Hils på "Anne" Lars Strømmen!

Lars Strømmen er leder for operativ sikkerhet, i avdelingen for digital sikkerhet i Bane NOR. Han har tatt Anne-navnet inn i LinkedIn-profilen sin, og framsnakker større mangfold og likestilling.

For de som ikke har fått det med seg, kan vi fortelle at navneendringen er en del av «Arnekampanjen», som er en spontant oppstått kampanje som skal sette lys på at vi trenger større mangfold og likestilling i norsk arbeidsliv. Kvinner tar fram til 8. mars navnet Arne i profilnavnet sitt på LinkedIn, som mann kaller du deg Anne. Derfor ville vi gjerne stille Anne Lars Strømmen spørsmålene vi ellers har stilt kvinnelige Bane NOR-ledere:

Hva er din viktigste egenskap som leder? 

Ut fra min egen oppfattelse og ønske om hvordan jeg framstår, tror og håper jeg min beste lederegenskap er at jeg er oppriktig bryr meg om folk. 

Alle har individuelle behov og jeg forsøker alltid å være tilgjengelig, lyttende og tilstede. Jeg har forsøkt å skape en lav terskel for å ta opp utfordringer og problemer. 

Dette gjelder både de private utfordringene som kan komme i vegen for jobb, men også de tingene i arbeidshverdagen som de velger å ta opp med meg. 

Jeg er sikker på at jeg får gjort jobben min som leder best når medarbeidere vet at små problemer ikke blir større ved å snakke om dem, men snarere tvert imot – det er da vi tilrettelegger og finner løsninger. 

Kan du gi et godt råd til en som er ti år "etter" deg i karrieren, og som ønsker en lederstilling?

Det beste rådet jeg kan gi her er å følge din egen ledestjerne. 

Still deg spørsmål om hva du selv vil kreve av en god leder, slik at du selv definerer hva du vil strekke deg etter. 

Videre har jeg alltid vært bevisst mine egne verdier og ikke gått på kompromiss med dem stå for noe og ikke vær redd for å si det, selv om det ikke er «mainstream» eller A4. 

Finn også balansen mellom ledelse av folk og ledelse av fag. Det er ikke alltid bare kos og gøy når prioriteringer skal gjøres, men prioriteringer for begge deler er nødvendig. God ledelse da gir balanse i skjæringspunktet. 

Kan du fortelle om en feil du har gjort, og hva du lærte av den?

Jeg har noen ganger stått i prioriteringsdilemma som har ført til at ting har tårnet seg opp, både som leder og som fagansvarlig uten formell lederrolle. 

Det jeg har lært av dette er å sette opp gjøremålene etter rangering «må-skal-bør-kan» og prioritere etter dette. 

Sjelden er det mer enn et par ting i den første kategorien og da kan alt annet settes litt på vent eller planlegges på nytt. 

Hva tror du er årsaken til at det generelt er færre kvinnelige toppledere?

Jeg tror vi som samfunn har med oss en kollektiv bagasje preget både av arv og miljø i form av tradisjonelle kjønnsrollemønstre, og at det setter enorme begrensinger for oss i flere sammenhenger. 

Videre tror jeg dessverre det er noen iboende mekanismer som omhandler syn på likeverd og mangfold og at det finnes en del dobbeltmoral på det området. 

Det er lett å være «for» likestilling og mangfold i tale, men det utarbeides alt for få konkrete handlingsplaner og arbeidsmønstre som faktisk fører til varige endringer. 

Med andre ord; det er for lite «walk-the-talk» på de arenaene der endring skapes. 

Har du hatt, eller har du, et forbilde, og kan du fortelle litt om hvorfor nettopp denne personen ble det?

Jeg har ikke så konkrete forbilder at jeg strekker meg veldig for å være nøyaktig som dem, men det er en del ledere som jeg gjerne refererer til i ulike sammenhenger. 

For min egen oppfattelse av lederskap er jeg i forenklet forstand veldig enig med USAs tidligere Utenriksminister Colin Powell som sa noe i retning av at «lederskap dreier seg om folk, ikke organisasjon eller strategier – alt dreier seg om folk som motiverer folk til å få jobben gjort; du må være orientert mot folk». 

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen mottar svært stor respekt fra både organisasjonen han leder og samfunnet på utsiden. Det jeg gjerne siterer ham på er at «lojalitet er å si ifra når noe kan gå galt, lydighet er å følge ordre for enhver pris – vi trenger lojale kolleger» (med forbehold om at dette ikke ble helt ordrett). 

Anita Krohn Traaseth har jeg også svært stor respekt og beundring for. For meg representerer hun klar tale og at «mainstream» og A4 ikke er løsningen på alle verdens problemer. 

Nå har Powell dessverre gått bort, men de to andre er veldig velkomne på motivasjonsforedrag i mitt team!