Flere tog var i rute i 2025

Det var færre forsinkelser på jernbanen i 2025 sammenlignet med året før. 87,6 % av persontogene var i rute, mot 86,1 % i 2024.

  • Nyheter og aktuelt

Publisert: 7. januar 2026 klokken 12:21

Flere mennesker jobber foran PC-skjermer på Trafikkstyringssentralen.

Togtrafikken styres fra Trafikkstyringssentralen i Oslo.

Foto: Simen Slette Sunde, Bane NOR

Årsaker til bedre punktlighet i 2025

  • Justeringer i ruteplanen
  • Større oppgraderinger og mer vedlikehold av jernbanenettet
  • Rustet jernbanen for mer ekstremt vær
  • Bedre vinterberedskap
  • Flere dobbeltspor

Det er flere årsaker til at punktligheten var bedre i fjor. De siste årene, særlig i 2024 og 2025, har vi fått økte midler til å fornye og vedlikeholde jernbanen. Dette har gjort det mulig å gjennomføre store oppgraderinger og mer vedlikehold på mange strekninger. Vi har også brukt 1 milliard kroner på klimatiltak for å ruste  jernbanen mot mer ekstremt vær. 

Resultatet er færre driftsproblemer i infrastrukturen, særlig på Østlandet og Sør-Vestlandet. På Østlandet pågår en stor oppgradering for å få flere tog i rute. I fjor oppgraderte vi Hovedbanen med nye spor og sviller, og vi har gjennomført en rekke andre tiltak som utskiftning av sporveksler. Vi fornyer strømforsyningen til signalanlegget på Oslo S og i Oslotunnelen. I tillegg ga en mildere vinter og bedre vinterberedskap færre feil og forsinkelser.

Fjorårets beste punktlighetsmåned var desember, da 91,4 % av persontogene i rute.

– Vi er fornøyde med at flere tog var punktlige i fjor, men fortsetter å jobbe sammen med hele jernbanesektoren for å gjøre toget enda mer pålitelig, sier Roger Wold, leder for Punktlighet og analyse i Bane NOR.

- Trafikken er særlig tett i rushtida, og det øker risikoen for at feil og forsinkelser forplanter seg til flere tog på den tiden av døgnet. Vi har 90% enkeltspor med få «forbikjøringsmuligheter», og dermed blir mange tog rammet når noe går galt, sier Roger Wold.

Portrettbilde mann

Roger Wold, leder for Punktlighet og Analyse i Bane NOR.

Foto: Marianne Henriksen, Bane NOR

Justeringer i ruteplanen og nye dobbeltspor ga også flere tog i rute

En annen merkbar årsak til flere tog i rute var justering av ruteplanen for 2025, som ga bedre trafikkflyt på flere linjer. I tillegg har vi endelig sett effektene av den kapasitetsøkningen flere dobbeltspor gir. Gjenåpningen av begge spor i Blixtunnelen ga bedre stabilitet og kapasitet på Østfoldbanen og Follobanen, som igjen gir bedre flyt gjennom Oslotunnelen. De togene som går gjennom Follobanen hadde i fjor til sammen 91,7% punktlighet. (R21 Moss Stabekk: 93,4 %, R22 Rakkestad Oslo 91,6 %, R23 Ski-Osl 95,7 og RE20 Halden-Oslo 83,8 % punktlighet).

Trafikkvekst og kapasitetsutfordringer

Selv om det er bygget nye dobbeltspor de senere årene, er fortsatt ca. 90 prosent av jernbanenettet i Norge enkeltsporet. Det begrenser både antall avganger og muligheter for tog til å kunne passere hverandre. Til sammenligning har Sveits dobbeltspor på om lag 90 prosent av sitt jernbanenett. Dobbeltspor reduserer flaskehalser, og gjør at tog kan passere hverandre hvis det oppstår feil på sporet eller et tog får en stans.

De siste årene har også antall togavganger og passasjerer økt betydelig. I fjor kjørte vi ca. 475 000 persontog, det er flere enn noen gang tidligere. Bare for to år siden ble det kjørt 400 000 persontog. Et stort vedlikeholdsetterslep, en stor andel enkeltspor og sterk trafikkvekst gjør det utfordrende å få flere tog i rute. Store deler av jernbanen i Norge er fortsatt gammel og slitt fordi det over lengre tid har vært brukt lite penger på vedlikehold. Vi har et etterslep på rundt 32 milliarder kroner, og det vil ta tid å ta igjen dette.

– Flere tog på skinnene sliter raskere ned infrastrukturen. Vi forventer derfor at vedlikeholdsetterslepet vil øke fremover. Det er avgjørende at vi fortsetter å sette av midler til betydelig fornyelse og vedlikehold i årene framover, sier Henning Bråtebæk, konserndirektør Drift og vedlikehold i Bane NOR. 

Stor variasjon i punktlighet gjennom døgnet

I 2025 var det stor variasjon i punktligheten gjennom døgnet. Punktligheten for persontog utenom rush var 89,1 %, mens i rushperiodene var punktligheten 78,8 %. I rushperiodene er det flere reisende og flere tog som gir lengre stasjonsopphold og lettere følgeforsinkelser til andre tog. Forskjellen mellom rushperiodene og utenfor rushperiodene har aldri vært så store som de har vært de siste par årene.  

Punktlighet og regularitet

  • Punktlighet er andelen tog som ankommer endestasjonen og Oslo S innenfor en margin på 03:59 minutter. 
  • For langdistansetog, grenseoverskridende tog og godstog er denne marginen 05:59 minutter.
  • Regularitet er andelenen tog som kjørte og kom frem til endestasjonen som planlagt uten å bli helt eller delvis innstilt.
  •  93, 7 prosent av persontogene kjørte etter oppsatt ruteplan, og var da ikke helt eller delvis innstilt. Dette er på samme nivå som både 2024 og 2023. Det er skredet ved Nesvatnet og hendelsene med L1 (bla. de planlagte arbeidene på Hovedbanen som ble en uke forsinket i oktober) som har gitt flest innstillinger og bidratt negativt til regulariteten.  

For godstogene var punktligheten 74, 9 % i fjor, en liten bedring fra 74, 6 % godstog i rute året før.

Tabell 1: Oversikt over punktlighet og regularitet pr. måned for persontog i 2025.

Måned 

Punktlighet persontog 

Regularitet persontog 

Januar 

84.9 

90.6 

Februar 

88.8 

95.6 

Mars 

89.1 

95.5 

April 

89.3 

95.7 

Mai 

89.2 

95.7 

Juni 

87.7 

93.2 

Juli 

86.6 

94.7 

August 

88.3 

96.6 

September 

84.7 

91.8 

Oktober 

82.9 

90.0 

November 

87.8 

92.2 

Desember 

91.4 

93.5 

Totalt 

87.6 

93.7 

Punktlighet på ulike strekninger:

Linjenummer 

 

2020-2024 

2025 

F1 

Oslo-Stockholm 

71.7 

75.6 

F4 

Oslo-Bergen 

70.6 

77.3 

F5 

Oslo-Stavanger 

70.2 

66.3 

F6 

Oslo-Trondheim 

83.6 

79.5 

F7 

Trondheim-Bodø 

80.0 

72.3 

F8 

Ofotbanen 

72.8 

63.1 

FLY1 

Flytoget Gardermoen-Drammen 

92.0 

89.9 

FLY2 

Flytoget Gardermoen-Oslo-Stabekk 

87.0 

85.2 

L1 

Lillestrøm-Asker-Spikkestad 

89.4 

84.9 

L2 

Ski-Stabekk 

91.2 

90.3 

L4 

Bergen-Arna 

96.7 

99.4 

L5 

Stavanger-Skeiane-Egersund 

88.9 

86.3 

R12 

Kongsberg-Eidsvoll 

87.0 

83.1 

R13 

Drammen-Dal 

92.1 

88.6 

R14 

Kongsvinger-Asker 

83.8 

81.3 

R21 

Moss-Stabekk 

91.5 

93.4 

R22 

Rakkestad-Oslo 

90.4 

91.6 

R23 

Ski-Oslo 

94.6 

95.7 

R31 

Gjøvikbanen 

87.8 

79.0 

R40 

Bergen-Voss 

85.1 

87.7 

R45 

Flåmsbana 

86.0 

86.3 

R50 

Arendalsbanen 

88.9 

86.2 

R55 

Bratsbergbanen 

91.3 

92.8 

R60 

Rørosbanen 

85.8 

81.8 

R65 

Raumabanen 

94.4 

94.6 

R70 

Trønderbanen - Støren-Steinkjer 

82.6 

85.5 

R71 

Meråkerbanen 

83.9 

77.0 

R75 

Bodø-Fauske-Rognan 

88.5 

89.0 

R80 

Ofotbanen 

40.0 

71.1 

RE10 

Lillehammer-Drammen 

85.0 

82.3 

RE11 

Eidsvoll-Skien 

86.2 

84.4 

RE20 

Oslo-Halden-Gøteborg 

85.5 

83.8 

RE30 

Gjøvikbanen Oslo-Gjøvik 

83.9 

81.9 

 

På Fåvang i Gudbrandsdalen etablerte vi høsten 2025 dreneringstiltak som tåler ekstremnedbør for å sike Dovrebanen mot flom og ras. Her etablerer vi en større stikkrenne, som kan lede store vannmengder under jernbanen, og tåle 200- årsflom. 

Foto: Marianne Henriksen, Bane NOR

Publisert: 7. januar 2026 klokken 12:21