– En ny tid for Meråkerbanen

Nå er vi i startgropa med elektrifiseringen av Meråkerbanen, som blir ferdig i 2024. I tillegg skal vi fornye skinner og sviller, rydde skog og utføre forsterkningsarbeider i løpet av 2021. Totalt investeres over en milliard kroner på den sju mil lange strekningen.

Et persontog fra Storlien passerer Hegra stasjon på Meråkerbanen. (Foto: Njål Svingheim, Jernbanedirektoratet)

– Elektrifiseringen av Meråkerbanen er et viktig bidrag i arbeidet som på sikt skal gi utslippsfri jernbane i Trøndelag. De mange ulike oppgraderings- og moderniseringsprosjektene på jernbanen i Trøndelag vil gi et kraftfullt løft for samferdsel i hele regionen, sier Stine Wist, prosjektsjef for elektrifiseringen i Bane NOR.

Som en følge av elektrifiseringen trapper banesjef Geir Revdahl i Bane NOR i år opp innsatsen med å forbedre og forsterke selve sporet på Meråkerbanen.

– En del er allerede gjort de siste årene, men nå forserer vi for å få gjort mest mulig før arbeidene med elektrifiseringen starter for fullt. Det gir oss god tilgang til sporet, og banen får et dobbelt løft, sier banesjefen.

Tiltakene omfatter blant annet total sporfornyelse med sporombyggingstog på flere delstrekninger, utskifting og forsterking av flere fyllinger, samt vedlikehold av bruer og støttemurer. Rydding av skog langs linja og siktrydding ved planoverganger står også på lista. Totalt brukes det opp mot 180 millioner kroner.

Elektrisk drift

Når strekningen fra Trondheim til svenskegrensen ved Storlien får elektrisk drift, blir dette et viktig skritt på vegen mot mer moderne og miljøvennlige tog, bedre komfort og større kapasitet for person- og godstrafikk.

Kjørestrømmen til togene skal leveres fra en omformer som bygges på Eidum, rundt fire kilometer øst for Hell. Disse arbeidene startet i mars, mens selve omformeren får byggestart til høsten. I løpet av våren skal det inngås kontrakt om fornyelse av overgangsbruer, og til sommeren offentliggjøres hvilket selskap som skal bygge selve kontaktledningsanlegget.

Samarbeid

Den aller første brujobben er allerede langt på veg unnagjort, på Ivarsmyr inn mot svenskegrensen. Alle bruer som krysser over jernbanen må tilpasses elektrifiseringen – det må være tilstrekkelig høyde for kontaktledningen, det må monteres beskyttelsesskjerm og brua må jordes.

Brua på Ivarsmyr eies av Meråker kommune. Når kommunen skulle utføre omfattende utbedringer, var det naturlig at Bane NOR inngikk et samarbeid slik at tilpasningene til elektrifiseringen kunne gjøres samtidig.

– Dette er et godt eksempel på samarbeid med kommunene om en mest mulig smidig og effektiv gjennomføring av arbeidene. Både for elektrifiseringen og sporarbeidene er dette veldig positivt, sier Stine Wist.

Nye muligheter

På sin side er de to kommunene langs banen i tillegg opptatt av de nye mulighetene som oppgraderingen av banen innebærer.

– Det som gjøres fram til 2024 tar Meråkerbanen inn i en ny tid. Vi får høyere hastighet, nye og flere tog og godskapasiteten øker til akselvekt på 22,5 tonn.  Nå må vi spørre oss hva vi kan gjøre for å stimulere til økt persontrafikk og godstrafikk på banen. Vi må organisere oss for å gripe de mulighetene som finnes. Det første er et samarbeid for å rydde langs linjen slik at det blir en opplevelse å ta toget, sier næringssjef Jorulf Husbyn i Stjørdal kommune.

Han får støtte fra Egil Rønnekleiv, plan- og næringskonsulent i Meråker kommune:

– På sikt kan banen gi en kjempeeffekt for reiselivet, og vi må se på hvordan vi kan utvikle attraktive tilbud. Kanskje kan reisen, naturen og banen i seg selv også bli en attraksjon, supplerer han.

Potensiale

På grunn av pandemien er persontogene over grensen i øyeblikket innstilt, og det er heller ikke regulær godstrafikk. Den ordinære rutetabellen viser to daglige persontog i hver retning mellom Trondheim og Storlien.

– Med de oppgraderingene som nå kommer, tror jeg det ligger et uforløst potensial i Meråkerbanen. Når staten investerer så mye, er det naturlig at vi ser på hvordan vi kan hente ut gevinster og skape nye markeder, sier Anne Skolmli, som er sjef for regional samhandling i Nord- og Midt-Norge i Jernbanedirektoratet.

Det første som skjer, er at to togpar om dagen blir til tre. Dagens avtale mellom Jernbanedirektoratet og SJ Norge om trafikkpakke nord, inneholder en opsjon på dette. Lena Angela Nesteby, kommersiell direktør hos SJ Norge AS, opplyser at opsjonen blir utløst ved ruteendringen i desember 2021.

Fram til strekningen blir elektrifisert håper SJ Norge å kunne sette inn nyere materiell enn det som har vært brukt så langt.

– Vi jobber med å få materiell av type 93 godkjent for å kjøre på Meråkerbanen inn i Sverige, sier Nesteby. Disse motorvognsettene benyttes i dag på Rørosbanen og Raumabanen, samt Saltenpendelen på Nordlandsbanen.

Her er det slutt på strømmen. Siste mast på Meråkerbanen på grensa mellom Sverige og Norge. (Foto: Njål Svingheim, Jernbanedirektoratet)