Vinter på jernbanen: Store utfordringar, maskiner og innsats

Storm, ras, og tunge snøfall stiller tøffe krav til vinterdrift på jernbanen. Døgnet rundt er me klare til å rykkja ut for å rydda snø og is.

Nymåkte jernbaneskinner over Saltfjellet

Foto: Simen Slette Sunde

Tekst: Marianne Henriksen og Simen Slette Sunde. Grafisk utforming: Cecilie Berglund Gjørtz. Ønskjer du fleire slike saker? Tips oss gjerne om kva du vil lesa meir om.

Vinteren kan vera ei krevjande tid for passasjerane, togselskapa og oss som skal halda jernbanen open.

Våre spor går over Hardangervidda, kryssar Saltfjellet, passerer Dovre, går langs kystlandskap, og gjennom det snørike, kalde innlandet.

Samtidig er 1100 tog kvar dag innom Oslo S.

Så store trafikkmengder slit ned infrastrukturen. Det gir anlegga våre på Austlandet nokre tøffe påkjenningar gjennom ein lang vinter med snø og regn, is og slaps.

Me har med andre ord nokon varierte utfordringar, som stiller store krav til godt vedlikehald.

Artikkelen held fram under videoen.

Eit arbeidstog på Finse mokar store snømenger frå toglinja, og snøsprøyten står
Enkelte strekningar langs Bergensbanen er utan vegsamband om vinteren.
Her jobbar tre tilsette som snøkoordinatorar i skift på Finse.
Der overvaker dei nøye vêrforhold, vind og rasfare, og koordinerer tiltak for å fjerna snø og is frå jernbanen.
Sterk vind og isande kulde stiller ekstra krav til folk som opererer i fjellet.
Bergensbanen blir dagleg rydda for snø og is, frå vest om morgonen mot aust om ettermiddagen.
Når vêret blir ekstra utfordrande, mobiliserer snøkoordinatoren fleire kollegaer og bruker kraftigare utstyr.

Foto: Njål Svingheim, Bane NOR

Også på Nordlandsbanen har me ei dagleg rute for snørydding. Den har vorte eit viktig element i beredskapen nord i landet.

Lastetraktorar utstyrt med plog og kost startar arbeidet om morgonen og jobbar seg gjennom landskapet mellom Grong i sør, Mo i Rana og over Saltfjellet til Fauske i nord.

Snøruta sørgjer også for fjerning av is i tunnelar og frå sporet, i tillegg til å transportera vekk påkøyrde dyr.

Artikkelen held fram under videoen.

Godstog i vinterlandskap på Saltfjellet
Langs alle banestrekningar i landet blir det sett i verk spesielle tiltak om vinteren for å halda toghjula i gang.
Det viktigaste for våre tilsette er å halda jernbanen open, slik at folk og gods kan fraktast klimavennleg rundt i landet.

Foto: Simen Slette Sunde, Bane NOR

En beltemaskin rydder snø

Foto: Simen Slette Sunde

Brukar beltegåande trakkemaskiner 

I Noreg blir vurdert snømengd som «normalt snøfall», «stort snøfall» eller «ekstremt snøfall».

Kvar kategori stiller spesifikke krav til personell og utstyr, og dessutan kva delar av infrastrukturen som skal prioriterast for snørydding.

Normalt snøfall er definert som opptil fem centimeter våt snø eller ti centimeter tørr snø

Store snøfall er 15 til 20 centimeter snø.

Då er hovudspora prioriterte for snørydding, saman med spor for togparkering og skiftespor på stasjonane og planovergangar.

Toga kan køyra seg fast, og då må me rydda veg i vellinga.

Trakkemaskiner blir brukte til å skyva snøen bort frå sporet.

Dei liknar på køyretøy som blir brukt i skitrekk med belte og skjer framfor. Desse store maskinene blir også i bruk tekne ved rydding av snøras.

Då som alltid er tryggleiken til folk, passasjerar og tilsette, vår første prioritet.

Me har system som varslar ras

Ved ekstreme snøfall er kommunikasjon og samarbeid mellom snøkoordinatorar, togleiarar og administrasjon avgjerande. Då krev me at hovudspora fungerer. Det må også vera nok kryssingsmoglegheiter, der tog kan passera kvarandre på den enkeltspora jernbanen.

Ved melding om storm eller ekstreme vêrforhold aukar me beredskapen ved driftsbasane våre. For å handtera slike snømengder treng me ekstra kraftig utstyr, som skjene-veg-maskiner, skjenegåande traktorar og gravemaskiner.  

På fleire strekningar har me installert ekstra rasvarslingssystemer som åtvarar togleiar om moglege skred i området. Me har også ekspertar som inspiserer utsette stader og vurderer risiko. 

Ras kan likevel skje, og då kjem alt av maskiner og utstyr til nytte. Det har me tilgjengeleg, takka vera gode beredskapsplanar, utstyrssparken vår og tilsette i turnusar som gir oss «snøberedskap» døgnet rundt.

Melder om dyr i sporet

Forberedelsene til vinteren startar allereie i mai. Det stiller krav til banesjefane våre, som er ansvarlege for kvar si togstrekning. Dei går gjennom førre vinters erfaringar og sjekkar rapportar om feil, behov og eventuelle manglar. Slik skal drifta styrkjast og blir forbetra før neste vinter.

Samarbeidet med togselskapa er avgjerande for å halda jernbanen i topp stand. Sist vinter innførte banesjefane langs Nordlandsbanen vekevise møte. Resultatet var færre problem og ein felles vellykka innsats for å halda drifta oppe.

Strekningar som Nordlandsbanen, Ofotbanen og Dovrebanen kryssar landskap som har tent som beiteområde i hundreår. Dette er blant våre mest utfordrande strekningar, der jernbanen skal transportera passasjerar og gods trygt og punktleg, uansett vêrforhold.

Elg løper i sporet på Rørosbanen
Vinteren gir auka risiko for påkøyrslar av dyr.
Mykje snø betyr at fleire villrein, tamrein og elg kryssar jernbanelinja.
Derfor har me sett inn fleire førebyggjande tiltak, inkludert bygging av gjerde på nokre stader med høg risiko.
Det krev løyve og avtaler med grunneigarar, og har hatt ein positiv effekt.
Me deltek i fleire innovative forskingsprosjekt med mål om å halda dyr unna jernbanen.
Varslingssystem blir prøvde ut, som gjer at toga kan få «reinmelding» når det er dyr på linja.
Då blir farten redusert, slik at lokførar får betre oversikt og raskare kan stansa toget.

Foto: Anders Haakonsen, Bane NOR

Fakta om norsk jernbane

  • I Noreg dekkjer jernbanen store delar av landet; frå Kristiansand i sør ved 58. breiddegrad, til Ofotbanen i nord ved 68. breiddegrad. 
  • Totalt har me 4.200 kilometer jernbanespor. 
  • Det høgaste punktet ligg 1.237 meter over havet, på Bergensbanen i vest.

Skrevet av:

  • Simen Slette Sunde
  • Marianne Henriksen