere kobling mellom arbeidsbeskrivelse og kontrakt reduserer rom for misforståelser mellom byggherre og entreprenør.

– Det er mye å spare på å unngå uforutsette hendelser og redusere kostnader knyttet til ventetid og stopp i produksjonen. I dette prosjektet har vi brukt ISY-beskrivelse og ISY-lenker til å hente mengder direkte fra objekter i modellen. Det gir en mye sikrere plattform for å vise hvilke objekter som hører til hvilke prosesser og hva som skal prises til de ulike prosessene, sier Aas.

Modell-tog

I løpet av de siste ti årene har samferdselsbransjen gradvis innført mer modellbruk. Kontraktene som kommer fra Bane NOR setter stadig høyere krav for BIM-gjennomføring og BIM-kompetanse både på totalentrepriser og utførelsesentrepriser.

– Tilbakemeldingen fra entreprenøren på den pågående kontrakten er at dette er den rikeste modellen på attributtnivå* han har fått. Det gjør at han har et veldig godt grunnlag for å vurdere modelldatane når han skal planlegge arbeidet, sier Aas.

*Attributtnivå: Med Attributt mener vi en grunnegenskap/informasjon som er lagt på objektet. I byggeprosjektet i Drammen er objektene beriket med informasjon som tidligere lå i en tegning.

Åpenhet for nye ideer

Angeltveit trekker frem at dette er et samarbeid som har fungert svært godt takket være Bane NORs åpenhet for nye ideer, og muligheten for å teste løsningene underveis i utviklingen.

– Dette var jo helt nytt for alle parter. Derfor har det vært veldig nyttig at vi hele tiden har hatt mulighet til å jobbe i betaversjoner, og hatt jevnlige diskusjoner og feedback med utviklerne våre i Norconsult Informasjonssystemer. Samtidig har samarbeidet med Bane NOR vært veldig godt. De er åpne for nye ideer og det er imponerende hvilken endringsvilje de har vist i prosjektorganisasjonen sin, sier Angeltveit.

Artikkelen er basert på en reportasje i ISY Nytt, kundemagasinet til Norconstult Informasjonssystemer