Høyesterett forkastet Bane NORs anke

Det betyr at lagmannsrettens kjennelse står ved lag og at Bane NOR er dømt for uaktsomt å ha forvoldt død og kroppsskade, i tillegg til brudd på sikkerhetsstyringsforskriften.

Filipstad driftsbanegård. Foto: Hilde Marie Braaten, Bane NOR

23. februar 2019 skjedde en tragisk ulykke på Filipstad i Oslo. En tragedie for de pårørende og en tung og vond sak for Bane NOR. En ungdom mistet livet og to ungdommer ble skadet. De hadde tatt seg inn på Filipstad driftsbanegård i Oslo, der det står parkerte tog. Ungdommene gikk inn i tunnelen i driftsbanegården og klatret opp på et tog som var koblet til høyspentledningen.

Saken har tidligere vært vurdert i to rettsinstanser – først i Oslo tingrett i 2020, deretter i Borgarting lagmannsrett, som avsa sin dom i august 2021. Tingretten fant Bane NOR skyldig i brudd på sikkerhetsstyringsforskriften, men frifant oss for å uaktsomt ha forvoldt død og kroppsskade. Lagmannsretten fant oss skyldig på alle punkter. Den dommen mente vi ikke kunne bli stående, og anket saken inn for Høyesterett.

Bakgrunnen for anken var ønsket om å klargjøre hvor grensen skal gå mellom vårt (og andre virksomheters) ansvar og folks ansvar for egen sikkerhet. Vi skal jobbe for å beskytte allmennheten og advare mot fare i forbindelse med jernbanen. Bane NOR er imidlertid helt avhengige av at folk respekterer våre barrierer, følger våre skilt og ikke tar seg ulovlig inn på farlige og forbudte områder.

Hendelsen har blitt etterforsket av politiet, og undersøkt av Statens Havarikommisjon og Bane NOR. Vi har konkludert med at områdesikkerheten ikke var god nok. Det var kjent at taggere tok seg inn på området ved å klippe hull i gjerdet. I vår egen rapport slås det fast at sikkerhetsstyringen burde vært bedre. Vi burde ha oppdaget dette hullet i gjerdet og tettet det. Vi kunne ha brukt materiale som gjorde det vanskeligere å klippe i stykker og klatre på gjerdet. Vi burde hatt bedre rutiner for vedlikehold og risikovurderinger, og tettere dialog med nærmiljøet. Disse feilene bidro til at det gikk så galt 23. februar 2019. Det beklager vi.

Samtidig ønsker vi å be publikum om hjelp til å sørge for sikkerheten ved våre anlegg. Vi har rundt 4200 kilometer med jernbane i landet, hvorav rundt 90 prosent ble bygget for mer enn 60 år siden. Samtidig har kravene til sikkerhet økt i samfunnet. Vi har ikke mulighet til å trygge hele jernbanen mot dem som vil ta seg inn på avstengte områder. Derfor ber vi folk om å melde ifra, hvis de ser ulovlig inntreden på våre anlegg, slik at vi kan unngå alvorlige ulykker.

Vi mener at Bane NOR ikke kan ta på seg ansvaret for at ulykken i februar 2019 fikk et så tragisk utfall. Da ungdommene tok seg inn på området, overså de flere skilt om at det er ulovlig å være der og at det kan medføre fare. Tunnelen der toget sto er merket med «høyspenning livsfare». Det samme var toget ungdommene klatret på.

Det er åpenbart at dette området er stengt for allmennheten og at det er forbudt å ta seg inn på driftsbanegården.

Vi er derfor overrasket over Høyesteretts vurdering, som fastholder Lagmannsrettens dom. Bane NOR dømmes for å ha brutt sikkerhetsstyringsforskriften, og for uaktsomt å ha forvoldt død og kroppsskade. Det tar vi til etterretning.

Dette er likevel en dom som bekymrer oss. Vi frykter at den kan føre til en samfunnsutvikling vi ikke ønsker i Norge; der individets ansvar for egne handlinger blir redusert, mens virksomheter pålegges et større straffansvar. 

Vi skal nå gå nøye gjennom dommen, og hva den innebærer. Men vi spør oss hva dette egentlig krever av sikkerhetstiltak ved alle landets byggeplasser og tekniske anlegg? Hvis en person absolutt vil inn på et lukket område, er det mulig å holde vedkommende ute? Vi ser for oss at dette blir en svært krevende dom å følge opp i praksis – både for Bane NOR og for alle andre med tilsvarende anlegg.

Gorm Frimannslund
Konsernsjef i Bane NOR