Solørbanen

Trafikk og trasé

Solørbanen har kun godstrafikk. Det er flere store terminaler for tømmer- og flistog langs banen. Mye av trafikken kommer også fra Røros- og Dovrebanen og går via Solørbanen over Kongsvinger til og fra Sverige. Banen har en gunstig trasé med lange rettstrekninger og bare minimale stigninger.

Standard

Solørbanen er dieseldrevet. Banen er ikke fjernstyrt og det er nødvendig med bemannede stasjoner for å foreta togkryssinger og for å dele opp strekningen slik at flere tog kan kjøres etter hverandre. I dag er stasjonene Kirkenær, Flisa og Braskeridfoss bemannet ved behov. Banen har gjennom de siste årene fått nytte svilledekke til erstatning for gamle og utslitte sviller. Arbeidet er ennå ikke helt fullført.

Muligheter

Etter hvert som transporten av tømmer- og skogsprodukter har økt, har også Solørbanen blitt stadig viktigere. Skogbruket i Solør og Østerdalen er avhengig av å kunne sende tømmer til svenske mottakere for å få avsetning på tømmeret. Det er ventet at denne utviklingen blir enda sterkere og trafikken øker år for år. Solørbanen fyller også en rolle som forbindelsesbane for øvrig godstrafikk mellom Østlandet og Trøndelag over Rørosbanen. Ved driftsavbrudd på Dovrebanen er Solørbanen en viktig rute for å lede om trafikken.
Høsten 2015 fullførte Jernbaneverket et utredningsarbeid som konkluderer med at Solørbanen og Rørosbanen bør elektrifiseres.

Se også:

Anbefaler elektrifisering av Røros- og Solørbanen

Fakta:
• Banelengde: 93,6 km
• Kun godstrafikk
• Dieseldrift
• Terminaler og sidespor  for tømmer og flis på Norsenga, Braskereidfoss og Vestmo