Kongsvingerbanen

Kongsvingerbanen er 114,7 kilometer lang fra Lillestrøm til Riksgrensen ved Magnor. Banen grener ut fra Hovedbanen på Lillestrøm og følger Glomma fra Fetsund til Kongsvinger før den tar en sørøstlig retning til Skotterud, Magnor og riksgrensen. Banen ble åpnet i 1862 til Kongsvinger og videre til Sverige i 1865. Kongsvingerbanen fikk elektrisk drift i 1951.

Banens status, planer og muligheter

Kongsvingerbanen har i dag stor trafikk av både gods- og persontog.
I 2011 var sporets overbygning (pukkballasten) ferdig fornyet på hele strekningen og ved ruteendringen i desember 2012 ble det innført faste timesavganger til og fra Kongsvinger.

Trafikk og trasé

Trafikken på Kongsvingerbanen består i dag av lokaltog (65%), region- og fjerntog til og fra Sverige (15%) og godstog (20%). Kongsvingerbanen har en høy markedsandel for arbeidsreiser på strekningen Kongsvinger – Oslo. Banen møter sterk konkurranse fra privatbil med en utbygget E16. Kongsvingerbanen er en viktig godsbane for tømmer- og skogsprodukter i forbindelse med Solør- og Rørosbanen og som mellomriksbane med Sverige. I deler av døgnet har banen for lav kapasitet. Det er økende arbeidspendling fra distriktene langs banen og fra Sverige.

Kongsvingerbanens trasé er i praksis uendret fra banens åpning i 1862. På grunn av landskap og topografi er banens linjeføring god med få stigninger.

Fetsund stasjon <strong> Foto: Njål Svingheim </strong>

Tilstand og tiltak

Kongsvingerbanens var ferdig ballastrenset på hele strekningen fra Lillestrøm til grensen i 2011 og samtidig var alle kabelanlegg med unntak av Kongsvinger stasjon ferdig fornyet. Kongsvingerbanen har utfordringer med gammelt kontaktledningsanlegg fra 1951 på strekningen Lillestrøm – Matrand. Banens stikkrenner er i stor grad helt fra åpningen og det er et økende behov for vedlikehold av banens stålbruer. Banens stasjoner har for korte plattformer i forhold til å kunne kjøre doble togsett, noen har smale midtplattformer og det er sikkerhetsutfordringer knyttet til planoverganger.

Kongsvingerbanen har potensiale for økt persontrafikk gjennom tiltak for å tillate kjøring av doble togsett og for økt godstrafikk gjennom tiltak for å kunne kjøre lengre tog og tog med økt tonnasje.

Målsetting

Jernbaneverkets målsetting for Kongsvingerbanen er at den skal være en attraktiv og konkurransedyktig transportåre som bidrar til at kommunene i regionen blir en del av Oslo-områdets arbeids-, bolig- og servicemarked. Banen skal bidra til at store deler av trafikkveksten lokalt og mot Sverige tas kollektivt og at næringslivets behov for effektiv transport mellom Østlandet, Midt-Norge, Nord-Norge og Sverige tilfredsstilles.

Tiltak på kort sikt

På kort sikt skal infrastrukturen vedlikeholdes med fokus på sikkerhet, punktlighet og et framtidsrettet stoppmønster. Det er behov for snarlig oppstart i fornyelsen av kontaktledningsanlegget Lillestrøm – Matrand, et prosjekt beregnet til ca 400 millioner kroner. Det er videre behov for teknisk fornyelse av Kongsvinger stasjon,  fornyelse av bruer og av banens stikkrenner. Ved Lillestrøm åpnet i 2013 det nye spor 13 som  gir bedre kapasitet for Kongsvingerbanen ut og inn av Lillestrøm. På Kongsvinger åpnet høsten 2015 en bedre tømmerterminal på Norsenga og nye hensettingsspor på stasjonen åpnet året før. I 2016 legges det planer for modernisering av Sørumsand stasjon. Det arbeides også med alternativer for stasjonsmodernisering på Rånåsfoss og en eventuell sammenslåeing av Rånåsfoss og Auli.

Tiltak på mellomlang sikt

Persontogtilbudet kan videreutvikles ved at det legges til rette for økt frekvens (halvtimesruter) fram til Sørumsand, det kan gjennomføres tiltak for å kjøre lengre persontog og tiltak for å øke kapasiteten for gods på hele strekningen. Det kan være aktuelt med nytt kryssingsspor mellom Lillestrøm og Fetsund og forlengelse av kryssingsspor på strekningen Haga – Matrand. Også plattformforlengelser for å tillate lengre tog, samt en oppgradering av Rånåsfoss/Auli stasjon. Utvikling av stasjonsområder skal skje bl.a i samarbeide med andre aktører.

Tiltak på lang sikt

På lang sikt kan persontogtilbudet viderutvikles med redusert reisetid og halvtmesruter til Kongsvinger. Godstogtilbudet kan bedres ved økt kapasitet på strekningen og bedre forbindelser til andre banestrekninger. På lang sikt kan det legges opp dobbeltsporparseller og optimalsiering av kryssingsorene på hele strekningen. Kollektivknutepunktene kan videreutvikles og det kan bygges nye omkjøringsmuligheter og forbindelser mellom banestrekningene på Kongsvinger og i Lillestrøm.

Se også: Kongsvingerbanens stasjoner

Fakta:

·         Banelengde: 114,70 km

·         Stasjoner og holdeplasser med persontrafikk: 13

·         Elektrisk drift

·         Fjernstyring: Lillestrøm – Charlottenberg (Sverige)

·         Godsterminaler: Kongsvinger (Norsenga) og Gropa