Ny jernbane gir bærekraftig bonus: mer dyrkbar mark

Når det bygges vei og jernbane, kan det gå ut over landbruksområder. Derfor jobber Bane NOR for å begrense svinn av matjord. På Eidsvoll har det faktisk ført til mer dyrkbar mark, opp mot hele 100 dekar.

Her blir det mer dyrkbar mark. Nå plukkes det vekk stein og legges ut matjord. Foto: Ola Erik Haugseth, Bane NOR

Tog er grønn og utslippsfri transport. Å bygge ny jernbane er imidlertid ressurskrevende. Et viktig mål for Bane NOR er derfor å redusere klima- og miljøavtrykket fra anleggene.

Å spare mest mulig dyrket mark er et ledd i arbeidet. Det har en lykkes godt med under utbyggingen av dobbeltspor på strekningen Venjar-Langset ved Eidsvoll.

– Topografien gav oss muligheter til løsninger som jeg virkelig vil kalle vinn-vinn. Samtidig har samarbeidsvilje og god dialog mellom alle parter bidratt til et godt resultat, sier Odd Arvid Rønning, grunnerverver i Bane NOR.

«Kortreist» stein og betong

På Eidsvoll kan fasiten bli så mye som 100 dekar dyrkbar mark i pluss, når den nye jernbanen står ferdig. Endelig resultat får Bane NOR først når alt arbeidet er gjort og målt opp.

Når det graves og bygges, blir det steinmasser til overs. Disse massene brukes nå til å fylle og flate ut det kuperte området langs den nye toglinja. Prosjektet gjør dette til jordbruksarealer som gis tilbake til eiendommene langs sporet. Eidsvoll kommune har sørget for at matjord, som er tatt fra blant annet lokale boligutbygginger, kan gjenbrukes her.

Å bruke steinmasser fra prosjektet betyr også korte transportstrekninger, og dermed et lavere CO2-avtrykk fra den store anleggsplassen. Firmaet som leverer betong til utbyggingen har også bidratt til mindre utslipp ved å etablere et blandeverk i nærheten. Dermed er også betongen som brukes «kortreist».

Fra jernbane til jorde

Det er stor forskjell på terrenget langs banen i Eidsvoll og det flate åkerlandskapet i Stange, men også her er det jobbet målbevisst med kompensasjon for beslaglagt dyrket mark. På strekningen Sørli-Åkersvika starter bygging av dobbeltspor i 2022/23. Også her er bevaring av jordbruksland viktig, og har vært det gjennom hele planleggingen.

– Tidlig i planarbeidet gjorde vi en mulighetsstudie av aktuelle tiltak for å begrense inngrep på dyrket mark. Videre har vi jobbet tett med kommunen, landbruksmyndighetene, Statsforvalteren og aktuelle interesseorganisasjoner, opplyser Bjørn Johannes Sørum, som er Bane NORs mann på grunnerverv i dette prosjektet.

Prosessen førte fram til en prioritering av hvilke tiltak som var mest realistiske. Landbrukshensyn fikk en bred plass i planleggingsarbeidet. 

Sluttresultatet er at mens 400 dekar dyrket mark beslaglegges av dobbeltsporet, blir 375 dekar tilbakeført. I likhet med Eidsvoll brukes overskuddsmasser til å etablere nye jorder der det i dag er skog. Dessuten skal store deler av den gamle traseen fra 1880 gjøres om til dyrket mark, noe som bidrar med nesten 100 dekar på plussiden i regnskapet.

Høster erfaringer

Som en ansvarlig offentlig byggherre skal Bane NOR oppfylle alle myndighetskrav og retningslinjer på en god måte. Mye av arbeidet med matjord og dyrket mark er tuftet på disse retningslinjene, og bærekraftmål om å redusere klima- og miljøavtrykket.

– Samtidig ønsker vi alltid å få mest mulig jernbane igjen for pengene. Derfor er denne systematiske måten å jobbe på viktig, slik at vi høster erfaringer med hva som er mest effektivt. En god planprosess er ikke alt, vi må også lære hvordan vi kan gjøre de nye landbruksarealene som vi etablerer, mest mulig produktive, sier Stine Ilebrekke Undrum, konserndirektør for Utbygging i Bane NOR.

Sammen med E16 Ringeriksbanen har prosjektet Sørli-Åkersvika i Stange vært definert som et pilotprosjekt for arbeidet med kompensasjon for dyrket mark og sårbar natur, men tilsvarende grep gjøres i stor grad på alle store utbyggingsprosjekter.

– Lokale forhold vil alltid påvirke hvordan vi griper dette an. På E16 Ringeriksbanen er det eksempelvis etablert et nydyrkingsfond som et virkemiddel for å ivareta verdien av jord nyttet til matproduksjon, sier Undrum.

Passer godt på matjorda

En viktig brikke er å ta godt vare på all matjord som må fjernes i anleggsområdet. På Eidsvoll starter arbeidet med tilbakeføring av matjorda nå i sommer.

– Ved anleggsstart ble matjorda skjøvet til side og lagret i ranker som er skjøttet for å hindre erosjon og spredning av ugras. Nå løser vi opp i underjorda før vi legger tilbake matjorda, forklarer byggeleder Ola-Erik Haugseth i Bane NOR.

På Eidsvoll er matjordhåndteringen skilt ut som en egen entreprise, som utføres av entreprenøren Carl C. Fon.

– Vi ønsket å begynne med fjerningen av matjord før hovedarbeidene startet, og vi tror at en egen entreprise bidrar til fokus på en god gjennomføring av jobben. Et godt sluttresultat avhenger av at matjorda håndteres med omhu, sier Haugseth.

Det brukes en bulldoser med brede belter for å minske marktrykket og bevare fuktighetsgrunnlaget i jorda og jordstrukturen. Maskinene rengjøres grundig før de flyttes til en annen eiendom for å unngå spredning av floghavre eller plantesykdommer.

Foto: Ola Erik Haugseth, Bane NOR