Fra robåt til 200 km/t over Minnesund

Tidlig om morgenen lørdag 7. oktober 2023 gikk det aller siste toget over Minnesunds ærverdige jernbanebru fra 1880. Ni dager senere tok Bane NOR i bruk den nye Minnevika jernbanebru og dobbeltsporet gjennom Eidsvoll, og i år har gamlebrua fått nytt liv som en del av turvegen «Vormtråkk».

Mjøsas sjøfartsmuseum

Hos Mjøssamlingene, som ligger mellom gamle og nye bruer i Minnevika, er mye samferdselshistorie samlet. Som en del av Mjøsmuseet er dette Mjøsas sjøfartsmuseum, og ute på området slår museumsdirektør Arne Julsrud Berg ut med armene:

– På Minnesund kan du oppleve et kommunikasjonshistorisk knutepunkt, fra seilskute- og dampskipstrafikken til veg og jernbane med flere generasjoner bruer, samt flytrafikken i lufta over oss på veg til Gardermoen, forteller han engasjert.

Helt siden 1600-tallet har Minnesund vært et transportsentrum mellom Christiania og Trondheim. Her var det ferjested hvor vegfarende ble rodd over Vorma, og det var omlasting av varer mellom vann og land. I flere hundre år var gården Minne en av de mest trafikkerte skysstasjonene i landet.

– Navnet Minne stammer fra ordet munning. Husene på gården lå ved elvebredden, men ble flyttet opp i terrenget i 1927 etter gjentatte flommer, legger museumsdirektøren til. Stedsnavnet Minnesund fikk fotfeste da navnet på jernbanestasjonen ble endret fra Minne til Minnesund i 1920 for å unngå forveksling med Minde stasjon ved Bergen.

Først ute med dampen

Utover 1700- og 1800-tallet vokste transporten av varer mellom Christiania og områdene i innlandet. Inn kom det spesielt salt fra Torrevieja i Spania, i tillegg til kaffe, te, tobakk og krydder. I motsatt retning fraktet man blant annet smør fra Gudbrandsdalen og sprit fra Mjøsdistriktet til markeder i Christiania, Kongsberg og andre steder.

– Lasskjørere fraktet varene fra Christiania, og det var omlasting til seilbåter både i Minnevika og ved Eidsvollbakken lengre sør. Øvre del av Vorma er grunn og ikke seilbar hele året, derfor var Minnesund også et viktig knutepunkt, forteller Julsrud Berg og viser rundt i pakkhuset fra 1801, som nå er en del av museet.

Samtidig som folketallet i Norge økte, inntraff det som skulle bli en revolusjon for både samferdsel og samfunnsutvikling.

– Med eksperthjelp fra Skottland ble Norges første dampbåt, Jernbarden, bygget her på Minnesund i 1840. Senere ble kunnskapen til båtbyggere fra Minnesund verdifull for Akers mekaniske verksted og andre norske skipsverft, forteller han.

I 1854 stod jernbanen ferdig mellom Christiania og Eidsvoll, og årene som fulgte ble dampbåtenes gullalder på Mjøsa. Jernbaneselskapet kjøpte opp Jernbarden og andre dampskip, men fikk snart konkurranse fra Oplandske Dampskibselskap, som satte de nybygde båtene Færdesmanden og Skibladner i rute fra 1856.

– Med jernbane, dampbåt og rutegående hesteskyss videre fra Lillehammer, kunne man nå reise fra Christiania til Ringebu på én dag, en reise som tidligere tok to uker. Dette var en utrolig forbedring for både passasjerer og godstrafikk.

Storverk av stål

Nå ble det bygd jernbane mange steder i Norge, men ønsket om å forlenge banen fra Eidsvoll til Hamar innebar en stor utfordring – kryssingen av Minnesund.  Løsningen stod først klar i 1880, en 361 meter lang fagverksbru av stål. Minne bru ble av samtiden hyllet som en ingeniørbragd, og da den ble tatt ut av bruk, var den fortsatt Norges sjette lengste jernbanebru.

– Da jernbanen nådde Lillehammer i 1894 og Gjøvik i 1902, overtok toget mye av dampbåtenes funksjon. På Mjøsa var båttrafikken heretter enten ferjer og lokalruter mellom byene, eller den var knyttet til tømmerfløtingen, sier Julsrud Berg.

Han snakker seg varm om hvordan jernbanens suksess nå bidro til industrieventyr ved Raufoss Patronfabrik, Mustad i Gjøvik og andre steder rundt Mjøsa, før han vender tilbake til brua ved Minnesund:

– Tyngre tog og kraftreguleringen av Mjøsa og Vorma gjorde at brua måtte bygges kraftig om, med blant annet nye pilarer for hovedspennet. Dette stod ferdig i 1914, og i 1925 ble det hengt på en kjørebane på begge sider av brua. Da ble det slutt på å ro folk, krøtter og hester over den kraftige strømmen i Minnestryken, forteller museumsdirektøren videre.

Forlenget tjeneste

Først i 1959 kom det en egen vegbru på plass, Langset bru på 598 meter, som i 1994 fikk selskap av en ny E6-bru som senere ble utvidet til fire felt. Og i 2023 fikk altså også den gamle jernbanebrua avløsning av den 836 meter lange Minnevika bru.

Men dette betyr ikke at Minne bru tas ut av bruk. I fjor ble skinner og sviller revet, og brua ble klargjort for videre tjeneste som turveg. Brua har dermed blitt en del av «Vormtråkk», en sammenhengende turveg langs Vorma fra Eidsvoll stasjon opp til Langset, hvor den kobles sammen med «Mjøstråkk» videre langs Mjøsa. Strekningen blir innlemmet i det nasjonale sykkelvegnettet.

– Jeg er glad for at brua blir brukt og bevart som en del av det levende brumiljøet på Minnesund, hvor begge vegbruene også er fredet. Hvis man legger til et besøk på Mjøssamlingene under bruene, er det knapt nok noe sted i Norge hvor man på samme måte får illustrert på epokene i kommunikasjon og samfunnsutvikling, avslutter museumsdirektør Arne Julsrud Berg.

Forstørr bildet

Skyv til venstre Skyv til høyre