Alle er bare mennesker. Våg å være!

Dette er beskjeden Jeanette Wingeng ønsker å formidle til alle, uansett kjønn.

Vi feirer den internasjonale kvinnedagen hvert år den 8. Mars. Ideen om en internasjonal kvinnedag ble lansert i begynnelsen av forrige århundre i sammenheng med kvinners kamp for stemmerett og kvinnelige fagforeningers kamp for rettigheter. Mye har skjedd i løpet av hundre år, men det er fortsatt en vei å gå. Likestilling og kvinners rettigheter er et gjennomgående tema i bærekraftsmålene, og det er helt essensielt for å kunne nå alle FNs bærekraftsmål innen 2030.

FNs bærekraftsmål 5, Foto: Skjermbilde

I anledning til denne viktige dagen, har vi intervjuet Jeanette Wingeng, en kollega som tør å hoppe i de ukjente, en kvinne som viser vei for flere jenter som vurderer en karriere i mannsdominerte yrker.

Min reise begynte med å ta feil valg

Min reise inn i jernbaneverden begynte med å ta feil valg. Interessetestene jeg tok på ungdomsskole pekte mot yrkesfag som elektriker, byggefag, mekaniker eller rørlegger. Allikevel valgte jeg å studere Tegning, form og farge, etter anbefaling fra studieveileder. Det var et typisk jentestudie og mine venninner valgte den retningen. Hvorfor skulle jeg ikke velge det?

Jeg skjønte fort at Tegning, form og farge ikke var det riktige studiet for meg. Jeg var ikke glad, emnene interesserte meg ikke og motivasjonen var veldig lav. Etter to år satt jeg igjen med en skuffende følelse av å mislykkes. Jeg valgte å starte på nytt og følge drømmen min. Etter et par telefoner var jeg meldt på drømmestudiet, mekaniske fag. Studiet var gøy, givende og motiverende, og jeg fullførte det med glede. Jeg hadde fått fagbrev som maskinarbeider CNC operatør, og en del maskinførerbevis som jeg var veldig stolt av. Så startet min reise i jernbaneverden…Jeanette oppfordrer: Våg å være og stol på deg selv! Foto: Odette Vaage

Mannsdominert miljø, fyrverkeri og indre ro

Med et fagbrev i hånda og en del maksinførerbevis fikk jeg muligheten til å starte å jobbe i Baneavdelingen på Lillestrøm. Der jobbet jeg i fire måneder som praksiskandidat og hovedoppgaven min var å brøyte snø. Jeg jobbet med noen fantastiske menn som anbefalte meg å søke lærlingplass.  Hvorfor ikke, tenkte jeg, og lykkelig har jeg levd siden. Etter en stund hadde jeg to fagbrev i hånda og mye gledelig jobberfaring - jeg var CNC operatør og banemontør. Det har vært utfordrende, men givende - ti år hvor jeg gledet meg hver dag til å gå på jobb, spise lunsj med gutta, og løse arbeidsoppgaver i fellesskap. 10 år med fysisk arbeid, fyrverkeri og indre ro i vakre omgivelser.  Jeg vil spesielt takke til min mentor, Kjell Amundsen som trodde på meg og lærte meg enormt mye. Gir man muligheter og tillit, så blomstrer folk, og folk har hjulpet meg til å blomstre.

Fyrverkeri på sporet. Foto: Jeanett Wingeng

Veien fra pukken og inn

Livet har gitt meg to verdifulle gaver, jernbanen og dattera mi. I løpet av den tiden jeg jobbet som banemontør ble jeg gravid og fikk en vidunderlig datter som tilføyde ekstra glede i livet mitt. Jeg kom til et punkt i livet mitt hvor jeg måtte ta et valg, og den naturlige prioriteringen var selvsagt dattera mi. Da dukket det opp muligheten til å starte å jobbe på Norsk jernbaneskole som faglærer. Jeg søkte på jobben med vondt i magen og blandede følelser.  Jeg hadde aldri fantasert om at jeg kunne starte i en kontorjobb, hvor jeg skulle undervise for kunnskapsrike folk som har mye kjærlighet for jernbanen. Jeg var ydmyk for oppgaven og redd for å gå ut av komfortsonen. Usikkerhetene dukket opp en etter en. Men man vokser ved å gå ut av komfortsonen og nok en gang har jeg tatt utfordringen på strak arm. Interessen for faget gjør at vitebegjæret aldri stopper, og det er det jeg tenker på hver eneste dag i jobben som faglærer på Norsk jernbaneskole. Det beste med å jobbe på Norsk jernbaneskole er at man får jobbe med fagstoff, regelverk og hva som er nytt i bransjen. Det er givende å møte mennesker som jobber ute i klasserommet, og bli kjent med nye arbeidsmetoder, utstyr eller historier jeg ikke har opplevd eller hørt om. Jeg lærer mye fra kursdeltakere ved å diskutere fag med de som er best på sitt område.

Jeg reflekterer mye, lærer noe nytt hver dag og prøver å bli en bedre versjon av meg selv. En bedre lærer for de som har kjærlighet for jernbanen. Jeg savner å jobbe ute, men trives godt også på Norsk jernbaneskole. Det er et nytt eventyr.  Så en oppfordring fra meg til alle der ute, uansett kjønn – Alle er mennesker, våg å være og stol på deg selv!

En smilende hilsen fra Thiril og Jeanette, Foto: Jeanette Wingeng