Georadarmåling av stasjonen

Når Bane NOR planlegger sine prosjekter, så er det en ting som er svært viktig å hente inn informasjon om: Hva ligger under bakken? På Drammen stasjon har vi brukt georadar for å avdekke hva som ligger på lur.

Publisert: 8. juli 2019 klokken 09:47

Oppdatert: 8. juli 2019 klokken 09:49

Prosjektet Nytt dobbeltspor Drammen-Kobbervikdalen er del av den storstilte InterCity-utbyggingen på Østlandet. Prosjektet skal bygge nytt dobbeltspor i tunnel mellom Drammen stasjon og Skoger, samt oppgradere både Drammen og Gulskogen stasjoner.

Dette arbeidet vil innebære mye graving i bakken, og da dukker det opp et kjent problem. Bakken er full av rør, ledninger og kabler, og de skal vi helst ikke ødelegge. Kartlegging av hva som skjuler seg kan gjøres på flere måter, og mange steder er det enkleste rett og slett å grave.

Noen steder er det ikke fornuftig å grave, for eksempel på plattformer på stasjonen. Derfor har Bane NOR tatt i bruk teknologiske hjelpemidler.

- Veldig nøyaktig

- Georadar er et veldig nøyaktig verktøy for kartlegging av grunnen, forteller geofysiker Tobias Jokisch fra selskapet Terratec(åpnes i ny fane).
- Det gir dybdeinformasjon, slik at man kan avdekke ledninger og annen infrastruktur i bakken.

Georadar, eller Ground Penetrating Radar (GPR), sender radiobølger i om lag samme frekvens som mobiltelefoner, bare sterkere, ned i bakken. Signalene reflekteres i objekter, som rør og ledninger. Det er disse refleksjonene som brukes til å lage 3D-bilder av hva som ligger i grunnen.

- Man kan se på data fra alle retninger og i alle vinkler, sier Jokisch.
- I praksis er det egentlig en slags 3D-kube vi lager.

Teknologien er altså til stor nytte, og sparer Bane NOR for både arbeid og bekymringer. Men georadar er ikke ufeilbarlig, sier geofysikeren.

- Den har sine begrensninger. Hvis det for eksempel er leire i grunnen, så blir det vanskelig. Leire leder godt og demper radiosignalet, og da kan det være at georadaren bare klarer å lese 50-70 cm ned i bakken.

- Men det var heldigvis ikke noe problem da vi jobbet på Drammen stasjon. Der fikk vi gode bilder som avdekker eksisterende rør og kabler ned til 2m dybde.

Et eksempel på utsnitt fra georadarbildene. Her ser vi hva som ligger 90 cm under bakken. Man kan se linjer som er ledninger/kabelgater. Dette er bare et lite utsnitt, det endelige resultatet inneholder også ledninger som ligger høyere og lavere. Ill.: Terratec

På dette bildet er det lagt inn noen hjelpelinjer for å vise hvor ledningene ligger. Det er ellers det samme som bildet over. Foto: Terratec

Arkeologisk verktøy

Georadar er kanskje ikke en veldig velkjent teknologi, men har fått mer oppmerksomhet i det siste. Det skyldes ikke minst at georadar brukes i mange arkeologiske utgravninger.

- Vikingskipene som ble funnet i Halden i 2018 og Borre i 2019, ble oppdaget ved hjelp av georadar, sier Jokisch.
- Dessverre fant vi ingen skatter fra vikingtiden under arbeidene i Drammen.

Geofysikeren forteller at georadar på ingen måte er ny teknologi. Den ble først tatt i bruk for over hundre år siden, for å finne dybden til fjell under isbreer. På 70-tallet ble teknologien mye mer anvendbar, ikke minst til geoteknikk, sier han.

- Nå i 2019 har vi 3D og bredbånd, og georadaren er mer anvendbar enn noensinne, både for arkeologiske utgravinger og jernbaneutbygging, sier Tobias Jokisch.


Publisert: 8. juli 2019 klokken 09:47

Oppdatert: 8. juli 2019 klokken 09:49