Planen for digitalt signalsystem på jernbanen er oppdatert

Les mer om hvorfor vi skal bytte ut alle signalanlegg i denne saken.

Nasjonal signalplan beskriver rekkefølgen for utbygging av nye signalanlegg. I planen prioriterer vi først strekningene med størst behov for fornyelse, deretter prioriterer vi strekningene som trenger fjernstyring og nye prosjekter.

Bedre tilgang til deler og komponenter

Tidligere hadde Oslo S og Skøyen høy prioritet i Nasjonal signalplan. Grunnen til det var at leverandøren av komponenter til signalanleggene skulle legge ned produksjonen. Det var derfor kritisk for oss å sikre de viktige komponentene til det mest trafikkerte området på jernbanen, som er Oslo. Dette endret seg da det danske signalprogrammet ble forsinket, og leverandøren bestemte seg for å fortsette produksjonen.

– Når leveransen av kritiske komponenter er sikret, ser vi også andre fordeler med å ta Oslo-korridoren til slutt. Dette er det mest krevende og kompliserte området som ligger i planen. Her er det tettest togtrafikk, flest reisende og kompliserte grensesnitt mellom ulike signalanlegg. Vi ønsker å ha så mye erfaring som mulig med det nye anlegget før vi innfører systemet her, sier Sverre Kjenne, konserndirektør for Drift og teknologi i Bane NOR.

Omprioriteringen gir oss også en mulighet til å høste viktige erfaringer fra andre land som tar i bruk ERTMS på større stasjoner. I Danmark skal ERTMS etter planen tas i bruk på København sentralstasjon i 2030.

Alle tog som skal kjøre på det nye signalsystemet må bygges om samtidig som togtrafikken skal gå som normalt. Hvert tog får en datamaskin som kontrollerer avstand til andre tog og overvåker togets fart. Når Oslo S åpner med nytt signalsystem må nesten hele den norske togparken, ca. 400 tog, være ferdig bygd om. Forskyvingen av Oslo-korridoren gir togselskapene bedre tid til å få bygd om tog og lære opp personell.  Vi får også bedre tid til å planlegge og gjennomføre overgangen til det nye systemet.

Prioriterer å bytte ut gamle signalanlegg

Det nye signalsystemet skal først tas i bruk på Gjøvikbanen (Roa-Gjøvik) i 2024 og deretter Nordlandsbanen (Grong-Bodø) i 2025. For Nordlandsbanen (Grong-Bodø) er målsettingen å ha det tekniske anlegget klart i løpet av 2024, og sette systemet i drift så snart det er praktisk mulig.

– Når vi flytter Oslo-korridoren til slutt kan vi stort sett holde på den planlagte utbyggingsrekkefølgen for andre banestrekninger. Vi prioriterer fortsatt Bergensbanen som har et stort behov for fornyelse, og Flåmsbana, Raumabanen og Røros- og Solørbanen som skal få fjernstyring av togtrafikken, sier Sverre Kjenne.

Vi prioriterer også nytt signalsystem til de store utbyggingsprosjektene våre. Da unngår vi å bygge midlertidige signalanlegg som både er kostbart og ville lagt beslag på viktige ressurser hos Bane NOR og leverandørene våre.

Jobber for å få flere tog i rute på Oslo S

Samtidig som vi jobber med innføring av nytt signalsystem i hele landet, jobber vi for å få ned antall forsinkelser i togtrafikken som skyldes feil i dagens anlegg, spesielt på Oslo sentralstasjon og Skøyen.

– Vi har økt innsatsen på vedlikehold og vi skifter ut gamle komponenter i signalanleggene. Vi jobber også for å dele opp Oslo S i mindre områder. Det vil gi oss mer fleksibilitet i trafikkavviklingen. Når vi er ferdige kan vi trygt kjøre tog i det ene sporet i Oslo-tunnelen selv om det er en feil på det andre. Det er ikke mulig i dag slik signalsystemet er laget. Feil får større konsekvenser i dag fordi vi har mye tettere togtrafikk enn det signalanlegget ble dimensjonert for da det ble bygd på 1970-tallet, sier Sverre Kjenne.