Oslo får ny historisk park i verdensklasse

Middelalderparken i Oslo blir opp mot dobbelt så stor i kjølvannet av Follobaneutbyggingen. Riksantikvaren, Oslo kommune og Bane NOR har samarbeidet om en plan som vil gjøre det grønne byrommet til et av landets viktigste formidlingssteder med unike kulturminner både over og under bakken.

Amfiet i Middelalderparken ved siden av Lokomotivverkstedet. 
Illustrasjon Rambøll/Henning Larsen

(Se film nederst på siden: Slik er planen for nye Middelalderparken)

Middelalderparken, med vannspeilet og Ladegårdshagen, strekker seg på begge sider av Bispegata i den eldste delen av Oslo. Parkarealet blir nå på ca. 117 dekar, større enn for eksempel Tøyenparken og St. Hanshaugen.

– Det er fantastisk at Oslo får enda en stor grønn lunge, der det første Oslo lå. Dette skal være et sted til glede for innbyggerne, lokalmiljøet og for tilreisende til byen vår. Det er flott å se hvordan planen åpner opp for mer bruk, og hvordan det binder sammen det gamle og det nye kulturområdet i en sentral del av Oslo, sier byrådsleder Raymond Johansen.

Den nye parken blir en kontrast til det moderne Bjørvika, Barcode, Munch og Operaen. Tett samarbeid og gode innspill fra interessegrupper, har ført til byggeplanene som nå er sendt til behandling i Oslo kommune.

– Middelalderbyen i Oslo er en av åtte middelalderbyer i Norge. At vi nå får en park som legger til rette for at alle kan oppleve denne unike kulturarven, er vi veldig glad for, sier riksantikvar Hanna Geiran.

Felles pressetreff i Middelalderparken. Fra venstre: Byråd Hanna Marcussen, riksantikvar Hanna Geiran, prosjektdirektør i Bane NOR/Follobaneprosjektet Per David Borenstein, byrådsleder Raymond Johansen og byråd Omar Samy Gamal. Foto: Bane NOR

Slik blir terrenget i det nye byrommet 

Bane NOR bidrar til Middelalderparken i Oslo ved å tilbakeføre terrenget etter byggearbeidet slik at det blir mest mulig likt slik det var i høymiddelalderen i år 1300. Terrenget over jernbanen danner parkens høydedrag. Bane NOR skal bygge et amfi med sitteplasser, en aktivitetsplass og brede stier som følger de historiske stretene, blant annet Vestre strete og Clemensallmenningen som var to av hovedveiene i Middelalderen.

– Med jernbane under bakken har vi frigjort areal til et større historisk byrom, som er viktig for menneskene og for miljøet. Mens vi bygger er vi er opptatt av minst mulig stans i togtrafikken, best mulig beskyttelse av kulturminnene og færrest mulig ulemper for naboene. Hvis vi får godkjenning til oppstart av vårt arbeid med parken nå på forsommeren, skal vi klare å bli ferdig etter sommersesongen 2023, slik at tålmodige naboer ikke må vente så lenge, sier Bane NORs direktør for Utbygging, Stine Undrum.

Parken tilpasses området rundt, og det legges til rette for enkel adkomst til fots fra Kong Håkon den 5. gate, Bispegata, Oslo gate, Kanslergate, Erik Schias plass og via gangveg over vannspeilet mot øst. Parken legges slik at Bispegata i minst mulig grad oppleves som en barriere og for å formidle at middelalderparken er på begge sider av Bispegata. Arkeologene avdekker i disse dager viktige funn, som viser at det var yrende liv og handelsvirksomhet i middelalderens Oslo. Så snart arbeidet er ferdig, vil Bane NORs gravemaskiner planere ut landskapet over jernbanekulverten og ned mot vannspeilet. Østfoldbanens lokallinje kjører allerede i den nye jernbanetunnelen under parken, og får følge av Follobanen fra desember 2022.

Møteplasser for byens innbyggere

I det historiske området er Oslo ladegård et allerede godt etablert sted, men den flotte barokkhagen er for mange en ukjent perle. Denne får nå en mer sentral plass i parken. Bane NOR bygger en ny inngang til hageanlegget og et nytt vernetak over de synlige restene etter middelalderens bispeborg.

Når Bane NOR er ferdig med sine tiltak skal Oslo kommune utvikle parken videre ved å etablere flere møteplasser, blant annet soner for grilling og sport, en lekeplass, toaletter og ikke minst, en rekonstruksjon av et laftet middelalderhus. Dette blir plasser som egner seg til formidling av middelalderruinene og Oslos tidligste historie.

Lokomotivverkstedet med amfi blir Middelalderparkens midtpunkt. Illustrasjon/kilde: Rambøll/Henning Larsen

 

Et unikt kulturarvområde i Norge

Kulturminnene i middelalderbyene er sårbare. Den nye parken er derfor skånsomt tilpasset det tusen år gamle kulturmiljøet. Dette har vært et premiss i planleggingsarbeidet gjennom hele prosessen. For middelalderbyen er mye mer enn bare områdene med synlige ruiner. Måten middelalderbyen er strukturert på er viktig for å forstå helheten. Her er streter og allmenninger, rester av vanlig bebyggelse og i enden av Vestre strete ligger Biskopens område med Bispeborgen og Hallvardskatedralen. Kongens område ligger i den andre enden av Vestre Strete på Øra ved Alnaelvas utløp. Videre ut Nordre Strete (dagens Oslo gate), finner vi Nonneseter kloster og enda lenger ut (langs St. Hallvardsgate) lå leprahospitalet.

Middelalderbyen i Oslo er et helt unikt område og tilfanget av kulturminner er fantastisk rikt og fra ulike perioder. Det nye vernetaket over ruinene etter bispeborgens nordfløy er et stort løft for bevaring og formidling av denne unike delen av anlegget. Ruinen vil blant annet kunne sees fra en plattform/bru som bygges på vestsiden av Bisp Nicolas kapell. Det er fantastisk at kulturmiljøet nå blir mer tilgjengelig for Oslofolk, sier riksantikvar Hanna Geiran.

Se ny 3D-film: Slik er planen for Middelalderparken

 

Bakgrunn og fakta

Som område utgjør Middelalderparken en stor del av den gamle Middelalderbyen Oslo. Middelalderparken ble etablert i år 2000 da vannspeilet kom på plass for å illustrere hvor strandlinjen lå i ca. år 1300. Inntil nå har sporområdene delt den øverste delen av parken i to. I reguleringsplanen for nye Follobanen ble det forutsatt at det skulle lages en plan for opparbeiding av Middelalderparken etter byggearbeidet, for å etablere et sammenhengende terreng gjennom Middelalderparken fra bebyggelsen i Oslo gate og ned til vannspeilet i parken. Bane NOR, Oslo kommune og Riksantikvaren har samarbeidet om planen for parken og fordelt tiltak og ansvar.

 

For å komme frem til dagens byggeplaner for Middelalderparken er det arrangert arkitektkonkurranser, utstilling av mulige løsninger, film, medvirkningskonferanse for naboer med mer. Innspill fra prosessen er inkludert i den helhetlige landskapsplanen, der det er tatt hensyn til den nye jernbanekulverten, sporområdet i nordøst, historisk elveløp (Alnaelva) og historiske terrenghøyder. Rambøll Norge, Henning Larsen og Fabrica, ved prosjektleder Kaisa Stina Tofthagen, har oppdrag med detaljprosjektering, byggesaksprosess, utforming og opparbeiding av terrenget i Middelalderparken.

 

Det planlegges et åpent møte på Gamlebyen skole for interessenter før påske.