Spørsmål og svar om Ny avgrening Østre linje

Dagens trasé for Østre linje skaper en flaskehals på Ski stasjon. Årsaken til flaskehalsen er at togene som kjører til og fra Østre linje krysser inn på sporene til regiontog på Vestre linje til og fra Moss, når de kjører til og fra Blixtunnelen og plattform. Slik beslaglegger Østre linje-togene mye kapasitet på Ski stasjon, og derfor er det nødvendig å flytte innkjøringen for Østre linje.

For å løse flaskehalsen flyttes sporet for regiontogene på Østre linje, til en avgrening/trasé som fører togene direkte til og fra Østfoldbanens vestre linje. Sporene krysser over hverandre like sør for Ski stasjon, og belegger dermed ikke kapasitet inne på stasjonen. Med en ny avgrening og påkobling for Østre linje vil det være mulig å kjøre flere tog på Østfoldbanen og Follobanen i fremtiden. I tillegg vil ny trasé muliggjøre at tog fra Østre linje kan fortsette å benytte Follobanen også i fremtiden.  

Gjennom å flytte avgreningen til Østre linje fra Ski stasjon til sør for Ski, kan vi kjøre flere tog via Ski stasjon, og vi vil vi få bedre punktlighet og økt driftsstabilitet på togene og stasjonen. Den nye avgreningen er dessuten et første trinn for å øke trafikken på Østre linje. Det er også et nødvendig tiltak for å kunne øke trafikken på Ski stasjon som det er planlagt at vi skal gjøre.

Bane NOR foreslår i reguleringsplanen å bygge et 5,2 km langt dobbeltspor fra Kråkstad til Ski som vil rute trafikken fra Østre linje direkte inn på Ski stasjons spor mot Blixtunnelen. Banen føres gjennom landskapet på fylling, i skjæring og på brukonstruksjoner. I det åpne landskapet mellom Kråkstad og Ski vil banen krysse fylkesveiene Løkenveien og Kråkstadveien. Veiene løftes over banen i nye brukonstruksjoner.

Det bygges også brukonstruksjoner der dobbeltsporet krysser Kråkstadelva og Engsbekken. Gjennom skogsområdet sør for Hagelund vil dobbeltsporet ligge i skjæring, det vil si at banen ligger lavere enn terrenget med fjellsider på hver side om banen. Den største konstruksjonen som er planlagt bygd er en ca. 620 m lang bru over Østensjøbekken og Åsveien, fra skogsområdet ved Hagelund til Nordre Kjølstad gård. Gjennom Kjølstadskogen går banen for det meste i skjæring, før sporene kobles på eksisterende dobbeltspor like sør for Finastadtunnelen sør for Ski stasjon.

Bane NOR har ferdigstilt en teknisk detaljplan, som har dannet grunnlag til en reguleringsplan. Reguleringsplanen ble sendt til førstegangsbehandling høsten 2023. Etter politisk behandling vil planen legges ut på offentlig høring, det kan skje anslagsvis sommer/høst 2024. Det er Kommunal- og distriksdepartementet som er planmyndighet og avgjør når det blir høring.

Når Bane NOR skal bygge ny veg og jernbane, må vi skaffe oss rettigheter til de arealer som blir midlertidig og permanent beslaglagt til bygging. Dette kalles grunnerverv.

Bane NOR tar direkte kontakt med alle som berøres av grunnerverv. Det gjelder alle som må avstå grunn og rettigheter til fremtidig bruk for vår virksomhet. Vi starter med informasjon vi om hva som skal skje og hvilke regler som gjelder.

Det er viktig at grunneier får nok veiledning fra oss, slik at de kan ivareta sine interesser. Vi tilstreber god kontakt med de som blir direkte berørt.

Det vanligste er at vi trenger arealer til midlertidig anleggsområde og permanent erverv av arealer til nye jernbaneanlegg. 

Les mer på nettsiden vår: Grunneiere og grunnerverv | Bane NOR

Den nye jernbanetraséen er planlagt i et verdifullt kulturlandskap. Dette jordbrukslandskapet har stor verdi kulturhistorisk, reint estetisk og som jordbruksareal. Landskapet er av Riksantikvaren vurdert som et verdifullt, nasjonalt kulturlandskap (KULA).

Bane NOR har søkt å avbøte og kompensere dette ved flere tiltak. Jernbanen blir lagt lavt i terrenget, og i planforslaget er det utredet en variant som ligger enda dypere på en del av strekningen. Større konstruksjoner som bruer vil bli søkt utformet med god, estetisk kvalitet. Det er gjort en omfattende kartlegging av arkeologi, og så langt som mulig er det søkt å unngå disse verdifulle funnene. Likevel har det ikke vært mulig å unngå alle funnene, og det vil bli gjennomført utgravinger i regi av Kulturhistorisk museum før anleggsarbeidet starter. Jordvernet blir søkt ivaretatt med et mål om null netto tap av dyrka mark, gjennom tilbakeføring av dagens Østre linje til dyrka mark og ved nydyrking.

Bergmassene som blir en del av prosjektet, er en viktig ressurs som vi ønsker å benytte oss av. Bergmassene vil bli brukt i fyllinger, frostsikrings- og forsterkningslag både til bane og veg. Gjenbruk av massene fører til mindre transport som både er kostnadsbesparende og bra for klima. Masser som ikke gjenbrukes i prosjektet vil bli brukt til permanent regulering av terrenget i masselagre.

Bane NOR har et mål om å redusere klimagassutslippene fra bygging av infrastruktur med 50 % innen 2030. For å jobbe mot dette målet har prosjektet utarbeidet et klimabudsjett som vi jobber med å optimalisere ytterligere. Konkrete tiltak vi vil benytte oss av er å gjenbruke masser, redusere bruk av materialer med stort klimaavtrykk som kalksement og betong, legge opp til minst mulig og kortest mulig massetransport, og benytte anleggsmaskiner som er fossilfrie eller gir lave utslipp. I tillegg har vi en stor klimagevinst av å ikke bygge togparkeringsanlegget som tidligere var planlagt. Dette sparer både areal, materialbruk og utslipp i anleggsperioden og etter at prosjektet er ferdig.

Bane NOR har som en del av konsekvensutredningen utarbeidet en egen rapport om støy. Denne er basert på retningslinjer utarbeidet av miljømyndighetene. Det er utarbeidet støykart som viser støy fra jernbane og vei når anlegget er ferdig bygd. Ingen boliger blir liggende i rød og gul sone for støy fra jernbanen, dette er soner som kan gi grunnlag for støydempende tiltak. Derimot vil to boliger langs Kråkstadveien bli utsatt for veitrafikkstøy, som følge av at veien blir løfta opp på bru. Dersom banen blir lagt lavere, og veibrua blir liggende tilsvarende lavere, vil denne støyen bli redusert.

Bane NOR vil beholde eksisterende støyskjermer på Halstadjordet sør for Folloveien, men de må flyttes ut for å gi plass til avgreningen av de to nye sporene.

Det er utarbeidet en matjordplan som gir føringer for hvordan matjorda skal graves av, lagres, tilbakeføres og flyttes. For arealer som blir varig tatt i bruk til ny jernbane, vil jorda primært bli brukt til tilbakeføring av dagens Østre linje til dyrka mark. Et ev. overskudd av matjord utover dette, planlegges brukt til jordforbedring av nydyrkingsarealer.

For arealer Bane NOR erverver midlertidig til anleggsområder, vil dyrka jorda bli gravd av og lagret, for så å bli tilbakeført etter at anleggsperioden er over.

Bane NOR har kartlagt jordkvaliteten i planområdet, dels ved prøvetaking av jorda. Det er tatt prøver for å undersøke om det er potetcystenematode (PCN). Floghavre er en annen, og kanskje større utfordring i planområdet. Forekomst av denne setter store begrensninger på jordflytting på tvers av eiendommene.

Bane NOR har et mål om null nettotap av dyrka mark, og prosjektet har derfor stort søkelys på kompensasjon av matjord. For å oppnå null nettotap er det planlagt reetablering av dyrka mark på eksisterende linje. Vi vurderer også mulighet for nydyrking av egnede områder i samarbeid med interesserte grunneiere.

Eksisterende linje skal, etter at det nye dobbeltsporet tas i bruk, reetableres til dyrka mark som kompensasjon for arealbeslaget for den nye banen. Bane NOR har også etablert en tilskuddsordning for nydyrking til grunneiere som etablerer nydyrking. Det er flere arealer i området som er egnet til nydyrking og det er prosjektets ambisjon å kompensere tapt matjordsareal slik at det blir et null nettotap.

Bane NOR har i forbindelse med dette prosjektet opprettet en tilskuddordning for nydyrking. Ordningen legger til rette for at grunneiere i og nær planområdet som ønsker å nydyrke matjord, kan søke om midler til dette. Det tildeles 30.000,- per dekar areal. Formålet med ordningen er å stimulere til nydyrking, som igjen kan føre til at vi kan unngå et nettotap av matjord som følge av nye trasé for Østre linje mellom Kråkstad og Ski.

Høringsinnspill sendes skriftlig til Bane NOR i høringsperioden. Innspillene merkes med saksnummer og kan sendes per epost eller brev. Høring og offentlig ettersyn skal sikre at alle berørte får mulighet til å gi merknader til planforslaget. I den anledning kan alle som ønsker, gi skriftlige innspill til planforslaget. 

I en statlig arealplanprosess er kommunen et høringsorgan. Det betyr at kommunen får utkastet til reguleringsplan på høring, slik andre aktører som for eksempel statsforvalteren. Normalt vil høringsuttalelsen bli vedtatt i kommunestyret.

Prosjektet har for øvrig tett dialog med kommunen gjennom hele planfasen, for å forankre planene og sikre at lokale myndigheter har god kunnskap om prosjektet og prosessen.

Det er bare unntaksvis at staten overtar myndigheten til å behandle og vedta arealplaner fra kommunene. I arbeidet med planene for Ny avgreining Østre linje ønsket Ås og daværende Ski kommune at det kun skulle bli utredet en lav linje som ikke ville beslaglegge dyrka mark. Det ville i så tilfelle blitt en bane som lå i kulvert og tunnel under bakken. Det ble vurdert som en ikke forsvarlig løsning, gitt de økonomiske rammene og de tekniske fravikene en slik løsning ville innebært. 

Bane NOR ønsket å utrede sitt foretrukne alternativ, en linje som gikk i dagen. På dette grunnlaget ba Bane NOR Samferdselsdepartementet om at prosjektet skulle bli behandlet som en statlig arealplan, for å sikre at Bane NORs alternativ ble utredet. Dette sluttet Samferdselsdepartementet seg til, og deretter vedtok Kommunal- og moderniseringsdepartementet statlig planprosess. Det er staten ved Kommunalministeren som har myndighet til å vedta planen.

Bane NOR kan ikke si med sikkerhet når planen blir lagt ut for offentlig ettersyn. Vi forventer at det kan skje sommer/høst 2024, det avhenger av den politiske behandlingstiden.

Ja, Bane NOR vil ha åpne kontordager og invitere til møter i forbindelse med høring av planen, slik at det er mulig å møte prosjektet. Prosjektet kan kontaktes også utenom høringsperioden. Link til kontaktinformasjon: Ny avgreining Østre linje | Bane NOR

Den nye avgreningen for Østre linje fra Ski stasjon er et første, nødvendig trinn for å kunne øke trafikken på Østre linje i fremtiden. Gjennom å løse opp flaskehalsen på Ski stasjon vil det være mulig å øke trafikken gjennom stasjonen på flere banestrekninger; Vestre og Østre linje, Østfoldbanen samt Follobanen. Kjøretiden fra Indre Østfold til Ski, og videre mot Oslo, vil ikke påvirkes av tiltaket, men tiltaket er nødvendig for at tog fra Indre Østfold skal kunne fortsette å benytte Follobanen.

Bane NOR har flere plasser for togparkering rundt om på Østlandet. Toglinjenes start- og endestasjon, togtypene og rutetilbudet avgjør hvilke tog som parkeres hvor. Togparkeringsplassene som tidligere var planlagt i forbindelse med dette prosjektet er i stor grad erstattet ved å bygge om og utnytte de eksisterende områdene i Oslo på en bedre måte.

Det kan bli aktuelt å kjøre godstog på Østre linje i fremtiden. Østre linje er en parallell bane til Vestre linje, og det være en fordel for godstrafikken om banene kan avlaste hverandre ved for eksempel arbeid på sporet. Infrastrukturen på Østre linje begrenser kjøring av godstog i dag. Blant annet begrenser underbygningen, det vil si ballasten under skinnene, hvor tunge togene kan være, og korte kryssingsspor begrenser og lengden på togene.

Det er vedtatt av Stortinget at tog fra Indre Østfold skal få ta del av kjøretidsbesparelsen til Oslo gjennom å kjøre Follobanen.

Follobanen trafikkeres av regiontog som kjører dirkete Oslo-Ski, mens Østfoldbanen trafikkeres av lokaltog som stopper på alle stasjoner. Godstog kjører også Østfoldbanen for å ikke forstyrre de raskere regiontogene på Follobanen. Dersom togene fra Indre Østfold skulle kjøre Østfoldbanen istedet for Follobanen, ville kjøretiden økt betraktelig sammenlignet med kjøretiden som var før Follobanen åpnet.  Hvis R22 fra Indre Østfold kjører på Østfoldbanen mellom Ski og Oslo vil reisetiden øke med 23 minutter sammenlignet med dagens reisetid, der toget kjører gjennom Blixtunnelen.

Ta gjerne kontakt med oss på telefon eller epost. Du finner vår kontaktinformasjon ved å skrolle ned på prosjektet hjemmeside: Ny avgreining Østre linje | Bane NOR