Jernbaneheltene i nord

Det tok Tom Rainer Olsen og mannskapene over 10 timer å få løs godstoget som sto fast i snøen en grytidlig morgen i januar. Dette er en del av arbeidshverdagen, forklarer han.

Dette var synet som møtte Tom Rainer Olsen og Roger Benjaminsen i Spordrift den 26. januar. Foto: Jarl-Fred Hansen, Spordrift.

Klokken 04.40 den 26.januar kjører et 400 meter langt godstog seg fast i en snøfonn på Saltfjellet. Et hjelpelokomotiv blir raskt sendt ut fra Mo i Rana sammen med en Beilhack (stor snøfreser) som rydder sporet frem til toget som sitter fast. På fjellet er det bekmørkt og sikten er dårlig.

Tom Rainer Olsen i Spordrift er en del av mannskapet som har fått oppgaven med å få godstoget løs. Med en temperatur på -11 grader og sterk vind står de ovenfor en krevende oppgave.

– Du ser ikke mer enn en til to meter foran deg der oppe. Det svir i øynene på grunn av vinden, og værforholdene er tøffe. I en slik situasjon er det viktig å beholde roen og ikke stresse. At vi er vant med tøft vær og har erfaring fra lignende hendelser, gjør at vi er trygge på hvordan vi skal løse oppgaven på best mulig måte, forteller Olsen.

Fikk ikke løsnet toget 

Under toget hadde det samlet seg tettpakket hard snø da det ble stående fast. I tillegg hadde lokomotivet fått tekniske problemer. Det var derfor ikke mulig å trekke hele toget løs, og mannskapet ble nødt til å trekke litt og litt om gangen for å unngå avsporing.

– Fra starten var vi klare på at vi ikke skulle ha noen avsporing. Hvis toget hadde sporet av ville det fort tatt ti timer lengre før vi var ferdige, og vi måtte ha kjørt opp med beredskapsvogna. Det var derfor viktig at vi ikke forhastet oss, men brukte god tid på å sikre og få løs toget på en skånsom måte. Vi brukte ca. en time per vogn og tre og en halv time på de fire siste, forteller han.

Foto: Jar-Fred Hansen, Spordrift.

Lang og krevende arbeidsdag

Etter at vognene ble dratt ut, måtte sporet freses rent før hjelpelokomotivet kunne returnere og hente nye vogner. Værsituasjonen på fjellet var såpass krevende at det ikke var tilrådelig å kjøre der uten at en Beilhack hadde ryddet sporet først, noe som førte til at mannskapet fikk en lang og krevende arbeidsdag denne søndagen.

- Vi holdt på i 10 timer før vi hadde fått hele toget løs. Det er tøft arbeid. Når man står oppi det, glemmer du bort tiden og tenker kun på den prosessen vi må følge. Det er en del av arbeidshverdagen, forteller han.

18 timer senere

Klokken 21.00 blir sporet åpnet for trafikk, 18 timer etter at godstoget kjørte seg fast. I løpet av arbeidsdagen har mannskapet måttet tåle stiv kuling og 12 minusgrader på det verste. Arbeidet er ikke ferdig før en Beilhack tar en siste rydderunde over fjellet etter at de siste vognene er løsnet og kjørt bort, så kan togtrafikken settes i gang igjen.

– Jeg må skryte av kollegaene mine som gjorde en kjempeinnsats, og av lokføreren som beholdt roen hele veien, forteller Tom Rainer.

Videoen nedenfor er ikke filmet denne dagen, men to dager senere på Nordlandsbanen. 

Sikkerheten først

Tom Rainer har jobbet i jernbanen siden 1981, og det er lite tid til å sitte på kontoret når man har ansvar for jernbanen på Saltfjellet. I januar ble vegen over fjellet stengt for biler 24 ganger, og det var rekordmange kolonnekjøringer. Eneste gang jernbanen ble stengt av snøen, var da godstoget kjørte seg fast. Togene skal frem og sporene må ryddes for snø og is slik at de kommer seg trygt frem over fjellet.

– Sikkerheten kommer alltid først og vi følger nøye med på værvarselet slik at vi vet hva som venter oss. Det er mye tøft vær oppe på fjellet, og ser vi at et tog kan få vanskeligheter med å kjøre over, melder vi raskt fra til togleder. Erfaring er veldig viktig når man er ute og jobber under slike forhold. Du må vite hva du driver med, avslutter han.