De rygget vekk fra vannet – så raste hele skråningen
I august opplevde vi dramatiske dager med ekstremvær: døgnet rundt ble det jobbet for å fikse synkehull, ras, og kvikkleireskred. Mest mulig av jernbanen skulle berges, mens vannet steg og steg.
I Hallingdal ble store deler av jernbanen og veinettet satt ut av spill under ekstremværet "Hans". Foto: Spordrift
Flere steder i Hallingdal vasket vannet med seg underbygningen til sporet, altså masser som skinnegangen hviler på. Foto: Spordrift
Mellom Flå og Geilo i Hallingdal:
Enorme vannmasser har skylt vekk jernbanen. Fundamentet som skinnegangen hviler på består av grov grus og stein. Det er borte flere steder. Tilbake ligger et ustabilt spor som ikke tåler vekten av tog.
Alarmen har gått i selskapet Spordrift og Bane NOR. Togtrafikken er stengt. Det jobber masse folk ute for å redde det som reddes kan av jernbanen.
Vannet stenger både skinnegang og veier – folk kommer ikke engang fram til fots på de mest utsatte stedene. Bygdene i Hallingdal er isolerte, og noen steder forsvinner både nettilgang og mobildekning.
Mens det fortsetter å pøse ned, og folk jobber iherdig mot naturkreftene, får flere i Spordrift melding hjemmefra om at huset må evakueres. Det er fare for at været kan utløse jordskred. Det er ustabile forhold oppe i de bratte åssidene som omgir den oversvømte dalen.
Kvelden mandag 7. august tar store vannmengder med seg alt av jord, stein og grus som ligger under jernbaneskinnene på Viul. Et hull på nærmere 60 meter står igjen. Foto: Johnny Lundh, Spordrift
Viul, nær Hønefoss:
To kolleger fra Spordrift kontrollerer sporet fra en skinnegående arbeidsmaskin. De kjører inn i et område der jernbanen er bygget opp på en fylling i det skrånende terrenget. 12 meter nedenfor renner en flomstor elv, på oversiden ligger skogen inntil skinnegangen. Men her er det ikke noen skogbunn å se.
Området er fylt med vann, som har begynt å piple tvers gjennom fyllingen av grus og stein som sporet er bygget på. Kollegene tenker at her kan de ikke være. De setter maskinen i revers og rygger seg sakte bort fra det oversvømte området. Så stopper de for å betrakte oversvømmelsene fra avstand.
Plutselig synker en av mastene ved sporet ned i bakken. Stømkabelen på toppen av stolpen følger etter, og går stadig lavere. Så smeller det. Fyllingen har gitt etter for de enorme vannmassene. Hele skråningen raser ned mot elva i en kaskade av jord, vann og stein. Bare skinnegangen er igjen – hengende i løse lufta.
Kvikkleireraset på Skotselv blokkerte jernbanesporet. Foto: Johnny Lundh, Sportdrift
Skotselv, nær Hokksund:
Et helikopter flyr samme rute, igjen og igjen, oppover Drammenselva til en skrent utenfor bygda Skotselv. Der har det gått et kvikkleireras over jernbanen. Skinnegangen er dekket av jord, trær og busker som skredet har tatt med seg ned den bratte dalsiden. Mens banen er stengt tømmes det store mengder vann fra en beholder under helikopteret.
Vannbombene treffer stedet der raset gikk, for å sikre at det ikke er igjen noen løse masser. Dette pågår i tre timer, før en anser området som trygt nok til å starte oppryddingen på toglinja. Senere flyr også helikopteret inn materialer slik at et arbeidslag fra Mesta kan bygge sikringstiltak i den bratte skråningen. Her settes det opp to murer for å hindre at framtidige skred skal treffe jernbanen.
– Jeg trodde ikke at regnet skulle skape så store problemer, forteller Lågrinn, som er tverrfaglig anleggsleder for Spordrift i Hallingdal.
– Det var døgnkontinuerlig drift her. Noen jobbet dag, andre natt, over flere uker, forteller Lundh.
Store vannmasser dro med seg røtter, greiner og steiner ned på en bru nær Ål i Hallingdal. Foto: Spordrift
Tirsdag 8. august blir de store konsekvensene av ekstremværet tydelig. Raset på Viul har tatt med seg 30.000 kubikkmeter stein, grus og jord. 95 meter med underbygning, som skinnegangen ligger på, er borte eller svekket. Det samme er kontaktledningsanlegget som sørger for kjørestrøm til togene.
Den lille Spordrift-avdelingen på Hønefoss skal lede gjenoppbyggingen, sammen med en prosjektleder fra Bane NOR. Samtidig er det nødvendig å sikre deler av Bergensbanen og Hens-linja, et spor som går nordover til industriområdet Follum. Her produseres alt av sviller som brukes på norsk jernbane. Derfor er det viktig å holde den flomtruede strekningen åpen. I de første dagene av uværet går det samtidig flere mindre ras. Noen steder vaskes jernbanen vekk av regnet.
Tirsdag klokka 09 ser Aksel Andre Lågrinn ut av vinduet på Ål. Vannet har steget med 20 centimeter bare på noen timer, og det er ingen bedring i sikte. Den smale Hallingdalselva skal etter hvert sluke store deler av dalføret. Vannmengden er faktisk det dobbelte av vanlig nivå i Norges største elv, Glomma.
Det kalles ikke ekstremvær for ingenting.
Store deler av jernbanen og veiene i Hallingdal ble oversvømt under ekstremværet. Foto: Spordrift
– Uansett hva vi gjorde, ble det ikke bedre
Lågrinn holder kontakten med kollegene som er ute for å sjekke situasjonen mot Geilo og mot Flå. Da har allerede Bergensbanen vært stengt i to dager.
– Jeg ble overrasket over at trafikken ble stoppet så tidlig. Vanligvis jobber alle for å holde trafikken i gang. Men vi så snart at det var en helt riktig og viktig avgjørelse. Ellers kunne vi hatt masse godstog og persontog fulle av folk ute på jernbanen når uværet traff oss, sier Oddgeir Stolen, fungerende driftssjef i Spordrift for Vestlandet.
Lågrinn er enig:
– De første dagene følte vi at alt sto i stampe. Uansett hva vi gjorde, ble ikke ting bedre, forteller han.
Et arbeidstog med ansatte blir stående fast i flommen på Flå. På veien har de oppdaget et ras som har ødelagt sporet ved Bergheim, nær Nesbyen. De melder ifra, og fra Ål sendes det ut et lass med pukk. Den grove grusen skal legges under sporet for å stabilisere skinnegangen, der raset har gått. Da arbeidstoget med pukk passerer Bergheim, forsvinner jernbanen bak dem. Enda et skred har stengt sporet tilbake til Ål.
Det samme skjer med mannskapene som har reist i retning Geilo. Tre ras setter en kontant stopper for noen retur. Jernbanen ligger med brukket rygg, og veiene gjennom Hallingdal er heller ikke farbare. De ligger under vann eller ødelagt av skred og synkehull.
Folk må ta inn på hotell for noen timers søvn. Så drar de på seg det gule vernetøyet igjen, og er tilbake på jobb.
– Noen fikk beskjed om at hjemmene ble evakuert. Så forsvant internett i Ål og mobildekningen. Jeg måtte over på GSMR-telefon for å holde kontakt med folk som jobba ute, sier Lågrinn.
Mens han organiserer innsatsen utover natta, går det et jordras nær huset i Ål. Kona ligger og sover da massene dunder nedover dalsiden.
Heldigvis kommer og går både ekstremværet «Hans» og det påfølgende styrtregnet uten tap av liv. Men mange mistet store verdier da vann og jordras ødela eiendom og hjem.
Slapp tonnevis med stein ned i hullet
Etter raset på Viul ved Hønefoss må det kjøres inn store mengder grus og stein. Det skal bygges opp en ny fylling som jernbaneskinnene kan ligge på.
120 arbeidsfolk må til. Entreprenør Øynebråten rykker inn i området, og setter i gang med bygging av en ny anleggsvei. På bare åtte dager står den 1,5 kilometer lange veien ferdig. Så kjøres det inn lastebiler fulle av grus og stein.
– De kjørte opp på kanten av raset og slapp masse ned i hullet. Det var seks meter ned på oversiden og rundt 12 meter ned på undersiden, forteller driftsleder Johnny Lundh.
Banemontør i Spordrift, Henrik Flaskerud, legger til at det var døgnkontinuerlig drift på stedet i 17 dager og netter.
Både i Hønefoss og Ål snakkes det om innsatsen og stå-på-viljen blant folk. På arbeidsplasser med henholdsvis 21 og 31 ansatte, organiserer de over 100 personer begge steder. Det er en dugnad mellom Spordrift, Bane NOR og flere entreprenører.
– Folk gjorde en fantastisk innsats. De stilte opp og jobbet på spreng. Samarbeidet var helt eksepsjonelt. Det spilte ingen rolle hva arbeidsgiveren het, folk jobba skulder ved skulder. Vi var en stor gjeng, forteller Aksel Andre Lågrinn i Ål.
Det samme kan Johnny Lundh på Hønefoss skrive under på. Han er stolt over hva de fikk utrettet og leverte, mens det ene skiftet avløste det andre, fra dag til natt, i ukesvis.
Lågrinn påpeker at det var ingen skader på hverken folk eller materiell, mens ekstremværet pågikk.
– Vi sto jo på for å åpne jernbanen igjen. Folk var godt motiverte, men noen begynte å bli slitne etter hvert. Det er hardt å jobbe under press. Samtidig må vi ivareta både kvalitet og sikkerhet. Vi har stort fokus på det, forteller Lundh.
Begge nevner at det å jobbe med jernbanen, gir en egen motivasjon. For når det ikke går tog, er en av landets viktige transportårer ute av drift, samtidig som det koster togselskapene og hele samfunnet penger. Mange føler et stort ansvar for «deres» strekning på jernbanen, for at togene skal kunne gå.
– Når været blåser riktig vei, kan jeg sitte hjemme og høre toget tute. Det gir ro i sjela, sier Lundh.
Søndag 27. august - styrtregn
Fredag kveld er arbeidet ferdig på Viul ved Hønefoss. Fyllingen er bygget opp igjen, nye strømførende master er satt opp, jernbanen er åpen. Arbeidet med å etterkontrollere flere strekninger pågår gjennom helga, men stemningen er god. Mange slitne folk får en fortjent frihelg.
Så kommer styrtregnet. Natt til søndag pøser det ned. Flere av jernbanens strekninger stenges, for å unngå farlige situasjoner. På Skotselv utenfor Hokksund går det først ett stort ras, så flere mindre skred utover mandagen. I den bratte skrenten ned mot Drammenselva har vannet vasket ut jordsmonnet.
En stor del av terrenget blir flytende kvikkleire som raser ned dalsiden, mens det tar med seg trær og busker. Noe går i elva, mye lander på skinnegangen.
Så er det «på´n igjen» for slitne ansatte. Folk biter tenna sammen og vasser ut i flomvannet.
– Vi kjørte maskiner på begge sider av raset mandag, men kunne ikke begynne arbeidet før vi visste at det var trygt, forteller Lundh.
– Vi hadde hatt to geologer som sa det var veldig liten risiko for nye ras, men jeg var der som et ekstra sikkerhetstiltak hvis det skulle skje noe bevegelse. I åtte timer satt jeg der. En spennende dag på jobb, sier Flaskerud.
– Noen ganger er det greit å kjede seg. I hvert fall når kollegene står under et rassted, sier Lundh.
I tre timer ble terrenget på Skotselv vannbombet og stresstestet fra helikopter. Foto: Arild R. Hansen, Drammens Tidende
Super Puma skal fly inn stein
I Hallingdal, på Ringerike og flere andre steder på Østlandet og i Trøndelag er høsten preget av oppryddingsarbeid etter ekstremværet.
– Det er mye som gjenstår. Vi har 15 steder som må ordnes før vinteren og frosten kommer. Det er viktig for å unngå flere vannskader til våren. Vi skal åpne stikkrenner og rydde i grøfter, så alt vann kan renne vekk fra jernbanen, forteller Lågrinn.
Etter høsten vil det fortsatt gjenstå rundt 25 steder som krever lignende tiltak. Disse er ikke like kritiske med tanke på snøsmelting og vårflom, og kan tas til neste år når tela har gått.
På Ringerike er det også nok å gjøre. Det støpes det murer ved rasstedet i Skotselv. I første uke av oktober er det planlagt at et stort helikopter, en Super Puma, skal fly inn stein for å stabilisere terrenget.
På Viul arbeides det videre for å sikre bekken, så den kan tåle store nedbørsmengder senere. Her støpes og bygges det stikkrenner gjennom den nye fyllinga der sporet går.
– I sommer ble vi ferdige med å ruste opp stikkrenner på Randsfjordbanen. De drenerer vekk vann fra jernbanen. I august fikk vi se hvor effektiv det var. Vi hadde ikke en eneste oversvømmelse i det området, forteller Lundh.
Etter ferien skulle arbeidsgjengen på Hønefoss satt i gang med den samme jobben på Roa-banen. Så kom «Hans» og endret alle planer.