Dovrebanen

Dovrebanen er 485 kilometer lang fra Eidsvoll til Trondheim. Banen går nordover gjennom Hamar, Lillehammer og Gudbrandsdalen før den ved Dombås klatrer opp og over Dovrefjell til Hjerkinn, ned Drivdalen til Oppdal og videre til Støren og Trondheim. Banen ble åpnet i sin helhet i 1921 og fikk elektrisk drift i 1970.

Dovrebanen er i dag en nasjonal hovedforbindelse  mellom Østlandet og Trøndelag og videre nordover for person- og godstrafikk. Banens standard varierer og det er utfordringer knyttet til dreneringssystemer og stabilitet. Det pågår fornyelse av banens dreneringssystemer.

Trafikk og trasé

Trafikken på Dovrebanen består i dag av regiontog, fjerntog og godstog. Regiontogene (intercitytogene) knytter det regionale bo- og arbeidsmarkedet på Østlandet sammen, fjerntogene knytter sammen landsdelene og godstogene har om lag 50 % markedsandel mellom Oslo og Trondheim. All gjennomgående godstrafikk kjøres via Dovrebanen.  På togene mellom Oslo og Lillehammer var det nesten 3 millioner passasjerer i 2014.

Dovrebanen følger i hovedsak samme trasé som ved åpningen av de enkelte delstrekningene. Åpningen av Gardermobanen  (Oslo S – Eidsvoll)  i  1998 har styrket konkurranseevnen for persontrafikken. Høsten 2015 åpnet 17 kilometer nytt dobbeltspor fra Minnesund til Kleverud ved Espa. Det er kapasitetsproblemer på Dovrebanens delstrekninger sør for Lillehammer.

Tilstand og tiltak

Det har de siste årene ved flere anledninger skjedd ras og utglidninger av banens underbygning som følge av såkalt ekstremvær. Banens dreneringssystemer har ikke klart å ta unna nedbøren, og banen har måttet stenge for trafikk som følge av ras. Det er satt i gang et større program for styrke banens robustisitet. Arbeidene pågår på flere delstrekninger på Hedmarken,  i Gudbrandsdalen og nord for Dovrefjell. Stikkrenner skiftes ut med større dimensjoner, linjegrøfter renses og utvides og sideterrenget sikres bedre. Dette er et arbeid som vil pågå i flere år framover. Samtidig bygges det nye føringsveier og legges nye kabler. Etter hvert skal banens ballast (pukk) skiftes ut.  Det er også behov for fornyelser av banens bruer og styrking av strømforsyningen.

Målsetting

Jernbaneverket har som målsetting for Dovrebanen at den skal tilby effektive og miljøvennlige transporter mellom Østlandet og Midt-Norge. Banen skal bidra til å styrke næringsliv og utvide bo- og arbeidsmarkedsregionene. Med utbygging av dobbeltspor til Hamar og Lillehammer viser prognosene at det vil bli en kraftig vekst i trafikktallene.
For godstrafikken er fortsatt et stort potensial for overføring av trafikk fra veg til bane. En slik vekst krever tilrettelegging i form av nye og forlengede kryssingsspor, samt tiltak på terminalene.

Godstog ved Kvam. <strong> Foto: Njål Svingheim </strong>

Utbyggingstiltak


For å utvikle InterCity-tilbudet på Dovrebanen må kapasiteten på den sterkt trafikkerte strekningen mellom Eidsvoll og Hamar utvides. I desember 2015 åpnet en ny dobbeltsporet trasé på 17 kilometer langs Mjøsa fra Minnesund til Kleverud sør for Espa. Det legges opp til å starte byggingen av dobbeltsporet på resten av strekningen mellom Venjar sør for Eidsvoll og Hamar fra 2018. Dobbeltsporet skal stå ferdig til Hamar i 2024. Det vil gi en reisetidsreduksjon på om lag 25–30 minutter mellom Oslo S og Hamar. Dobbeltsporet gir tilstrekkelig kapasitet til å kunne tilby halvtimesfrekvens mellom Oslo og Hamar og gi økt kapasitet for godstog sør for Hamar.  

For perioden 2018–2023 er det planlagt nye kryssingsspor på Dovrebanen. Plasseringen av skal gi best mulig effekt for godstrafikken. For godstrafikken haster det med å legge til rette for bruk av godsterminalen på Heggestadmoen ved Heimdal for at konkurransekraften skal kunne opprettholdes.  På lengre sikt arbeides det også med planer for en helt ny godsterminal på Torgård sør for byen.
Ny driftsbanegård på Hove vil fjerne dagens kapasitetsproblemer på Lillehammer stasjon og gi plass til parkering av nytt IC-materiell.  

Større fornyelser fram mot 2024 

Det satses stort på klimatiltak inklusive omfattende arbeider med dreneringsanlegg på strekningen Hamar - Dombås i hele perioden. I tillegg er det sist i perioden planlagt fornyelse av bruer på grunn av stort etterslep mellom Hamar og Dombås.
Forberedende ballastrensing med etterfølgende kjøring av ballastrenseverk skal utføres i hele planperioden på strekningen mellom Hamar og Dombås. Skinnebytte skal utføres mellom Otta og Dombås. Sville- og skinnebytte skal utføres i perioden på strekningen
mellom Støren ogTrondheim. Fornyelse av kontaktledningsanlegget mellom Hamar og Lillehammer er planlagt i siste del av perioden. Akseltellere monteres på strekningen Eidsvoll–Hamar først i perioden. I løpet av planperioden fram til 2024 er det planlagt
gjennomført fornyelser for omtrent 2900 mill. kr.

Tiltak på lang sikt (2024-)


I denne perioden er det mulig å fullføre dobbeltsporutbyggingen til Lillehammer. Det kan også bli aktuelt å starte på en dobbeltsporutbygging sørover fra Trondheim mot Støren. Traséforbedringer og flere kryssingsspor i Gudbrandsdalen kan også bli aktuelle tiltak for å styrke Dovrebanen. Disse tiltakene vil kunne legge til rette for en tredobling av godstrafikken og doblet kapasitet samt redusert reisetid for fjerntogene.

Se også:

Prosjekter, intercity: Dovrebanen
Prosjekter, utredninger: Godsterminal i Trondheim
Stasjonsoversikt for Dovrebanens tog

Fakta:

• Banelengde:  485,6 km
• Stasjoner og holdeplasser med persontrafikk: 28
• Elektrisk drift: 1970
• Fjernstyring
• Forbindelsesbaner: Gardermobanen og Hovedbanen (Oslo S – Eidsvoll),  Rørosbanen Hama – Støren, Raumabanen Dombås – Åndalsnes, Stavne – Leangenbanen og Nordlandsbanen.