Alminnelige skjønnsforutsetninger ved grunnerverv til jernbaneformål

Gjeldende utgave datert 30.09.2021

1. Skjønnsforutsetningene

A.     Skjønnsforutsetningene angir det faktiske grunnlaget som skjønnsretten skal bygge på ved fastsetting av erstatninger.

Sammen med skjønnsforutsetningene blir det framlagt reguleringsplan, eventuelt også annet relevant kartmateriale, arealoppgaver og lignende materiale. Ut over det som er fastsatt i skjønnsforutsetningene og det øvrige framlagte materialet som er nevnt foran, påtar saksøkeren seg ikke arbeid eller andre plikter.

B.     Skjønnsforutsetningene består av en allmenn del og en spesiell del. De spesielle forutsetningene inneholder særlige regler for det enkelte takstnummeret. Så langt de spesielle forutsetningene er i strid med de alminnelige, eller med det generelle kartmaterialet som er framlagt, går de spesielle forutsetningene foran.

C.    Saksøkeren forbeholder seg retten til å endre eller supplere det foran nevnte materialet inntil skjønnet blir tatt opp til avhjemling.

2. Omfanget av eiendomsinngrepet

A.     Eiendomsinngrepet omfatter grunn og rettigheter som er nødvendig for bygging, utbedring, vedlikehold og drift av de jernbaneanlegg som inngår i tiltaket.

B.     Ervervet omfatter også nødvendig rett til midlertidige eiendomsinngrep.

C.    Hva som er nødvendig går fram av reguleringsplanen, andre kart og tegninger og/eller de spesielle skjønnsforutsetningene.

D.    Hvis ikke annet går fram av de spesielle skjønnsforutsetningene, avståes grunnen med alle påstående bygninger og innretninger, skog og annen vegetasjon, matjord med videre.

3. Erstatningsforhold med tilhørende bestemmelser

Saksøkeren legger fram foreløpige oppgaver over det areal som skal erverves permanent og/eller midlertidig for hvert takstnummer, jamfør forutsetningenes pkt. 2 A og B.

Endelig oppmåling skjer først når anlegget er avsluttet.

4. Oppgjør og erstatning for avsavnstap

Erstatningsoppgjør skjer i samsvar med skjønnsprosessloven §§ 53-57, eventuelt direkte med saksøkte.

Tap som følge av at utbetaling av erstatning skjer etter at tiltredelse har funnet sted, fastsettes av skjønnsretten etter bestemmelsene i § 10, tredje punktum i lov av 6. april 1984 nr. 17 om vederlag ved oreigning av fast eigedom (ekspropriasjonserstatningsloven). Dette gjelder både ved forhåndstiltrede og når fullt oppgjør ikke kan skje før jernbanen er bygd og endelig oppmåling foretatt.

  

TILLEGG

Andre bestemmelser som kan være aktuelle. (Vurderes fra sak til sak.)

5. Kryssing av jernbanetraseen

Endring i kryssinger av jernbanetraseen går fram av reguleringsplan og de spesielle skjønnsforutsetningene. Endret bruk av eksisterende eller nye kryssinger er betinget av særskilt tillatelse. Det er ikke saksøkers ansvar å vedlikeholde avkjørsler eller tilknytningsveier.

Kryssinger av jernbanetraseen blir etablert av saksøkeren.

Vedlikehold av eventuelle underganger (kulvertelementer og vingemurer) som inngår i jernbanetiltaket påligger saksøker. Hvor overgangsbruer inngår i jernbanetiltaket, gjelder tilsvarende for selve brukonstruksjonene, mens vedlikeholdet av ramper med tilhørende fyllinger er saksøker uvedkommende dersom evt. vedlikeholdsbehov ikke skyldes utførelsen av saksøkers anleggsarbeider eller sikkerhet mot jernbanetraseen. I så fall må vedlikeholdsbehovet vurderes særskilt.

Når saksøker påtar seg arbeid med tilknytningsvei eller liknende, vil dette følge av de spesielle skjønnsforutsetningene.

6. Gjerde

A.    Gjerde vil bli satt opp og holdt vedlike av saksøkeren i følgende tilfelle:

a)   der gjerde er nødvendig av hensyn til jernbanen eller drift av jernbanen,

b)   der gjerde er nødvendig for å verne omgivelsene mot spesielle farer som jernbanen representerer.

Opplysninger om hvor slikt gjerde settes opp, går fram av de spesielle skjønnsforutsetningene, eventuelt også av reguleringsplanen.

B.    Dersom saksøker ut over dette påtar seg å sette opp gjerde, framgår dette av spesielle skjønnsforutsetninger. Vedlikeholdet av slikt gjerde er saksøker uvedkommende.

7. Ledninger

A.     Saksøker utfører og bekoster nødvendig omlegging av lovlig anlagte ledninger. Det gjelder likevel ikke dersom tillatelsen til å legge ledningene er gitt på spesielle vilkår som avviker fra dette, jamfør for eksempel jernbaneloven § 10.

B.     Dersom saksøkte selv skal flytte eller endre ledningsanlegget innen en gitt frist, framgår dette av de spesielle skjønnsforutsetningene.

8. Bortledning av vann

A.     De kulverter og stikkrenner som skal anlegges/opprettholdes gjennom jernbaneanlegget for nødvendig gjennomløp/bortledning av vann fra jernbaneområdet, framgår av kart, med videre. eventuelt supplert med beskrivelse i spesielle skjønnsforutsetninger.

B.     Ut over det som er beskrevet i skjønnsforutsetningene, påtar saksøkeren seg ikke arbeid med bortledning av vann eller vedlikehold av grøfter og ledningsnett utenfor tiltaksområdet.

9. Nedlegging av jernbane

Dersom det i forbindelse med nedlegging av jernbane er forutsatt at jernbanegrunn skal føres tilbake til saksøkte, fastsetter skjønnsretten vederlag for dette.

10. Frisiktsoner

Frisiktsoner er vist på reguleringsplanen. Innenfor frisiktsoner er det ikke tillatt å ha sikthindrende beplantninger, gjerder, bygninger med videre, jamfør de spesielle skjønnsforutsetningene.

11. Randvegetasjon

Der jernbanetraseen går gjennom skog, vil det ifølge lov om jernbaner av 11. juni 1993, nr 100, § 10, tredje ledd bli ryddet vegetasjon. Skjønnsretten fastsetter erstatning eller samme paragrafs tredje ledd for de tiltak som er foretatt på skjønnstidspunktet.

12. Vedlikehold av private veier

A.     Saksøkerens vedlikeholdsansvar for private veier er avgrenset til det bygningstekniske vedlikeholdet av bruer og underganger som blir bygd for kryssing av jernbane i forbindelse med jernbanetiltaket.

B.     Øvrig vedlikeholdsvirksomhet, herunder snøbrøyting, på bruer over jernbane skal utføres i samsvar med de pålegg og anvisninger som til enhver tid blir gitt av jernbanemyndighetene.

13. Stabiliseringstiltak. motfyllinger og avlastningsområde

A.     Ervervet omfatter rett til å sette i verk nødvendige stabiliseringstiltak utenfor jernbaneområdet i form av oppfylling (motfyllinger) og nedplanering(avlastningsområder).

B.     Stabiliseringstiltak etter pkt. A er beskrevet i spesielle skjønnsforutsetninger, jamfør framlagte kart og annet materiale.

C.    Saksøkerens ansvar for vedlikehold og tiltak etter pkt. A er angitt og avgrenset i de spesielle skjønnsforutsetningene. I samsvar med dette omfatter ervervet nødvendige rettigheter for ettersyn og vedlikehold, herunder eventuelt ferdsel over saksøktes eiendom. Behov for ferdsel over saksøktes eiendom er angitt i spesielle skjønnsforutsetninger.

D.    Motfyllinger og avlastningsområder kan nyttes til jord- og skogbruksformål og nødvendig drenering i den forbindelse kan foretas. Ut over dette kan imidlertid saksøkte ikke, uten tillatelse fra Bane NOR SF, sette i verk tiltak som kan tenkes å forrykke stabiliteten.

14. Landskapstiltak

A.     For å innpasse jernbaneanlegget i det omkringliggende landskapet, blir det satt i verk tiltak utenfor jernbaneområdet. Disse tiltakene inngår i ervervet, og er beskrevet i de spesielle skjønnsforutsetningene. Tiltakene kan gå ut på terrengforming, beplantning m.v. jamfør fremlagte planer, kart og annet materiale.

B.     Saksøkerens ansvar for vedlikehold av tiltak etter pkt. A er angitt og avgrenset i de spesielle skjønnsforutsetningene. I samsvar med dette omfatter ervervet nødvendige rettigheter for ettersyn og vedlikehold, herunder eventuelt ferdsel over saksøktes eiendom. Behov for ferdsel over saksøktes eiendom er angitt i de spesielle skjønnsforutsetningene.

C.    Saksøkte har ikke anledning til å foreta seg noe på egen eiendom som kan føre til at tiltak etter pkt. A blir skadet eller opphører å fungere i samsvar med forutsetningene.

15. Støyskjerming

A.     Støyskjerming, enten i form av voller eller skjermer, blir satt i verk i den utstrekning og på den måte som er angitt i de spesielle skjønnsforutsetningene. Henvisninger til planer, kart og annet illustrasjonsmateriale er gitt i de spesielle forutsetningene.

B.     Ervervet omfatter rett for saksøkeren til å foreta ettersyn og vedlikehold av skjermer og voller som blir bygd etter pkt. A. I denne forbindelse har saksøkeren rett til nødvendig ferdsel over saksøktes eiendom.

C.    På den siden av støyskjermen som ikke vender mot jernbanen, kan saksøkte, innenfor de rammer som blir fastsatt av bygningsmyndighetene, selv gi den overflatebehandling, for eksempel maling eller beis, som vedkommende ønsker. Det samme gjelder for beplantninger, både i tilknytning til støyskjermer og på den del av støyvoll som ikke vender mot jernbanen.

D.    Saksøkte har ikke anledning til å foreta seg noe på egen eiendom som kan føre til at tiltak etter pkt. A blir skadet eller opphører å fungere i samsvar med forutsetningene. Støyvoller må ikke graves ut, og det må ikke gjøres arbeider i grunnen som kan berøre fundamenteringen av støyskjermer.

E.     Støyskjerm som etter pkt. A blir bygd langs jernbanetraseen, skal stå på jernbaneområdet. Eiendomsgrensen skal trekkes langs skjermen, på den side av skjermen som vender bort fra jernbanen. Når det blir anlagt støyvoll, skal grensen for jernbaneområdet trekkes langs toppen av vollen. Ved spesielle skjønnsforutsetninger kan det fastsettes andre regler.

16. Annen form for støydemping

A.    Saksøkeren påtar seg å bygge/bekoste lokale støyskjermer inne på den enkelte eiendom, i den utstrekning og på den måte som er angitt i spesielle skjønnsforutsetninger. Henvisninger til planer, kart og annet illustrasjonsmateriale er gitt i de spesielle forutsetningene.

B.    Saksøkeren påtar seg å utføre/bekoste de fasadetiltak som er angitt i spesielle skjønnsforutsetninger og beskrevet i rapport. Oppdages skjulte feil i bygningskonstruksjonene som for eksempel råte eller annen skade i forbindelse med iverksetting av tiltakene, er saksøkte forpliktet til selv å dekke kostnadene med nødvendig utbedring av bygningskonstruksjonen. Dersom saksøkte ikke er villig til å dekke disse kostnadene, bortfaller saksøkers forpliktelser etter skjønnsforutsetningene. Saksøker avslutter da lydisoleringsarbeidene og setter bygningen i tilsvarende stand som da arbeidene ble påbegynt.

C.    Alt vedlikehold av lokale støyskjermer som blir bygd etter pkt. A og bygningsfasader etter pkt. B er saksøkeren uvedkommende.

17. Vibrasjoner

A.    Dersom det er problemer med vibrasjoner fra togtrafikken er dette vurdert spesielt og nærmere beskrevet i de spesielle skjønnsforutsetninger.

B.    Dersom det er nødvendig med tiltak mot vibrasjoner, er grunnlag for tiltakene (standarder, retningslinjer mv) og tiltakene beskrevet i de spesielle skjønnsforutsetningene.