Torsdag 30. januar fyrte vi av den første tunnelsalven ved Kleberget. Det gjenstår 40 meter inn til den ferdig utsprengte tunnelen. Arbeidet med å etablere gjennomslag skjer fra utsiden og inn.
Fra høsten 2025 og til slutten av januar 2026 pågikk det sprengningsarbeider ved Kleberget for å klargjøre fjellet og etablere en fjellskjæring for tunnelpåhugget.
Trykk her for å melde deg på sprengningsvarsel(åpnes i ny fane).
Lufttrykk
Pr. torsdag 4. februar er det utførtfire tunnelsalver Kleberget. Vi har fått tilbakemeldinger om at salven ved 17.30-tiden onsdag 3. februar var spesielt merkbar, også forholdsvis langt unna.
Prosjektingeniør Henrik Fossum i Bane NOR forklarer hvorfor:
- Disse tunnelsalvene skiller seg fra sprengningsarbeidet vi hittil har utført ved Kleberget. I arbeidet med å tilpasse fjellet før selve tunnelarbeidet kunne starte, ble det benyttet såkalt pallsprengning eller dagsprengning som metode. Her ligger sprengstoffet i vertikale salvehull, og lufttrykket holdes tilbake ved hjelp av tildekking (fordemming på fagspråket) med singel. Når hullene går loddrett og er dekket til, fungerer massene som en barriere mellom friluft og sprengstoffet, og dette bidrar til å redusere både luftsjokk og støy.
Ved tunneldriving bores det horisontale salvehull, og da er det vanskelig å dekke til salvehullene.
- Da får vi ikke bremset lufttrykket, og vi opplever et mye større luftsjokk og et høyere opplevd lydnivå enn ved dagsprengning. Vi dekker til med skytematter som tar deler av trykket og støyen, men det kan altså fortsatt bli ganske merkbart, sier Fossum.
En annen faktor som gjør seg gjeldende akkurat nå er frost og tele i bakken. Det gjør at luftsjokket ikke absorberes på samme måte som ellers.
Beskrevet som «jordskjelv»
Ifølge Moss Avis beskrev beboere ved Malakoff sprengningen som «jordskjelv»(åpnes i ny fane) (ekstern lenke bak betalingsmur).
- Jeg kan forstå at enkelte beskriver dette som et «jordskjelv», og dette kan forklares med frosten og telen vi i dag har i bakken, sier Fossum.
- Hvordan blir det fremover?
- Vi må nok forvente at lyden fra tunnelsprengningene bærer godt også i tiden fremover, spesielt nå i starten av arbeidet. Etter hvert som vi kommer lenger inn i tunnelen vil luftsjokket bli mer retningsstyrt, sier Fossum.
Ufarlig
- Selv tunnelsalvene merkes godt i omgivelsene, er det ufarlig. Salvene er faktisk ganske små, nettopp fordi vi jobber såpass tett på bebygd område. Og så har vi instrumentering som gjør at vi følger med på rystelsene, sier han.
Vibrasjoner
Bane NOR har flere rystelsesmålere ved og rundt Kleberget, både på bygg og i løsmasser. Alle viser rystelser langt under etablerte grenseverdier (typisk rundt 5 mm/s opp mot grenseverdien på 50 mm/s for bygg og 25 mm/s for løsmasser) for sprengningene hittil.
- Sprengninger vil gi vibrasjoner på omkringliggende bygg. Dette er helt normalt, og er ikke farlig. Hvor kraftig vibrasjonene føles, og faktisk er, varierer veldig. Mennesker kan føle vibrasjoner fra 0,2 mm/s. Dette er nesten ikke er målbart, sier Henrik Fossum.
Rystelser og kvikkleire
Vi har spurt vår fagansvarlige for geoteknikk, Anders Aamodt, hvordan rystelsene påvirker kvikkleiren. Han forklarerer: - Det er egne varslingsgrenser for hvor store rystelsene kan være i løsmasser og kvikkleire. Dette skal sørge for at løsmassene og leiren ikke utsettes for uønsket belastning. Sensorene våre ved Kleberget viser at rystelsene mandag er under tillatte nivåer. Dette følger vi opp kontinuerlig, sier han.
Trykk her for å melde deg på sprengningsvarsel(åpnes i ny fane).