Bidrag til Mjøsbygdenes rike kulturhistorie

Den 1. juni ble gravemaskinenes første skuffetak satt i jorda på Guåker/Næsten. Dette er ett av fem delområder hvor det skal foregå arkeologiske utgravninger denne sommeren og tidlig høst.

Feltarbeidet utføres av 20 arkeologer fra Kulturhistorisk museum i løpet av 16 uker. Langsmed jernbanens nye dobbeltspor skal det undersøkes store mengder med ulike kulturminner, fra kokegroper til rester av gårdsbygninger, mulige gravrøyser og massive koksteinslag. Foruten Guåker/Næsten, befinner undersøkelsesområdene seg på Skjerden Østre, Müsli/Hverven, Tokstad og Åkersvika.

-  Vi bruker store gravemaskiner til å fjerne matjorda før undergrunnen saumfares og «renses» med krafse. Det er sjelden tid til børster og pirk når det gjelder arkeologiske undersøkelser av slike store områder i dyrka mark, sier arkeolog og prosjektleder Jessica Leigh McGraw ved Kulturhistorisk museum.

Området har 500-2500 år gamle kulturminner

Mange tonn med matjord har i hundrevis av år beskyttet 500-2500 år gamle kulturminner. En del logistikk inngår i planleggingen av det vi arkeologer kaller for flateavdekking, hvor matjordslaget fjernes for så å undersøke undergrunnen og de dypere nivåene for bevarte kulturminner. Innlandet fylkeskommune har i samarbeid med NIKU vært i front og gjort forundersøkelser. Foruten maskinell sjakting har også store områder blitt kartlagt med georadar, så vi har et godt grunnlag for hva vi forventer å finne i de ulike områdene før vi går i gang med utgravningene.

-  Det skal gjøres store inngrep i Stange- og Ottestad-landskapet.. Hensyn til best mulig jordvern må tas samtidig som det arkeologisk faglige ivaretas. Vårt formål er å fremheve Mjøsbygdenes rike kulturhistorie og de arkeologiske undersøkelsene blir et viktig bidrag til dette. Viten og kunnskapsproduksjon om forhistorien er sentralt i vårt arbeid og vi ønsker naturligvis å videreformidle kunnskapen bredt, både lokalt og regionalt, sier Jessica Leigh McGraw.

Forventer å finne forhistoriske gårdstun og kanskje gravminner fra bronsealder/jernalder

Gjennom de arkeologiske utgravningene de neste 12 ukene forventer Leigh McGraw både å finne og undersøke deler av forhistoriske gårdstun samt store mengder kokegroper og kokstein- og bryggesteinslag. I tillegg har de allerede avdekket stolpehull i flere områder, som forteller oss at det her har stått gårdsbygninger med grindkonstruksjoner med jordgravde stolper – en byggeskikk fra jernalderen som opphørte i overgang til middelalderen. Små steinrøyser og steinpakninger har blitt avdekket på flere av utgravningsområdene og det er ikke usannsynlig at dette kan være gravminner fra bronsealder/jernalder.

Etter at matjordslaget har blitt fjernet med gravemaskiner, går arbeidet over i en ny fase med manuelle undersøkelser. Arkeologer tar da fatt med spaden og graveskje. Dette innebærer å grave ut kulturminnene gjennom sjakter og snitt, dokumentere profil og bevaringsgrad og uttak av naturvitenskapelige prøver.

-  På mange måter er selve feltarbeidet, prosessen der kulturminnene graves ut, kun begynnelsen på en kunnskapsproduksjon som tiltar og øker i takt med prøvesvarene vi får fra analysene, behandling av gjenstandsfunn og sammenfatning av dokumentasjon og tolkninger. Arkeologi kan slik sammenlignes med et puslespill som tilføres nye brikker kontinuerlig. Resultatene fra utgravningen i Stange vil bli et verdifullt bidrag til Mjøsbygdenes rike kulturhistorie, forteller Jessica oss avslutningsvis.