Ofotbanen er ikke bare en viktig godskorridor, den er også testarena for jernbaneteknologi under arktiske forhold på det som er en av Europas mest krevende jernbanestrekninger.
– Når fagfolk fra drift, forskning og planlegging jobber sammen får vi løsninger som fungerer, også når det snør sidelengs og gradestokken viser minus 30. Kunnskapen vi får fra testprosjektene her, vil være nyttig for jernbaneaktører i flere land, sier Brækkan.

Thor Brækkan, regiondirektør i Bane NOR.
Foto: Rolf Martin Karstensen Krey, Bane NOR.Innovasjon som tåler kulda
I det norsk-svenske initiativet Arctic Test Arena, som offisielt ble åpnet 4. november 2025 i Narvik, samarbeider Bane NOR med forskningsmiljøer og industripartnere for å utvikle løsninger som tåler kulde, snø og tung belastning.
Området der jernbaneteknologien testes, strekker seg over 473 kilometer fra Narvik til Luleå.
Initiativet koordineres av Jernbanedirektoratet og Europe’s Rail Joint Undertaking, og involverer partnere som SINTEF Narvik, UiT Norges arktiske universitet, Trafikverket og Luleå tekniska universitet.
Les også:
- Jernbanedirektoratet: Arctic Test Arena på Ofotbanen og Malmbanan(åpnes i ny fane)
- SINTEF: Ekstreme værforhold – Ofotbanen og Malmbanan blir internasjonal testarena (åpnes i ny fane)
Verdifull kunnskap for jernbanesektoren i Europa
Målet er å utvikle løsninger og teknologi som tåler ekstremvær og høy belastning, og som kan brukes på jernbaner over hele Europa.
– Ofotbanen gir oss testforhold som tilsvarer ti års slitasje i Sør-Europa. Det gjør resultatene herfra ekstra verdifulle, sier Brækkan.
Teknologien som testes i dag og i fremtiden på denne strekningen vil være med på å styrke driftsstabiliteten og effektivt vedlikehold på jernbanen.
– Testarenaen setter både Norge og Sverige på det internasjonale kartet for jernbaneforskning. Å kunne bruke jernbanen som et fullskala laboratorium vil gi gode forutsetninger for å gjøre både norsk og internasjonal jernbane bedre, sier Rune Nilsen, forskningsleder, SINTEF Narvik.

Ofotbanen strekker seg fra Narvik havn til riksgrensen mot Sverige, der den forbindes med det svenske jernbanenettet. Det er en av Europas tøffeste, men også vakreste, jernbanestrekninger.
Foto: Rolf Martin Karstensen Krey, Bane NORNoen av prosjektene som testes i Arctic Test Arena er:
- Broovervåking med sensorer
- Digital tilstandsovervåking fra tog i drift
- Hjulprofildetektor, testing og utbygging av detektornett
- Deteksjon av grunnbevegelser, jordskred og skinnefeil
- Overvåking av jernbaneinfrastruktur med optisk fiber
- Måling av sporgeometri, krefter og slitasje
- Testing av skinner og sviller med tog lastet opp til 32,5 tonn aksellast
I tillegg pågår det et pilotprosjekt med sensorteknologi på Ofotbanen, som vil gi nyttig vedlikeholdsinformasjon i sanntid som kan forebygge driftsstans.
Sensorene som ser fremover
Tradisjonelt har sporvedlikehold vært basert på periodiske inspeksjoner og manuelle vurderinger. Men på Ofotbanen ruller det nå tog i ordinær trafikk med sensorer som kontinuerlig måler sporforholdene, i et samarbeidsprosjekt vi har med Trafikverket i Sverige(åpnes i ny fane).
Dataene gir oss et mer presist bilde av hvordan slitasje, alder, vær og vind påvirker sporet, og hvordan det utvikler seg over tid.
– Systemet samler inn data om sporforhold og beregner trender som kan varsle om kommende feil. Vi får ikke bare vite hvordan sporet ser ut i dag, men også hvordan det sannsynligvis vil se ut om tre måneder, sier Viggo Henriksen, som er leder for pilotprosjektet i Bane NOR.
Vil redusere driftsstans
Informasjonen blir gjort tilgjengelige for fagfolk som jobber med vedlikehold, og gir varsler om punkter som enten har overskredet grenseverdier eller er i ferd med å gjøre det.
Dette kommer i sanntid, noe som du ellers kun hadde fått ved å kjøre en målevogn daglig.
– Det gir oss helt nye muligheter til å planlegge fremover og tar oss et stort skritt videre med hvordan vi arbeider med vedlikeholdet. Det setter oss i stand til å gripe inn før feil oppstår, og dermed redusere risikoen for driftsstans, sier Henriksen.

Ofotbanen er landets tyngst trafikkerte bane, der malmtogene fra gruvene ved Kiruna utgjør hoveddelen av trafikken.
Foto: Rolf Martin Karstensen Krey, Bane NORFra reaktivt til proaktivt vedlikehold
Når det blir mulig å vurdere tilstanden på ulike komponenter og utføre vedlikehold før noe blir ødelagt, kan det gi bedre ressursutnyttelse, høyere punktlighet og økt sikkerhet.
– Slitasje kan gå raskt og særlig i perioder av året, slik som under vårløsningen. Det å finne gode løsninger som reduserer kostbare, akutte feil er det vi vil oppnå, og sensorikk på rutegående tog er en lovende metode. Teknologien gir oss muligheten til å måle hyppigere og få data hver dag av god kvalitet, og jeg har stor tro på nytteverdien av dette, sier Henriksen.
Fakta om Ofotbanen
Mer om Arctic Test Arena
Relaterte saker
Finner feilen før den skjer
Selv små feil kan stoppe togtrafikken og føre til mange innstillinger og forsinkelser. Gjennom målrettet bruk av kunstig intelligens (KI), bildeanalyse og tverrfaglig samarbeid jobber vi systematisk for å finne feilene før de får konsekvenser.

Noreg med i nordisk samarbeid om transportberedskap
Dei nordiske landa forbetrar beredskapen i transportsystema sine gjennom tettare samarbeid. Dette skal styrkje den sivile og militære transportberedskapen i Norden.

Strever tog og jernbane mer om vinteren?
Vinteren kan by på utfordringer, men stort sett går togene som normalt også i den kalde årstiden. Det går faktisk ofte et tog selv når flytrafikken står, det er kolonnekjøring eller stengt over fjelloverganger.

