Spørsmål og svar om Brynsbakken

Her kan du lese en oppsummering av historikken i Brynsbakken-prosjektet . 

Planvedtaket fra sist runde ble opphevet av Statsforvalteren i Oslo og Viken på grunn av manglende utredninger av alternativer med lokk, ikke på grunn av at det var mangler ved det vedtatte alternativet. Bane NOR ønsker derfor å fremme dette alternativet på nytt. Som en del av planarbeidet skal Bane NOR gjennomføre tilstrekkelig med utredninger, blant annet av alternativer med lokk og Bane NOR planlegger å legge frem flere ulike planalternativer til offentlig ettersyn.  

Bane NOR foreslår å utrede ulike lengder på lokk over Hovedbanen. Bane NOR vil arrangere et verksted for naboer, velforeninger og andre interessenter for å få innspill til hvilke lokkløsninger som skal ses på.

Bane NOR ser på alle mulige tiltak som kan gi kostnadsreduksjon for prosjektet. Eksempler på mulige tiltak er å endre materialer på bruer eller redusere lengden på bruer. Det kan også være elementer som kan tas ut eller gjøres om slik at kostnaden kan bli lavere, for eksempel om et trappeanlegg kan endres til en grusvei. Bane NOR vurderer også jernbanetekniske installasjoner og om noen av disse kan forenkles eller tas ut samtidig som anleggets funksjon opprettholdes.

Hvis Brynsbakken skal bygges ut, vil det være nødvendig å rive eller flytte bebyggelsen som ligger på Hylla. På Hylla har Bane NOR tilbudt de grunneierne som ønsker det en mulighet til å selge husene sine. Da kan de flytte til en annen bolig og dermed slippe på vente på at det foreligger en vedtatt reguleringsplan, med den usikkerheten det medfører. Alle avtaler Bane NOR inngår med den enkelte grunneier på Hylla er basert på frivillige avtaler.

Bane NOR vil gjennomføre en del undersøkelser i husene mens de står tomme. Bane NOR skal blant annet undersøke teknisk tilstand for å vite mer om husene tåler en flytting, hvordan de eventuelt kan flyttes og hvor godt kulturminneverdiene er bevart i de ulike husene. Når undersøkelsene er gjennomført, vil Bane NOR vurdere om det hensiktsmessig å leie ut husene mens planprosessen pågår. 

Oslo kommune som planmyndighet har ansvar for å ivareta befolkningens interesser i planarbeidet. Bane NOR har dialog med Plan- og bygningsetaten om hvilke temaer som skal konsekvensutredes som en del av planarbeidet. 

Bane NOR vil arrangere åpne informasjons- og dialogmøter, både ved høring av planprogram/varsel om planoppstart og ved offentlig ettersyn av planforslaget. I tillegg har Bane NOR lagt opp til flere medvirkningsaktiviteter underveis i utarbeidelsen i planforslaget, som åpen kontordag og verksted. Med åpen kontordag menes at sentrale prosjektmedarbeidere er tilgjengelige på ettermiddagstid i et egnet lokale, og at de som ønsker det kan komme innom og snakke om prosjektet, få se hva Bane NOR jobber med og gi direkte innspill til arbeidet. Bane NOR vil i tillegg arrangere et verksted for å få konkrete innspill til lokkløsninger. På et slikt verksted vil Bane NOR legge opp til gruppearbeid der de som deltar skisserer forslag til løsninger, enten på papirkart eller via digital kartløsning, som tas med inn i det videre arbeidet med løsningene. Bane NOR har et særlig ansvar for å ivareta barn og unges interesser i planarbeidet, og vil involvere Vålerenga skole og FAU underveis i planarbeidet. Bane NOR har foreslått at denne involveringen skjer gjennom egne møter.  Datoer for informasjons- og dialogmøter, verksted og åpen kontordag vil bli lagt ut på prosjektsiden, annonsert i lokalaviser og sendt ut på nyhetsbrev.  

På banenor.no finner du mer informasjon om hvordan du kan gi innspill.  

Plan- og bygningsloven fastsetter krav til medvirkning i planprosesser. Bane NOR følger disse kravene, og legger som regel opp til flere medvirkningsaktiviteter i løpet av planprosessen. 
Bane NOR utvikler planprosjekter ut ifra rammer som er gitt av Regjeringen, Stortinget og Jernbanedirektoratet. Rammene sier noe om hva Bane NOR skal oppnå innenfor en gitt tid og kostnad. Underveis i planprosessen samarbeider Bane NOR med kommunens administrasjon, fagmyndigheter og lokalmiljøet og andre som engasjerer seg i prosjektet. Kommunens politikere behandler og vedtar planen, mens det er Stortinget som til slutt bestemmer om prosjektet skal bygges. Mindre drift- og vedlikeholdsprosjekter følger ikke nødvendigvis denne prosessen, spesielt hvis utbyggingen skal skje inne på det som allerede er jernbanens område. Felles for alle Bane NORs prosjekter er et ønske om å gi god informasjon til de som bor i nærområdet. Informasjon gis først og fremst på Bane NORs nettsider. I de fleste prosjekter inviterer Bane NOR også til åpne møter og kontordager. Det er alltid mulig å stille spørsmål til Bane NORs kundesenter. 
 
I prosjektet Retningsdrift Brynsbakken vil Bane NOR arrangere åpne informasjons- og dialogmøter både ved høring av planprogram/varsel om planoppstart og ved offentlig ettersyn av planforslaget. I tillegg har Bane NOR lagt opp til flere medvirkningsaktiviteter underveis i utarbeidelsen i planforslaget, som åpen kontordag og verksted. Med åpen kontordag menes at sentrale prosjektmedarbeidere er tilgjengelige på ettermiddagstid i et egnet lokale, og at de som ønsker det kan komme innom og snakke om prosjektet, få se hva Bane NOR jobber med og gi direkte innspill til arbeidet. 

På banenor.no kan du lese mer om hvordan vi planlegger ny jernbane . 

Utbygging av Brynsbakken inngår i en pakke med flere tiltak som gir økt togkapasitet; Effektpakke E15 - Flere tog i Oslo-navet. I 2030 skal ny rutemodell innføres, det vil si at det skal kjøres flere tog i systemet. Utbygging av Brynsbakken vil bidra til økt togkapasitet, uavhengig av om Oslotunnelen blir bygget eller ikke.  

Flytoget har i dag ca. seks millioner passasjerer årlig. Størstedelen av passasjerene er på strekningen mellom Oslo S og Gardermoen. Dersom det skulle bli bestemt at Flytoget skal ta med “vanlige passasjerer”, vil det likevel være behov for bygging av Brynsbakken. Utbygging av Brynsbakken inngår i en pakke med flere tiltak som gir økt togkapasitet. 

Konseptvalgutredningen (forkortes KVU) var en overordnet utredning for transport både på vei og bane og ble levert i 2016. Banedelen av KVUen var for hele strekningen fra Oslo til Moelv. KVUen vurderte flere løsninger med sammenkobling av Dovrebanen og Gjøvikbanen ved Moelv. Kvalitetssikringen (KS1) anbefalte ingen av alternativene. Det er ikke tatt noen beslutning i Regjeringen, og Bane NOR kan ikke gå videre med alternativene før det er tatt en beslutning.

Togtunnel under Gamlebyen ble konsekvensutredet i 2002. Utredningen ble forelagt Stortinget og lagt vekk. Bane NOR (Jernbaneverket) fikk i 2014 i oppdrag å se på måter å løse de trafikale utfordringene med dagens sporløsning. Denne løsningen ble videreført i konseptvalgutredning (KVU) Oslonavet. Der trekkes en ombygging av sporene i Brynsbakken opp som et relativt lite omfattende tiltak med god effekt, og dette konseptet er videreført i blant annet Nasjonal transportplan.  
 
Oppdraget som Bane NOR skal løse i denne saken er å finne tiltakene som er nødvendig for å kunne levere togtilbudet som ligger i Effektpakke E15 - Flere tog i Oslo-navet. Bane NOR mener at det ikke ville være riktig å utrede tunnel som et alternativ i denne konkrete plansaken. Statsforvalteren i Oslo og Viken skriver i sin klageavgjørelse i behandling av klage på vedtak av reguleringsplan for Retningsdrift Brynsbakken:  
 
"I denne konkrete saken, kan vi heller ikke se at det foreligger spesielle forhold som taler for at en alternativ løsning på togtrafikken i Oslo (og dermed også store deler av resten av landet) skal løses på reguleringsplannivå. Hvis det er politisk ønskelig å foreta en markant endring av togtrafikken, antar vi at dette vil være spørsmål som må løftes opp på et høyere nivå. Vår vurdering er derfor at det ikke kan kreves utredning av et helt nytt togsystem i Oslo i denne saken, for eksempel ved å flytte all togtrafikken i tunnel under byen eller ved å legge om toglinjene slik at det ikke gikk tog langs Brynsbakken. Anførsler om dette, kan etter vårt syn ikke føre frem."    
 
Bane NORs tidligere vurderinger av en ny tunnel under Gamlebyen viser at tunnelen vil være svært kostbar og medføre store inngrep i bebyggelse og kulturminner, uten at den gir noen ekstra positive effekter for togtrafikken, og at dette ikke er et realistisk alternativ for å løse denne oppgaven. 

Vi vurderer støy i tråd med føringer i Retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen (T-1442). Bane NOR vil blant annet beregne hvordan støysituasjonen vil endre seg når prosjektet er ferdig bygget, hvordan anleggsstøyen kan bli, og vurdere om det er noen tiltak som er aktuelle å gjennomføre for å redusere støy.  

På regjeringen.no finner du Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (åpnes i ny fane) . 

Bane NOR har avgrenset et planområde som er større enn det arealet som faktisk blir berørt av prosjektet. Planområdet strekker seg fra St. Hallvards bru til Etterstad. Bane NOR følger Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442), og denne definerer hva som skal utredes i reguleringsplanarbeidet. 

På regjeringen.no finner du Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (åpnes i ny fane) .