Denne kronikken ble først publisert i Nordnorsk debatt(åpnes i ny fane)
Den er skrevet av av
Forsvaret av landet vil sette hele transportsystemet på en hard prøve, og presse kapasiteten til det ytterste. På veiene. Jernbanen. Havner og luftfarten. Det er derfor vi øver.
Akkurat nå pågår Cold Response(åpnes i ny fane), som er en av de viktigste NATO-øvelsene i Totalforsvarsåret 2026. Tusenvis av soldater fra mange nasjoner ankommer, forflyttes og etterforsynes – midt i hverdagen til folk flest.
Sivil beredskap er militær styrke
Øvelsen skal styrke norsk og alliert forsvarsevne, bidra til avskrekking og vise vår evne til å beskytte NATOs nordlige flanke.
Samtidig er Norge avhengig av at folk, varer og tjenester kommer fram – hver dag. Men i en mer alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon må transportsystemet tåle mer enn normal drift. Det må fungere også når samfunnet utsettes for krise og krig. Når truslene øker, blir transport en kritisk viktig del av forsvaret av landet vårt. Hjulene må gå rundt i hverdagen – også i krig og krise. Det er kjernen i et robust Norge.
Fra trusselbilde til handling
Bakgrunnen er en mer alvorlig og uforutsigbar sikkerhetspolitisk situasjon enn på lenge. Krig i Europa, økt stormaktsrivalisering og sammensatte trusler preger verden rundt oss. I dette bildet er Norge tydelig på én ting: Vi må være bedre forberedt.
I Totalberedskapsmeldingen – Forberedt på kriser og krig(åpnes i ny fane) slår regjeringen fast at transport er en kritisk samfunnsfunksjon og en forutsetning for militær innsats. Det sivile transportsystemet er en del av totalforsvaret og skal fungere for både befolkningen og understøtte Forsvarets behov.
Cold Response 2026 er et konkret eksempel på hva dette betyr i praksis. Øvelsen handler ikke bare om militær samhandling, men også om hvordan sivile og militære ressurser må fungere sammen når tempoet øker og feilmarginene blir små.
Hver virksomhet har sitt ansvar
Bane NOR har ansvar for jernbanen. Avinor for luftfarten. Statens vegvesen for riks- og europaveiene. Kystverket for farleder, havner og maritim framkommelighet. Disse rollene ligger fast.
Det betyr at vi planlegger, drifter og vedlikeholder våre transportsystemer hver for oss – med ulik teknologi, ulike regelverk og ulike risikobilder. Nettopp derfor er det avgjørende at ansvaret er tydelig plassert, og at hver virksomhet vet hva den skal levere, også når belastningen øker og situasjonen blir krevende.
Samvirke når det gjelder
Samtidig er det like tydelig at ingen transportform kan stå alene. Svikt i én del av systemet rammer raskt de andre. Når én flaskehals oppstår, kan konsekvensene bli store.
Derfor legger Totalberedskapsmeldingen til grunn at samvirke på tvers av sektorer er nødvendig for reell motstandskraft. I praksis betyr det felles planlegging, deling av situasjonsforståelse og evne til å prioritere samlet når ressursene er knappe.
Det er ikke et spørsmål om å gi fra seg ansvar, men å samvirke når vi handler.
Klar i dag – sterkere i morgen
Totalberedskapsmeldingen er fulgt opp gjennom et eget rammeverk for samhandling for militære behov for transportinfrastruktur. Det skal sikre at Forsvarets behov tas inn i ordinær planlegging av veier, jernbane, havner og flyplasser. Målet er ikke egne kriseløsninger, men at transporten bygges, drives og prioriteres slik at den fungerer – også når presset er stort.
Der planleggingsprosesser og Nasjonal transportplan tidligere bygde Norge for fredstid, brukes de nå også til å ruste transport og infrastruktur for krise og forsvar. Vi jobber altså intensivt både med de kortsiktige løsningene og det som krever en lengre tidshorisont.
Derfor må vi alltid ha to tanker i hodet – vi må være klare i dag og samtidig jobbe for å bli enda sterkere i morgen.
Samarbeid over landegrenser
Men dette arbeidet stopper ikke ved riksgrensen. Som en direkte oppfølging av Totalberedskapsmeldingen deltar Norge og samferdselsvirksomhetene nå i Nordic Transport Preparedness Cooperation(åpnes i ny fane), et forpliktende samarbeid mellom transportmyndighetene i Norge, Sverige, Finland og Danmark. Dette er helt avgjørende nå som Sverige og Finland er NATO-medlemmer.
Samarbeidet omfatter veg, bane, sjø og luft, og er rettet mot å sikre både sivil og militær mobilitet i alvorlige kriser og krig. For Forsvaret og våre allierte betyr dette at mottak og forflytning er planlagt i sammenheng – ikke som enkeltstående løsninger.
Når NATO øver i nord, er transportsystemene i Norden en del av samme helhet.
Trygghet bygges før det trengs
Budskapet vårt til deg er tydelig: Vi som har ansvar for veier, jernbane, havner og flyplasser i Norge jobber systematisk sammen for at samfunnet skal fungere også under sterkt press. Planverk, øvelser og samarbeid er ikke laget for å skape uro, men for å redusere risiko og usikkerhet.
For avskrekking handler ikke bare om militær styrke. Den handler også om evnen til å holde hjulene i gang og at vi samarbeider godt. For når veier, jernbane, havner og flyplasser drives og planlegges som ett transportsystem, sender det et tydelig signal: Norge er motstandsdyktig og forberedt.
Ikke bare hver for oss. Men sammen.