Alt du bør vite om =planoverganger=

Vær forsiktig ved planoverganger!

Du må vike for toget. Ikke ta risiko. Toget trenger lang tid for å stoppe.

Ikke bkryss planovergangen hvis det kan være et tog i nærheten. Toget kan ikke stoppe brått, og bremselengden er for lang til å unngå kollisjoner. 

Derfor er det svært viktig at alle er oppmerksomme og følger instruksjonene ved planovergangene.

Sikkerhetsregler for planoverganger med bommer, lys- og lydvarsling

Huskeliste for sikrede planoverganger med bommer, lys- og lydvarsling:

1. Hvitt blinkende lys: Du kan passere planovergangen i samsvar med trafikkreglene. Men husk alltid å se etter tog selv om overgangen er sikret.
2. Ved bilkø: Vent med å kjøre ut på planovergangen til du ser at det er tilstrekkelig plass til å krysse uten å stoppe.
3. Rødt blinkende lys- og lydvarsling: Dette varsler at bommene snart vil senkes. Hvis du allerede har startet å krysse, kan du fortsatt fullføre passeringen før bommene senkes. Men trafikanter som nærmer seg, skal stoppe i trygg avstand.
4. Fanget mellom bommene: Hvis du befinner deg mellom bommene, skal du kjøre ned bommen. Den er lett å knekke, og det er bedre å kjøre ned bommen enn å bli truffet av toget!
5. Motorstopp eller fastkjøring: Hvis du opplever motorstopp eller blir fastkjørt på planovergangen, forlat umiddelbart kjøretøyet og få personer i sikkerhet så raskt som mulig.
6. Vent på slutten av blinkende rødt lys: Ikke kryss før det røde lyset slutter å blinke. Husk at selv om ett tog har passert, kan det komme et annet etterpå!

Sikkerhetsregler på privat vei med usikrede planoverganger

En usikret planovergang er en kryssing uten annen sikring enn skilt og/eller grind. Disse finnes kun der det er få trafikanter som krysser jernbanen, og alle er på privat vei.

Ved slike planoverganger er det ofte satt inn andre sikkerhetstiltak. Dette kan inkludere varsellamper, grinde og avtaler med grunneier som begrenser bruken av overgangen.

På flere steder har vi etablert rutiner der personen som skal krysse planovergangen må kontakte togledelsen først for å få tillatelse. Dette gjelder spesielt planoverganger som brukes under skogs- og jordbruksaktiviteter i visse perioder av året.

I områder med dårlig sikt har vi redusert hastigheten for togene slik at det blir tryggere å krysse. Dette er imidlertid ikke en ideell løsning, da det skaper utfordringer for togtrafikken.

Derfor arbeider vi med å finne alternative løsninger som gir tilstrekkelig sikkerhet.

Opplæring for barn

Vi jobber for å informere om trygg ferdsel langs og på tvers av jernbanen gjennom aviser, radio, TV og nettsidene våre.

I løpet av året gjennomfører vi mange informasjonskampanjer for å minne både barn, unge og voksne om at det er farlig og ulovlig å gå i sporet eller krysse det annet enn ved overgangene.

Statistikken viser at ulike problemer oppstår til ulike tider:

• Om vinteren og i påskeferien ser vi dessverre skiløpere som ferdes i eller krysser sporet.
• Om våren og høsten skjer det at traktorer eller andre landbruksmaskiner setter seg fast på planovergangene.
• Om sommeren krysser sportsfiskere sporet for å komme til sine favorittfiskesteder, for å nevne noen eksempler.

Mot en tryggere jernbane

I dag finnes det mange planoverganger, men de på riks- og fylkesveier er sikret med bommer og/eller lys- og lydsignaler. På private veier finnes det også planoverganger som kun har skilt eller grind som sikring.

Uansett hvilken type planovergang det er, er det viktig at du er forsiktig og følger skilt og lyssignaler på stedet. Det er forbudt å krysse over når det kan komme et tog!

Vi jobber også med å endre folks holdninger for å redusere risikoen for ulykker.

Vårt mål er å legge ned alle usikrede planoverganger.

Fakta om planovergangar

I Noreg er i dag 1.600 planovergangar i bruk på jernbanestrekningar med togtrafikk. Sjølv om ulykker på planovergangar er sjeldne, kan dei ha alvorlege konsekvensar for enkeltpersonar og deira næraste.

Me har som mål å fjerne alle usikra planovergangar og jobbar også med haldningsskapande arbeid for å redusera risikoen for ulykker.

Planovergangar oppstod fordi eigedommar vart delte då jernbanen vart bygd, og det var viktig å sikre fri tilgang til begge sider av område som åkrar, beite, skogar eller tettstader for grunneigarar og innbyggjarar.

Ei vanleg løysing på den tida var å ha ein planovergang som passa for den trafikken og dei køyretøya som var der.

Med aukande talet på tog, vekst i tettstader og fleire reisande som kryssar planovergangane, aukar risikoen for ulykker. Vi har likevel jobba målretta med å fjerne planovergangar.

Planovergangar på riks- og fylkesvegar er sikra med bom og/eller lys- og lydsignal. På private vegar finst det også planovergangar som berre har skilt og/eller grind som sikring.

Det er ikkje tillate med planovergangar på dobbeltspor, og det er heller ikkje tillate å byggje nye planovergangar. Når jernbanen blir utvida, blir planovergangane fjerna. I tillegg jobbar me aktivt med å sikra og fjerne planovergangar også der det ikkje blir bygd dobbeltspor.

Me prioriterer nedlegginga av planovergangar med flest kryssingar og der risikoen for ulykker er størst. I gjennomsnitt har me dei siste åra fjerna 25 usikra planovergangar per år, og blant desse er det flest usikra planovergangar.

Planovergangar i tall

• 2 907 planovergangar totalt
• 1 586 i bruk på strekninger med togtrafikk
• 356 med vegsikringsanlegg
• 1 230 utan vegsikringsanlegg