Hvordan oppleves en jobbtogreise på 47 år i jernbanens ånd

Veteranen og seniorrådgiveren John-Willy Særvold ved Norsk jernbaneskole oppsummerer en lang og spennende karriere i jernbanen

Vinterbilde tog
Foto: Lars Frøystein

- Det har skjedd enormt mye på disse årene, og det har vært en utrolig spennende reise, sier John-Willy.

Han forteller videre; - Jeg begynte i lære på signal i november-74 for så og skifte til lavspenning desember-74. Læretiden var meget bra med mange utfordrende oppgaver. Vi stod for el-opplegget i Oslogate 3. Den gangen fikk vi lov til å bygge nye anlegg. Det mener jeg er noe som er avgjørende for å kunne drifte anlegg godt i etterkant.

- Etter militærtjenesten var jeg med og bygde el-anlegg på alle plattformene på Oslo S. Senere driftet vi Oslo S og Nationaltheatret stasjon frem til 1997. To dager var aldri like. Det dukket opp nye ting hver dag og det kunne være utfordrende til tider. Vi hadde ikke like god opplæring på alle anleggene vi jobbet med.

- Etter hvert begynte helsa å spille meg et puss. Dette ble tatt hensyn til, og jeg var heldig og fikk tilbud om å lære å planlegge og prosjektere elanlegg. Da startet en ny hverdag med mobil, PC og de komplikasjoner det medførte for en som bare hadde brukt "arbeidshenda" tidligere. Det var en lærerik periode på mange måter.

KL
Foto: Terje Walle
Den største utfordringen vi hadde var brannen på Oslo S i 2007. https://www.aftenposten.no/oslo/i/1729G/brann-paa-oslo-s-lammer-togtrafikken

- På denne tiden hadde ikke Norsk jernbaneskole kurs i lavspenningsfag. Så da ble det holdt en del kurs hos andre kursleverandører. Vi arrangerte også kurs for andre jernbaneansatte med innleide instruktører.

- Innimellom arbeidsslagene var jeg så heldig å få være med på flere arrangementer med jernbanen. Disse foregikk både innenlands og utenlands. På disse arenaene traff jeg utrolig mange spennende mennesker. Absolutt lærerikt og en inspirasjon i hverdagen.

- I oktober 2011 begynte jeg å jobbe ved Norsk jernbaneskole. Dette ble et helt nytt og hyggelig bekjentskap. Den største utfordringen var måten å jobbe på. Jeg var vant til at det skjedde noe hele tiden. Flere ganger måtte jeg sjekke mobilen for å se om jeg hadde slått den av. Det kom jo ingen lyd derfra lenger. Den pleide jo å kime i ett kjør...
Etter hvert lærte jeg meg hvordan jeg skulle planlegge litt lenger frem i tid. Det var inspirerende å bygge opp en ny lavspenningsavdeling og lage kurs som jeg visste at fagområde trengte. Dette var en veldig spennende tid som jeg ser tilbake på med gode minner.

Behov for oppussing.jpg

Det er jo alltid noen historier som sitter igjen etter et såpass langt arbeidsliv:                                       
- Du måtte sjekke arbeidsskoa før du tok dem på deg. Noen kunne ha spikret dem fast i gulvet.
- En fikk et lodd i veska si. Når han etter arbeidsdagens slutt tok tak i veska, så gikk den rett i gulvet. Han ble så sint at han kastet hele veska igjennom vinduet og strøk på dør.
I dag hadde vi vel kalt det «mobbing». Den gangen var vi nok mindre hårsåre, så gemyttene roet seg fort.

- En gang gikk vi gjennom Oslotunellen med tog kjørende i begge spor. Når det kom godstog, lente vi oss oppetter veggen så lavt som mulig tilfelle det var kjettinger på toget. Dette var før det ble stort fokus på HMS. Det ville nok ha blitt rabalder om noen prøvde på noe slikt i dag.

Når jeg ser hvordan jernbanen har utviklet seg, blir jeg litt urolig. Jeg er redd for at noe av kompetansen blir borte fra Bane NOR.

John-Willy Særvold.  Foto: Atle Schaathun

En liten oppsummering av en lang karriere i jernbanen:

  • Veldig lærerikt og spennende
  • Gode arbeidskolleger
  • Interessante/meningsfylte arbeidsoppgaver
  • Godt arbeidsmiljø