Samarbeider i respekt for hverandres næring

Bane NOR og reindriftsnæringens samarbeid på Saltfjellet gir resultater - målet er at reinsdyra ledes trygt til beite, og toget kjører i rute.

– Påkjørsler av tamrein med tog skaper utfordringer for både Bane NOR og reindriftsnæringen. Det handler om dyrevelferd, viltøkologi og tapt næringsgrunnlag. Det gir også et arbeidsmiljøproblem for lokførere i togselskapene og ansatte i Bane NOR. Derfor har vi et felles mål om å unngå påkjørsler, sier banesjef ved Nordlandsbanen, Bjørn Sørum.

VIDEO: Reineiere forteller om utfordringene - og løsningene de ser

Han forteller om ulike tiltak som gjøres i samarbeid med flere av reindriftsaktørene i nord. Noen tiltak er nye og på test- og forskningsstadiet, som GPS-merking for utløsning av varsler. Andre er mer fysiske og kjente, som gjerder langs jernbanen.

I tillegg kan Bane NOR yte økonomisk støtte til ekstra fôring og leie av helikopter for å samle og lede flokkene trygt til beiteområder ved kysten.

Banesjefen ønsker å være en pådriver for å få i havn flere effektfulle tiltak.

Nordlandsbanen – midt i matfatet

Ole-Henrik Kappfjell og Per Thomas Kuhmenen er begge representanter for reindriftsnæringen i nord, fra beitedistriktene Jillin-Njaarke og Saltfjellet.

De har ansvaret for store flokker langs Nordlandsbanen, sammen med flere reindriftsfamilier.

–  Det fineste beiteområdet i Saltfjellet er dessverre også der jernbanen går. Her ligger det lite snø i vanlige år. Snøen driver alltid av noen plasser, og vi har mer innlandsklima enn et par mil vestover.

– Kunne vi valgt i dag, ville vi ha plassert linja bedre, men den ligger nå der den ligger, så det er ikke så mye vi kan gjøre, sier Kuhmunen.

Hendelsene setter spor

38-åringen fra Saltfjellet reinbeitedistrikt glemmer aldri den første store påkjørselen han kom til. Lyden av jevnlige skudd for å avlive skadde dyr, minnet ham om en krigssone. Han husker hvordan de så etter tegn til liv, løftet bort døde for å nå de skadde. Reineier Ole Henrik Kappfjell. Foto: privat

Simlene med kalver ble rammet av toget. De ble påkjørt sammen med kraftige hannrein og fjorårskalver som fortsatt skulle vært flere år på vidda og inntatt nye beiteområder var døde eller måtte avlives. 

Ole Henrik Kappfjell har også kjent samme, smertefulle situasjonen på kroppen.  Dette er hendelser banesjef Bjørn Sørum og hans kolleger i Bane NOR tar på alvor i møte med reindriftsnæringen.

Effekt av gjerder: fra 200 til rundt 20

– For noen år siden mistet vi opp mot 200 rein mellom november og juni, i hovedsak omkom produksjonsdyr som drektige simler på veg hjem. De skulle føde kalver til våren igjen etter en vinter på beite. Nå er heldigvis situasjonen en annen, sier Kappfjell.

Det førte til en stor endring da det ble satt opp viltgjerder i det mest utsatte området. Kappfjell forteller at dagens tap av rein grunnet påkjørsler i det aktuelle området, mellom Mosjøen og Trofors, ligger i dag på mellom 20 og 30.

God dialog og felles sak

Gjerdene er ikke bare er bygget for å beskytte reinsdyra fra togpåkjørsler, men for alt vilt som bruker viltovergangene og som krysser Nordlandsbanen.

– Grunnen til at vi har fått gjerder, er at vi har hatt god dialog med Bane NOR lokalt her i vårt område. Vi erfarer at de har kjempet hardt og hatt påtrykk sammen med oss opp mot politikere. Uten det, er det ikke sikkert at det har vært en realitet med gjerde. Den nære dialogen har ført til det, forklarer han.

Han ville aller helst hatt viltgjerder fra Steinkjer til Bodø, for å hindre påkjørsler.

Kombinasjon av tiltak

Bjørn Sørum fra Bane NOR forteller at det ble sett på ulike løsninger i forkant av at de siste viltgjerdene ble satt opp.

– Det kokte ned til de tre vi trodde mest på, viltgjerder, viltoverganger og GPS-merking av dyr som fører til lyssignal lokfører ser. Det siste er umulig i områder der lokføreren har svært kort sikt på grunn av kurver, broer og tunneler. Vi har også bistått med bruk av helikopter for å lede flokken sikkert til neste beiteområde, og gitt midler til foring for å holde reinsdyra unna jernbanen, forklarer banesjefen.

Da viltgjerdet kom, kunne Bane NOR se hvor det var mulig avvik, hvor reinsdyra kunne komme seg inn på jernbanelinja. Sikkerhetsvakter kunne spore dyrene tilbake hvor har de kommet seg inn. Dette blir registrert og rapportert for å avdekke hvor hvilken type innsats bør settes inn.

Press på beiteområdene

Kuhmunen og Kappfjell forteller begge om både press på gode beiteområder og behov for å få forflyttet reinsdyra trygt. Friluftsliv, ferdsel og andre næringer på vei inn i områdene deres skaper også bekymring.

– Vi gjør flere tiltak for at togene skal kunne gå til oppsatt rutetid, og de kan være både kostbare og arbeidskrevende. Har du startet med noe, må du kjøre løpet ut den aktuelle vinteren. Begynner du å fôre kan du ikke slutte brått. Du må vente til det blir mer tilgjengelig beite utover våren, da kan du avslutte fôringen. Derfor er det viktig med forståelse for situasjonen og samarbeid om tiltakene, forklarer Kuhmunen.

De to reineierne har tro på en kombinasjon av tiltak som kan utfylle hverandre til det beste for reinsdyra. Med dialogen og samarbeidet de har fått med jernbanefolket, står de sterkere og kan se lysere på reinsdyras fremtid på Saltfjellet.

Flere tiltak

Dette gjøres i tillegg til viltgjerdene for å beskytte mot påkjørsler langs Nordlandsbanen:

  • Reinmeldinger: Når reineiere oppdager rein nær spor, sender de en melding om dette til Bane NORs værvakt. Værvakten melder da en «reinmelding» videre til togleder. Reinmeldingen fører til ordre om saktekjøring / sikthastighet i et gitt område, basert på hvor reinen er observert. Denne ordren blir stående i et gitt antall timer, alt etter lysforhold og mulighet til å finne og fjerne rein fra spornært område. Dette innebærer forsinkelser på både gods og persontog.

  • Miks av tiltak: Bane NOR jobber med flere tiltak for å sikre rein og vilt gjennom gjerding, rydding av skog og kratt, støtte til foring, bruk av helikopter, brøyting av skogsveier (for hjortevilt) og ringerutiner. Gjerdene som settes opp, økes i høyden slik at de også hindrer elg i å forsere dem.

  • Forskning: Nå testes GPS-systemer som varsler lokføreren i sanntid om å redusere hastigheten når GPS-merket rein er i nærheten av sporet. Et liknende system er tatt i bruk langs E6 over Saltfjellet, der bilister varsles med blinkende lys om reinsdyr er nær veien.