«Make Jærbanen great again»

Jernbanefolket på Jærbanen har gjort ekspresidentens slagord til sitt eget. Nå skal ny sensorteknologi samspille med gammel mekanikk.

  • Vedlikeholdsarbeid
  • Nyheter og aktuelt

Publisert: 5. juli 2023 klokken 14:01

To menn i arbeidsklær sitter ute i sporet med en gul boks foran seg.

Banesjef Atle Havnerås og Arnt Inge Sæstad ved en av Jærbanens 140 gule drivmaskiner. Foto: Marianne Henriksen, Bane NOR

Det krever mye å vedlikeholde og fornye norsk jernbane. På Jærbanen er bruken av digitale sensorer ute i sporene et satsingsområde.

– Vi har innført ny og avansert teknologi, som vi mener er et viktig tiltak, sier banesjef Atle Havnerås.

Målsettingen er å redusere antall feil, forsinkelser og innstilte avganger.

Digitaliserer togtrafikken

Spor fra flere generasjoner tilbake blir nå overvåket gjennom sensorer plassert på strategiske punkter. Disse er plassert der feil gjerne oppstår. Banesjefen forklarer at utfordringen ved å innføre nye systemer på en tilårskommen jernbane, er at gammelt og nytt må fungere sammen.

– Jernbanen forbindes med at alt er gammelt og historisk. Dette er et av flere eksempler på at vi er midt i digitaliseringen av jernbanenettet vårt, med ny bruk av ny teknologi, forklarer Havnerås.

Værhardt i vest

Fagfolkene ved Jærbanen har allerede erfart at systematisk datadrevet vedlikehold var verdt å satse på.

– Når vi mottar sensordata, blir den analysert og gir oss informasjon slik at arbeidet går smidigere ute i sporet. Alle med oppgaver i sporet forstår problemstillingene bedre takket være denne teknologien, sier banesjefen.

Han peker på flere forhold som gir andre utfordringer i vest enn på Østlandet.

– Vi har spesielle problemstillinger i våre kystnære områder. Tåke og saltråke i kombinasjon med vind, krever at vi har en annen takt på vedlikeholdet her enn andre steder i landet, sier Atle Havnerås.

Derfor er også behovet langs Jærbanen større for nøye overvåking og hyppigere vedlikehold av alle installasjonene som sørger for at togene går i rute.

Engasjerte og ivrige fagfolk

I Oslo-området er det mye trafikk som sliter på infrastrukturen. Der har denne teknologien allerede blitt bruk og testet i et pilotprosjekt. Havnerås ønsket å prøve det samme på den værutsatte Jærbanen.  

– Våre fagfolk ute i sporet ble like engasjerte som meg i den nye teknologien. De er på jobb for å vedlikeholde og reparere både natt og dag, og ser mulighetene som åpner seg ved å innføre et system som varsler om behov for vedlikehold og reparasjon før en installasjon svikter, forklarer han.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Ansatte på jernbanen i vernetøy og med caps på hodet, foran en stor gul maskin.

“Make Jærbanen great again” har banesjef Atle Havnerås fått brodert inn på capsene som brukes flittig når vernehjelmen legges på hylla. Fra venstre: Arnt Inge Sæstad, Atle Havnerås, Erik Einarsen og Geir Jone Rusdal – alle med base ved Bryne stasjon. Foto: Marianne Henriksen, Bane NOR

Overvåker flere hundre kritiske punkt

IT-ekspertisen i Bane NOR har de siste årene utviklet et system der sensorteknologi gir tidlig kunnskap om problemer eller slitasje som kan føre til full stans på jernbanen. Dette systemet har fått navnet «Smart vedlikehold», og består i hovedsak av sensorer plassert ut på kritiske punkter, som igjen sender signaler inn til et dataprogram og en app på de ansattes mobilenheter.

Hvis en drivmaskin ikke fungerer, vil heller ikke sporveksleren føre togene over i riktig spor. Da stopper hele eller deler av trafikken, noe som får konsekvenser for passasjerene.

– Nå har vi sensorovervåking av 140 drivmaskiner, i tillegg til andre viktige installasjoner. Det gir oss varsler når det er behov for vedlikehold, sier banesjefen.

Utvikler teknologien mens den brukes

Hans ansatte melder også til IT-utviklerne hva de mener vil forbedre systemet ytterligere. Slik kan de sørge for videre utvikling av teknologien.

– Overvåkingen tar også med været til enhver tid, slik at vi kan sammenlikne nedbør med slitasje og variasjoner, og forutse mer av hva som kan komme. Er det meldt snø, kan de for eksempel sette opp varmen som føres til skinnene for å unngå problemer, sier Havnerås.

Hans makker ute i sporet, Arnt Inge Sæstad, bekrefter at hverdagene er blitt mer forutsigbare etter innføringen av sensorteknologi på Jærbanen.

– Oppgavene er nå enklere å planlegge, sier Sæstad.

Slik fungerer sensorteknologien på Jærbanen

  • Har du sett de gule boksene langs jernbanelinja? De kalles drivmaskiner, og hjelper tog med å veksle over i riktig spor. Langs Jærbanen er det ca. 140 av disse. Drivmaskinene er blant installasjonene langs sporene som overvåkes kontinuerlig av små elektroniske sensorer. Målet er å få varsler om begynnende feil eller behov for vedlikehold, slik at de kan følges opp raskt.

  • Slik skjer det: Inne i drivmaskinen er det plassert mange små elektroniske sensorer, som sender signaler inn til et dataprogram. De forteller om sporveksleren går jevnt eller ikke, og varsler dersom det er tegn i bevegelsene som røper dårlig strømforsyning eller noe annet som skurrer.

  • Dersom sensorene måler noe som kan tyde på slitasje eller behov for vedlikehold, dukker det opp som et varsel i mobiltelefonene til Bane NORs ansatte.

Publisert: 5. juli 2023 klokken 14:01