Fakta om utsettelsen i Brynsbakken

Hvorfor er Brynsbakken en flaskehals?

Gardemobanen, Gjøvikbanen og Hovedbanen møtes i Brynsbakken, en liten kilometer fra Oslo S. Her må togene på de tre banene krysse hverandres spor og delvis kjøre mot kjøreretningen for å komme seg på rett spor inn på Oslo S. Dette er en utfordring for togfremføringen. Det er litt som om du i bil skal skifte mange felt på en motorvei på en veldig kort strekning. Det er på grunn av dette Brynsbakken er en flaskehals som begrenser togtrafikken inn og ut fra Oslo.

Hvorfor holder vi fast på løsningen med to nye spor i Brynsbakken?
Da vi startet å jobbe med løsninger for å løse opp i denne flaskehalsen vurderte vi 13 ulike konsepter. Da Oslo kommune, ved Plan- og bygningsetaten, fastsatte planprogrammet besluttet de at vi skulle gå videre med ett av disse: bygging av to nye spor i Brynsbakken. Den valgte løsningen har færrest negative konsekvenser for samfunnet og gir mest nytte for pengene, og vi løser utfordringen der den er.

At dette alternativet er det som samlet sett gir mest for pengene, betyr ikke at det er uten negative konsekvenser. For de enkeltmenneskene som må flytte fra husene sine har dette selvsagt store konsekvenser.

Noen, og kanskje spesielt de som ikke ønsker tiltaket, vil alltid etterspørre mer utredning. Det er her planprogrammet spiller en viktig rolle i planprosesser. Planprogrammet beskriver nemlig hva som skal utredes, hvordan planprosessen skal gjennomføres og hvordan grunneiere og andre berørte skal involveres. Bane NOR har utredet og jobbet i tråd med vedtatt planprogram.

Hvorfor er byggestart utsatt?

Arbeidet med reguleringsplanen for Brynsbakken har pågått i mange år, i nært samarbeid med Oslo kommune, og vi har jobbet ut fra en fremdriftsplan som har vært omforent med kommunen. Reguleringsplanen skulle vært vedtatt tidlig høst i 2020, men ble totalt 8 måneder forsinket. Først 24. mars 2021 mottok Bane NOR vedtak om reguleringsplan for prosjektet fra Oslo kommune. Etter dette ble vedtaket påklaget, og klagebehandlingen er fortsatt ikke avsluttet. Oslo kommune har utsatt iverksettelse av reguleringsplanvedtaket etter forvaltningsloven §42. Det innebærer i praksis at vi ikke har en godkjent reguleringsplan før klagene er behandlet.

Uten en gyldig reguleringsplan, kan vi heller ikke gå videre i arbeidet med å bygge ut jernbanen i Brynsbakken. Vi har gjennom hele prosessen vært klare på at konsekvensen av å ikke rekke et vedtak i henhold til fremdriftsplanen, vil være en utsettelse av byggingen i Brynsbakken. Det er denne konsekvensen vi nå står overfor. Når vedtaket av planen omtales som et «hastevedtak» stemmer ikke dette. Planprosessen har pågått i mange år.

Det nye digitale signalsystemet ERTMS (European Rail Traffic Management System) skal bygges på den samme strekningen. Utbyggingen av Brynsbakken og ERTMS kan ikke bygges samtidig. Ettersom vi ikke kommer videre med arbeidet med utbygging av Brynsbakken, vil ERTMS bygges ut først. ERTMS er viktig for å gi en mer stabil jernbane, og utbyggingen på og ved Oslo S er planlagt til 2026.

Hva skjer nå?

Vi deler frustrasjonen over at prosjektet må utsettes. Flaskehalsen i Brynsbakken fører til kø i trafikken av godstog og persontog, og setter noen klare begrensninger for klimavennlig transport i Stor-Oslo. Vårt hovedfokus nå er å løse flaskehalsen i Brynsbakken raskest mulig. For å klare dette er første trinn å få på plass en godkjent reguleringsplan, slik at vi kan fortsette å klargjøre prosjektet til byggestart, selv om den nå har blitt utsatt. Vi jobber også med å få på plass faste møtepunkter med politikere og andre interessenter fremover for å legge til rette for en god dialog fremover. 

Bettina Sandvin
Prosjektdirektør i Bane NOR