Disse yrkesgruppene påvirkes av ERTMS

Jernbanen og fremføring av tog er komplekst, og krever arbeid fra mange forskjellige yrkesgrupper for at toget skal komme trygt frem i tide.

Her kan du lese eksempler på hvilke yrkesgrupper som påvirkes av innføringen av ERTMS, og hvordan.

Trafikkstyrere

Trafikkstyrere, også kalt togekspeditører (TXP) sørger for en trygg og effektiv trafikkavvikling på strekninger uten fjernstyring. Med ERTMS får vi fjernstyring av togtrafikken. Det betyr at trafikken ikke lenger styres av en trafikkstyrer lokalt på stasjonen, men av en togleder på en trafikkstyringssentral.

Trafikkstyrere på de første banestrekningene som skal få fjernstyring med innføringen av ERTMS er derfor i en omstillingsprosess. Med innføringen av ERTMS vil det derfor etter hvert bli færre trafikkstyrere på jernbanen. Bane NOR trenger alle trafikkstyrerne og deres kompetanse fremover, enten som trafikkstyrer på andre steder, som togledere eller i andre aktuelle stillinger.

Togledere

I dag har Bane NOR ulike systemer for å betjene signalanlegg. Med ERTMS skal vi over på ett felles trafikkstyringssystem. Første versjon av det nye trafikkstyringssystemet TMS er i drift på Gjøvikbanen.   

Togledere jobber i dag mye på papir, men skal få en papirløs og heldigital arbeidsplass med ERTMS. Trafikkstyringssystemet utvikles gradvis, og får nye funksjoner etter hvert. Systemet skal hjelpe togleder med å holde oversikt og beregne nye ruter når det oppstår forsinkelser i togtrafikken.

Innføringen av nye systemer og regelverk betyr store endringer for togleder. Det vil også bli endringer i hvordan trafikkstyringssentralen samarbeider med lokomotivførere, hovedsikkerhetsvakter, IKT og leverandørene.

Førere

Førere får i dag kjøretillatelse og informasjon om tillatt hastighet fra lyssignal og skilt langs sporet. Med ERTMS flyttes denne informasjonen inn til en skjerm i toget. Der får fører en beskrivelse av strekningen, og kan se hvor langt det er tillatt å kjøre og i hvilken hastighet.

Signalsystemet vil ha kontroll på hvor toget befinner seg og togets fart. Det at toget blir en integrert del av signalanlegget gjør at både togleder og fører må samhandle på en annen måte enn før. 

Fører må velge de samme løsningene for toget som togleder velger for infrastrukturen. For at dette skal gå smidig uten alt for mye kommunikasjon mellom fører og togleder må mange av prosessene standardiseres, og tankesettet til togleder og fører om hvordan vi fremfører tog må endres i forhold til dagens driftsform. 

Alle lokomotivførere må ha opplæring for å kjøre på strekning med ERTMS. Inntil strekning med ERTMS er en del av grunnopplæringen for lokomotivførere må alle førerne som skal kjøre i Norge inn på etterutdanning. Førerne må ha teknisk opplæring i ombordsystemet for å kunne betjene det, de må kjenne til nye komponenter på toget og hvordan de fungerer og de må ha opplæring i regelverket som gjelder på strekning med ERTMS og de prosedyrene som skal benyttes.

Signalmontører

I dag er signalmontørens arbeidsoppgaver sammensatte og spenner fra mekanisk arbeid via elektroteknikk til programvarebaserte systemer. Signalmontøren kalles i dag ut av togledelsen når det oppstår feil i signalanlegget. Med ERTMS vil IKT få en sentral rolle i å identifisere feil og rette opp i disse. Dermed endres flere oppgaver for signalmontøren som skal samarbeide med andre yrkesgrupper for å finne og rette feil. Signalmontøren blir på strekninger med ERTMS kalt ut av IKT om det er feil på fysiske komponenter i det nye signalsystemet. 

Signalmontøren får også nye og standardiserte objekter i sporet og nye rutiner. Ettersom ERTMS innføres trinnvis, vil signalmontørene måtte opprettholde kompetanse både på eksisterende signalsystem og på systemer som inngår i ERTMS.

Det er rundt 350 signalmontører i Norge i dag. Etterutdanningen tar cirka 25 dager. Fra 2022 ble ERTMS inkludert i grunnutdanningen til signalmontører.

Hovedsikkerhetsvakter

Hovedsikkerhetsvakten sørger for sikkerheten når arbeid utføres i og ved spor. Ved planlagt arbeid kommuniserer hovedsikkerhetsvakt og togleder i dag via togradio for å sperre og sikre arbeidsområdet. Hovedsikkerhetsvakten bruker ulike verktøy, som flagg, nøkkelskap og kontaktmagneter for å sørge for at tog ikke kommer inn i arbeidsområdet. 

Med innføringen av ERTMS, og det nye trafikkstyringssystemet, TMS, får hovedsikkerhetsvakten et nytt verktøy for å sikre arbeidet i sporet. Dette er en håndholdt terminal (HHT) med en applikasjonen som skal brukes til å aktivere/deaktivere arbeid i spor, sikre/avsikre arbeidsområdet, og bevege sporveksler og sporsperrer. Fremtidige løsninger i applikasjonen skal også gi flere muligheter som involverer andre yrkesgrupper.

Innføring av den håndholdte terminalen krever en god opplæring i både teknisk bruk, i nye trafikkregler for arbeid i spor på ERTMS-strekninger, og i forståelse av nye begreper og rutiner. Det er i dag i cirka 2 000 hovedsikkerhetsvakter som er ansatt i mange forskjellige virksomheter. 

IKT (informasjon og kommunikasjonsteknologi)

IKT blir driftsansvarlig for ERTMS, og skal forvalte, drifte og vedlikeholde det nye signalsystemet.

Mange enheter og yrkesgrupper i IKT får dermed et større ansvar for driften av jernbanen enn i dag med blant annet overvåking av signalsystemet og oppfølging av leverandører. Det betyr også at IKT-ansatte må samarbeide tettere med for eksempel signalmontørene.

Vedlikeholdere

Personell som skal vedlikeholde de nye systemene på togene

I dag er det en god miks av kjøretøy på det norske jernbanenettet. Det brukes kjøretøy produsert fra 1960 til dagens dato i ordinær trafikk, og variasjonen av digitale komponenter og datamaskiner i kjøretøyene er stor. 

Mye av dagens kjøretøy har lite digitale komponenter og vedlikeholderne gjør mye mekanisk arbeid. Med ERTMS-utrustning i toget (ETCS) endres arbeidsoppgavene til vedlikeholderen. Mye av jobben skal nå gjøres med datamaskin og ikke mekanisk. Datakunnskap blir derfor viktig.