Arkeologiske funn fra før Kristus

Da arkeologene fra Kulturhistorisk museum startet utgravningene mellom Stange og Åkersvika i sommer, håpet de å finne forhistoriske gårdstun med kokegroper, rester av gårdsbygninger, mulige gravrøyser og massive koksteinslag. Forventningene ble innfridd og mer til.

På jordene ved Müsli/Hverven fant arkeologene spor etter seks ovner som ble benyttet til jernmalmutvinning og som trolig stammer fra tidsperioden førromersk jernalder, de siste 500 år før vår tidsregnings begynnelse. Slike funn er også gjort tidligere andre steder rundt Mjøsa, men det var ikke ventet å finne spor etter utvinning av jernmalm fra så langt tilbake i tid i dette området.

Det er også helt uventet funnet dekorert keramikk som trolig er fra 200-500 år etter Kristus. Dette ble oppdaget på 1,3 meters dybde under matjordslaget på Næsten gård.

-  Store samferdselsprosjekter, slik som på dette, gir arkeologene en unik innsikt i hva som ligger bevart under matjorda over store områder. Dette gjør det mulig å sammenligne de arkeologiske sporene fra fortidens aktiviteter på tvers av store avstander, og slik få vi mer kunnskap om jernalderlivet i Stange-traktene, sier arkeolog og prosjektleder for utgravningene Jessica Leigh McGraw.

Kunnskap om husdyr og kosthold i romertidens Stange

Blant små steinpakninger og kokegroper er det på strekningen mellom Stangebyen og Åkersvika avdekket flater som tilsynelatende er blitt ryddet for stein. Her er det også bevart kulturlag med ubrente dyrebein fra svin, storfe og sauer, slagg og keramikkbiter.

Det er også funnet spor etter forhistorisk dyrkning i form av en åkerrein i bunn av en skråning. Funnene gir en unik mulighet til å belyse hvilke husdyr som ble holdt på gårdene. De gir også kunnskap om kostholdet i romertidens Stange.

-  På Guåker og Næsten gård alene, ble det avdekket nær 500 kokegroper som viser at det har vært en samlingsplass med folkefester og etegilde her i jernalderen, forteller Jessica Leigh McGraw.

Hus og gravrøys

Det ble funnet rester etter et treskipet langhus med en lengde på 16 meter og en bredde på 4,2 meter på gården Skjerden Østre. I jernalderen (500 f.Kr.-1050 e.Kr.) og i bronsealderen (1700–500 f.Kr.) var byggeskikken grindkonstruksjon. Det vil si at husets bærende elementer besto av grinder i tre. Grindene har båret taket og dette ble igjen holdt oppe av trestolper gravd ned i undergrunnen. Selve huset er aldri bevart. Det er husets avtrykk i form av stolpenedgravningen arkeologene fant spor etter når matjorden ble fjernet. Man har kjennskap til både en-, to,- og treskipede langhus. En- og toskipede er av de eldste hustypene. Treskipede langhus kan dateres til jernalderen.  

Det ble også funnet spor etter et 22 meter langt stolpehus på gården Næsten. Her ble det også funnet en liten jernkniv som kan dateres til vikingtid.

-  Tykke dyrkningslag i området, med funn av dekorert keramikk og kokegroper i ulike nivåer, viser at jorda har vært intensivt dyrket i lange perioder og at det på Guåker og Næsten har bodd folk i flere tusen år, sier arkeologen entusiastisk.

Det er også gjort funn av en bøylespenne fra romertiden og en konisk spenne fra merovingertid (550-800 etter Kristus) i matjorden. Det viser at det har vært aktivitet i området i begge tidsperiodene. Lignende bøylespenner er tidligere også funnet i området. Med funn av en sjelden type smykkenål i messing fra sen romertid/tidlig folkevandringstid, ca. 400-500 etter Kristus, viser at menneskene som har holdt til her har hatt tilgang til flotte smykker og gjenstander med status.

På Müsli ble det også undersøkt en gravrøys i nærheten av tre ruvende gravhauger. Gravrøysen som ble undersøkt var ca. seks meter i diameter. I røysa ble det funnet både ubrente dyrebeinsknokler, brente beinfragment og flere keramikkskår. I kanten av gravrøysen lå det også flere kokegroper, og enkelte av disse kan være fra ritualer forbundet med begravelsen.

Brukt i undervisningen på Steinerskolen

Da arkeologene jobbet i området ved Tokstad, inngikk de et samarbeid med Steinerskolen. Sammen utarbeidet de et undervisningsopplegg der skolens elever fikk besøke de pågående utgravningene, lage rapporter og tegne gjenstandsfunn.

-  De fikk også lære mer om mat- og kosthold i jernalderen. Mot slutten av den arkeologiske undersøkelsen fikk de også være med å grave litt i jorda, sier McGraw avslutningsvis.

Bakgrunn

Inntil 20 arkeologer fra Kulturhistorisk museum har i perioden fra mai til ut september 2021 undersøkt bosetningsspor fra bronsealder (1700-500 f.Kr.), jernalder (500 f.Kr.-1050 e.Kr) og middelalder (1050-1500 e.Kr.) i form av gårdstun, dyrkingsspor, potensielle gravminner og kokegropfelt i områdene rund Müsli/Hverven, Guåker/Næsten, Skjerden Østre, Tokstad og Åkersvika i Stange kommune sør for Hamar.

I tiden fremover blir det mye analysearbeid, noe som fører utgravningsresultatene inn i en ny dimensjon og arkeologene vil få mer kunnskap om det de har gravd ut.