Megakran fra Danmark på vei

En megakran fra Danmark skal løfte elementene til Randklev bru opp av elva. Kranen kommer på 81 lastebiler.

  • Ekstremværet Hans
  • Nyheter og aktuelt
  • Prosjektnyheter
  • Gjenoppbygging av Randklev bru

Publisert: 19. september 2023 klokken 15:49

Oppdatert: 29. september 2023 klokken 16:12

Skinnegang på en bru som går ned i en elv.

Randklev bru - slik den ser ut etter ekstremværet "Hans". Foto: Espen Nicolaysen, Bane NOR

Oppdatering 29. september:

Vi har behov for en stor kran med lang løftearm for å hente bruelementene opp av Gudbrandsdalslågen. Vi har leid en kran fra Danmark som kan løfte 1300 tonn. Kranen som skal benyttes er en Liebherr LR 11350. 

Kranen blir delt opp, fraktet til Ringebu på 81 lastebilder og montert på land ved elva. Bilene med kranen kommer, slik det ser ut nå, i slutten av uke 41. Deretter skal kranen monteres. Hvis alt går etter planen løfter vi bruelementene på land i uke 43.

Vi har installert et webkamera på riggområdet ved bru. Her kan du følge status for forberedelsene til å løfte bruelemtene på land. (åpnes i ny fane)

Resten av artikkelen ble publisert 19. september:

Jobber videre med to alternativer for bru

Vi har vurdert flere muligheter for å etablere ny bruløsning for Randklev bru, og noen av alternativene er nå mindre aktuelle. Vi jobber videre med to alternativer i dagens jernbanetrase. Det raskeste og mest bærekraftige er om vi kan gjenbruke bruelementene som ligger i elva. Det andre alternativet er å anskaffe en helt ny bru.

Som vi har informert om tidligere, så må vi få bruelementene på land for å undersøke dem, før vi kjenner det endelige skadeomfanget, og kan vurdere om bruelementene kan gjenbrukes. Vi skal løfte ut elementene fra elva så raskt det lar seg gjøre. 

– Når vi har undersøkt bruelementene for eventuelle skader vil vi vurdere om vi kan gjenbruke dem i ny bruløsning. Hvis vi kan bruke elementene igjen, bygge opp et nytt fundament og løfte bruelementene på plass igjen vil det ta kortere tid før vi kan gjenåpne Dovrebanen for gjennomgående trafikk enn om vi må bygge helt ny bru, sier konstituert konsernsjef i Bane NOR, Henning Bråtebæk. 

Begynner å sikre brufundamentene til uka

Våre undersøkelser har vist at fundamentene til både jernbanebrua og veibrua er betydelig undergravd og må stabiliseres. I neste uke begynner vi med nødvendig utfylling i elva for å stabilisere brufundamentene. Vi må få på plass nødvendig tillatelse fra NVE for å kunne jobbe med dette i elva.

Vi må i tillegg sikre at kranen som skal benyttes til å løfte bruelementene ut av elva kan stå trygt og støtt. Så fort vi har sikret fundamentene til bruene og fått på plass kranen, så er vi klare for å løfte bruelementene ut av elva.   

Vi har etablert et riggområde for anleggsmaskiner og utstyr og en anleggsvei. Vi har også lagt masser på det stedet der vi skal legge bruelementene når vi har heist dem opp på land. De vil bli heist på land på sør- østsiden av Randklev bru. Slik det ser ut nå vil løfteoperasjonen trolig skje i uke  43. 

– Vi har ikke observert store skader på bruelementene der de ligger i elva, og er nå optimistiske med tanke på å kunne gjenbruke dem, sier Bråtebæk.

Flere gule maskiner står parkert inne på et område som er inngjerdet og omkranset av trær.

Vi har laget et riggområde for maskiner og utstyr. Foto: Espen Nicolaysen, Bane NOR

Veibrua ved siden av mindre aktuell

Som ett av flere alternativer for ny bruløsning over Gudbrandsdalslågen har vi sett på om vi kan bruke veibrua ved siden av som jernbanebru. Veibrua var jernbanebru før Randklev bru ble bygget i 1957.

Vi har vurdert å bytte ut veidekket med skinner slik at vi kan kjøre tog over veibrua samt å bytte ut veibrua med en midlertidig jernbanebru, men beholde fundamentene. Foreløpige undersøkelser av veibrua viser at den trolig ikke kan brukes som jernbanebru.

Analysen av ekkoloddundersøkelsene har avdekket at også undergravingen av fundamentene til veibru er store. De beregningene vi i tillegg har gjennomført viser at veibrua er helt i grenseland for å tåle dagens jernbanetrafikk. Begge disse faktorene gjør at vi nå anser denne løsningen som mindre aktuell.

Det vil kreves såpass omfattende sikringsarbeider for å kunne bruke veibrua til jernbane, at det ikke er mulig å få opp denne løsningen særlig raskere enn reparasjon av dagens jernbanebru.

– Derfor ser vi det heller ikke som aktuelt å bytte ut veibrua med en midlertidig jernbanebru. Vi har nylig lokalisert en mulig reservebru i Tyskland, men denne løsningen er altså mindre aktuell fordi sikring av fundamentene vil være like tidkrevende for både Randklev bru og veibrua, sier Bråtebæk. 

En gravemaskin jobber med å jevne ut terrenget langs en vei.

Vi etablerer et område på sør-østsiden av Randklev bru der vi legger på masser. Her skal bruelementene undersøkes når de er heist på land. Foto: Espen Nicolaysen, Bane NOR

Forbereder hasteanskaffelse

Det andre alternativet, som er et av de to vi nå mener er mest aktuelle, er å anskaffe en helt ny bru. Vi vil jobbe parallelt med de to alternativene for ny bruløsning fremover.

Vi er godt i gang med konkurransegrunnlaget for prosjektering av ny bru, og nærmer oss å få det klart for utsendelse. 

Her er vi avhengig av å samarbeide med entreprenør- og rådgiverbransjen fra tidlig fase, for å legge til rette for bærekraftige og innovative løsninger, og ikke minst en best mulig prosjektgjennomføring.

Det innebærer et tett samarbeid mellom Bane NOR og entreprenøren, som skal kunne påvirke hvilke løsninger som blir valgt, hva som bygges når og hvordan det skal bygges. Bane NOR ønsker at dette skal skje raskt, og legger derfor opp til et enkelt og lite arbeidskrevende tilbudsarbeid for entreprenøren. 

Vi må sikre at vi i en konkurranse ikke ekskluderer bort gode løsninger med konkurranseformene våre. Vi ønsker en konkurranse som ikke bare er rask, men som også favner den beste leverandøren og løsningen. Det er viktig for oss. 

– Målet er klart; å raskest mulig få på plass en ny jernbanebru slik at person- og godstransporten kan gjenopptas og skadevirkningene for samfunnet minimeres, sier Henning Bråtebæk.


Publisert: 19. september 2023 klokken 15:49

Oppdatert: 29. september 2023 klokken 16:12