Gratulerer med 150-årsdagen Drammenbanen!

I sin tid var den uønsket i Drammen, men 150 år senere er Drammenbanen en pulsåre i det norske jernbanenettet. Banen er i dag det mest klimavennlige og effektive transportmidlet i ett av Norges tettest befolkede områder.

Drammen stasjon 1910-1920 Foto: UHB samlingen, MiA-Museene i Akershus

Norge fikk sin første jernbane i 1854 mellom Kristiania og Eidsvoll. Flere baner fulgte, men man var mest opptatt av godstrafikk, og perspektivet var lokalt. Da Stortinget drøftet nye prosjekter i 1869, lanserte man for første gang tanken om å binde noen av landets største byer sammen.

Samtidig ble Drammenbanen det første prosjektet hvor persontrafikk var en viktig grunn til å bygge banen. Steder som Sandvika og Asker var i vekst, og man ønsket å legge til rette for økt bosetting. Dessuten søkte mange ut av byen på rene fritidsreiser.

Trang fødsel

Drammen hadde allerede jernbaneforbindelse til Randsfjorden og Hønefoss, men banen til Kristiania ble møtt med skepsis. Byens politikere fryktet konsekvenser som blant annet redusert dampskipstrafikk, og at Drammen ville havne i skyggen av Kristiania.

Fem timer med hest og vogn var derfor å foretrekke, mente drammenserne, men banen ble likevel vedtatt og bygd i løpet av tre år. Den 7. oktober 1872 ble den smalsporede banen åpnet.

Da skjedde det samme langs Drammenbanen som på andre banestrekninger: Der stasjonene ble anlagt, vokste byer og tettsteder fram. Slik ble jernbanen en premissgiver og en drivkraft for den enorme samfunnsutviklingen som fulgte. På jordet til Lysaker gård er det i dag over 25.000 arbeidsplasser innenfor en radius på 800 meter fra der stasjonen ble bygd.

Forbedringer over flere år

Gjennom sine 150 år er Drammenbanen oppgradert i takt med samfunnsveksten. Rett etter første verdenskrig ble banen lagt om til normalspor, og i 1922 – altså for 100 år siden – ble Drammenbanen den første statsbanen i Norge med elektrisk drift. Samtidig ble det dobbeltspor fra Oslo vestbanestasjon til Sandvika.

100 år siden elektrifiseringen på Drammenbanen. Tatt i 1921 av Bartholomæus Rummelhoff. Foto: Norsk jernbanemuseum

I 1955 nådde dobbeltsporet Asker og i 1973 Brakerøya. Da åpnet også tunnelen gjennom Lieråsen, som reduserte reisetiden mellom Oslo og Drammen med 20 minutter. Siste etappe med dobbeltspor fra Brakerøya over Drammenselva fram til Drammen stasjon, kom i 1996.

Åpningen av Oslotunnelen i 1980 knyttet sammen det norske jernbanenettet gjennom Oslo og åpnet for et nytt trafikkmønster med gjennomgående tog mellom øst og vest. I perioden 2005-11 ble kapasiteten utvidet fra to til fire spor fra Lysaker til Asker.

De nye sporene brukes i dag til fem gjennomgående persontog pr. time på strekningen Oslo-Drammen, i tillegg til Flytoget og fjerntog mot Bergen og Stavanger. Langs den opprinnelige banen betjenes lokalstasjonene mellom Lysaker og Asker av lokaltog hvert kvarter. Banen er også viktig for godstransport til Drammen, mot Sørlandsbanen og Bergensbanen.

Strekningen vest for Oslo er dermed en av landets mest trafikkerte, og det gode togtilbudet har ført til en kraftig økning i passasjertallene. Mellom Skøyen og Asker går det nærmere 600 tog i døgnet.

Utviklingen fortsetter

Trafikktettheten fører til slitasje og stor belastning på infrastrukturen. Når feil oppstår, rammes mange reisende. Derfor gjør Bane NOR løpende vedlikehold og fornyelse for å forebygge feil. De siste årene er blant annet strekningen fra Asker til Brakerøya gjennom Lieråsen tunnel fullstendig fornyet og oppgradert.

For å kunne gjøre så store jobber, må vi stenge banen i de tidsrommene hvor færrest reiser.  Periodene med buss for tog i sommer- og påskeferien gjør at vi kan redusere risikoen for feil når trafikken er størst.

Fram til 2025 pågår det modernisering og utbygging i stor skala i Drammen, hvor stasjonen får et løft i dobbelt forstand. Stasjonen åpnes opp mot bybrua og elvepromenaden, og for å sikre sporene mot flom, heves den med 40 centimeter. Nye spor og plattformer gjør trafikkavviklingen mer effektiv, og plattformtak kledd med solcellepaneler forsyner stasjonen med klimavennlig strøm.

Utbyggingen omfatter også dobbeltspor på Vestfoldbanen mellom Drammen stasjon og Skoger via en ny tunnel i Strømsåsen. Sammen med parsellen Nykirke-Barkåker legger dette prosjektet til rette for kortere reisetid, flere tog og bedre punktlighet på Vestfoldbanen.

Betydningsfull

På Skøyen, Lysaker og mange andre steder ser vi at området rundt stasjonene lokker til seg arbeidsgivere som ønsker lokaler med god kollektivtilknytning. Stasjonsnær beliggenhet er også attraktivt for boligutbyggere som jakter på salgspotensial og prisvekst.

Slik gjør banen det enklere å bo ett sted og jobbe et annet, samtidig som den bidrar til utvikling av byer og tettsteder, næringsvirksomhet og arbeidsplasser.

Bane NORs viktigste bidrag til bærekraft og det grønne skiftet er å sørge for at flere tar mer tog. Jernbanen trenger relativt små arealer, og som togreisende bruker du mindre og renere energi enn på andre transportmidler.

Derfor er vi stolte av vår livskraftige og vitale jubilant, og derfor vil vi fortsette å utvikle knutepunktene og modernisere banen – i minst 150 år til.

Skrevet av: Britt-Johanne Wang, Tormod Ugelstad og Olav Nordli