Jakter på gamle kulturminner i Sandefjord

Nå leter arkeologene etter rester av gammel bosetting i Sandefjord. Fram til høsten skal området mellom Stokke og Virik undersøkes. Kanskje dukker det opp kulturminner fra steinalderen?

Vestfold og Telemark fylkeskommune og Bane NOR er i gang med arkeologiske undersøkelser i den planlagte jernbanekorridoren mellom Stokke, Torp og Virik i Sandefjord. Foto: Anne Mette Storvik, Bane NOR

Sommeren 2019 vedtok kommunestyret i Sandefjord at det framtidige dobbeltsporet skal bygges i Torp vest-korridoren. Denne korridoren er 2800 dekar stor og hoveddelen av området undersøkes nå av arkeologene.

Har informert grunneierne
Arbeidet ble startet opp i fjor høst og til sammen 1400 dekar dyrka mark skal sjekkes. I tillegg går arkeologene gjennom 700-800 dekar skog og utmark for å se om det skjuler seg noen kulturskatter her.

– Foreløpig har vi ikke gjort noen store funn, men flere steder vi må sjakte, det vil si å sjekke nærmere hva som finnes. Det arbeidet starter vi med over påske, forteller prosjektleder Lotte Carrasco i Vestfold og Telemark fylkeskommune.

Georadar brukes for å undersøke om det finnes kulturskatter gjemt under dyrka mark. Foto: NIKU

Hun understreker at grunneierne er informert om alt som skjer på deres eiendommer. Det har gått ut brev fra Bane NOR og fylkeskommunen om arbeidet som skal gjøres, og 4. mars ble det holdt informasjonsmøte.

Strenge tiltak mot plantesmitte
Fylkeskommunen og Bane NOR gjør det vi kan for å unngå skader eller tap av avlinger i landbruket.

– Vi forsøker å unngå vekstsesongen. Derfor planlegger vi arbeidene før jordene sås eller etter innhøsting, forklarer prosjekteringsleder Maren J. Kirkebøen i Bane NOR.

Hun understreker at hvis det likevel skulle oppstå skader eller avlingstap, vil Bane NOR gi bøndene full kompensasjon for dette.

Det er også satt i verk strenge tiltak for å hindre at plantesykdommer sprer seg. Alle maskiner og gravmaskiner skal spyles og vaskes før de flyttes fra et jorde til det neste.

– Det er viktig at vi ikke bidrar til smittespredning. Her tar vi et samfunnsansvar. Disse sykdommene kan være alt fra litt plagsomt til fullstendig utradering av avlingene. Vi vet ikke nødvendigvis hvor det finnes plantesykdommer og tar derfor ingen sjanser, forklarer Kirkebøen.

Sjakting på jordet. Foto: Vestfold og Telemark fylkeskommune

Gravhauger og kullgroper
Det brukes nå tre metoder for å kartlegge kulturminner:

  • Det skal kjøres georadar på dyrka mark. Georadaren er en mindre traktor/firehjuling med en frontmontert georadarantenne. Dette er en registreringsmetode som bruker radarsignaler for å måle tettheten i massene under overflaten. Slik kan vi finne eventuelle eldre, menneskeskapte anlegg i bakken. Det er ikke mulig å gjøre registreringene på pløyd mark eller der det er høy vegetasjon eller avling. Georadar er i utgangspunktet en inngrepsfri metode som ikke skader jordsmonnet, og arbeidet vil bli utført så skånsomt som mulig. Det arbeidet startet høsten 2019, noe du kan lese mer om her.

  • I noen områder gir ikke georadaren tydelige bilder av hva som finnes under bakken. Da må det sjaktes med gravemaskin. Grabben på maskinen fungerer her som på en snøskuffe; den måker rundt 30 centimeter av matjordlaget til siden. En får da en sjakt som er tre til fire meter bred. Lengden varierer etter hva arkeologene mener trengs. Jordlaget under matjorda kan tydes og «leses som en bok». Her kan fagfolkene finne spor etter stolper fra hus eller hesjer fra tidligere tiders landbruk, som kan indikere at det ligger kulturminner begravet dypere ned i jorda. Arbeidet med sjakting begynner etter påske og vil pågå i til sammen fire måneder. Bane NOR og fylkeskommunen setter opp en plan for hvert område i samarbeid med grunneierne. Vi håper å få gjort mest mulig utenom vekstsesongen på jordene.

  • I skogen eller andre ulente områder ser arkeologene etter boplasser fra steinalderen, gravhauger eller kullgroper (for produksjon av trekull, blant annet til utvinning av jern) fra jernalder eller middelalder. Disse finner arkeologene ved å identifisere unaturlige groper eller forhøyninger i terrenget. Dette arbeidet vil til sammen ta to måneders tid.

Kartlegger bunkerser
Arkeologenes arbeid handler ikke bare om å finne tusenårige og hundreår gamle kulturminner. Også nyere historie skal registreres, kartfestes og fotograferes.

Det gjelder bunkerser brukt som ammunisjonslagre på Torp i etterkrigstiden. Disse skulle raskt kunne settes i stand til å oppbevare atomvåpen, hvis et krigsutbrudd var nært forestående. Fagfolkene skal også registrere bunkersene på Virik, som ble brukt av nazistene under 2. verdenskrig.

Arkeologiske undersøkelser i utmark. Foto: Vestfold og Telemark fylkeskommune