Konklusjoner om steinressursene i Larvik

Her finner du et sammendrag av Bane NORs rapporter om steinressursene som forklarer hvordan dobbeltsporet vil påvirke larvikitten.

Kartet er hentet fra Larviks kommunedelplan for steinressurser og viser det totale omfanget av larvikitt.

(Nederst på siden kan du laste opp en versjon av denne teksten med forklarende illustrasjoner). 

 

Bane NOR har lagt fram en konsekvensutredning og tilleggsutredning om steinressursene som dokumenterer følgende:

1. Sikkerhetsavstanden rundt dobbeltsporet er 65 meter, i henhold til Jernbanelovens § 10. Det betyr en sikkerhetssone på 30 meter til venstre for sporet og 30 meter til høyre for sporet. Avstanden mellom sporene er 5 meter. Det betyr at jernbanen kan gå inntil 30 meter fra et steinbrudd i drift, uten at dette får konsekvenser for produksjonen.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) bekrefter at steinbrudd og andre virksomheter kan sprenge helt inntil «kritiske objekter» som jernbanen, men at dette må gjennomføres på en trygg måte.

2. Dobbeltsporet vil derfor ikke ha noen store negative effekter for Larviks steinindustri som helhet. Den dokumenterte sikkerhetsavstanden innebærer at dobbeltsporet vil beslaglegge beskjedne volum og areal med larvikitt.

  • Det blir ingen direkte inngrep i dagens steinbrudd.
  • Konsekvensene av Stålaker-korridoren er beslag av 4-17 prosent av steinressursene i Gjerstadskogen, avhengig av hvilke scenario en legger til grunn. (Dette er utdypet i sammendraget).
  • Konsekvensene av Verningen-korridoren er beslag av 4 prosent av steinressursene i områdene Stålaker/Håkestad.
  • Det kan ikke påvises noen negative konsekvenser av jernbanen for arbeidsplasser innen steinindustrien eller næringer tilknyttet steinindustrien i Larvik kommune. Det fremtidige dobbeltsporet kan tvert imot forventes å bidra svært positivt til næringsutviklingen i kommunen som helhet.

3. Bane NOR må vurdere mineralressursene opp mot andre verdier for samfunnet (som landskapsbilde, friluftsliv, kulturminner, naturmangfold, investeringskostnader og samfunnsøkonomisk nytte). Utfra vanlig metodikk i konsekvensanalyser er bildet tydelig: det beskjedne beslaget av larvikitt påvirker ikke Bane NORs anbefaling av korridorer for dobbeltspor mellom Virik og Byskogen.

Her følger en kortversjon av de mest sentrale punktene i Bane NORs utredning og tilleggsutredning, samt utdrag fra Direktoratet for mineralforvaltning uttalelser i saken. Dette presenteres i kronologisk rekkefølge.

Bane NORs konsekvensutredning av mineralressursene
Dette arbeidet har Bane NOR basert på flere informasjonskilder. Blant de mest sentrale er dokumentasjon fra Norges geologiske undersøkelser (NGU) og Larvik kommunes kommunedelplan for steinressursene. I tillegg har det vært møter og omfattende dialog med Direktoratet for mineralforvaltning (DMF), Norges geologiske undersøkelser (NGU), regiongeologen i Vestfold, steinindustrien ved Lundhs og Larvik Granite, grunneierlaget i Tjølling og Larvik kommune.

Under Bane NORs utredningsarbeid er det to elementer som er sentrale: hva er mineralenes verdi for samfunnet og hvor mye stein vil en fremtidig jernbane beslaglegge?

Utfra informasjon fra NGU ble verdien av larvikitten i Stålaker- og Verningenkorridoren satt til stor (på en skala fra liten, middels til stor). Her skal det påpekes at verdibegrepet i en konsekvensutredning ikke refererer til verdien av steinressursene som handelsvare, men verdien av larvikitten som mineralressurs for samfunnet. Dette er det en forskjell som ikke alle er klar over, og som derfor er viktig å presisere.

De foreløpige linjene for dobbeltspor ble lagt slik at de i størst mulig grad skal unngå beslag av steinressurser. Konsekvensen er tydelige: korridorene berørte et lite areal med larvikitt. Beslaget utgjorde kun 4 prosent av mineralressursene i Gjerstadskogen (Stålaker-korridoren) og 5,5 prosent av Stålaker/Håkestad (Verningen-korridoren). Til grunn for regnestykket lå en sikkerhetsavstand på 30 meter til hver side av dobbeltsporet, i tråd med Jernbanelovens § 10.

Ifølge metodikken i konsekvensutredningen var beslaget så lite at larvikittforekomsten ble «ubetydelig forringet». Hadde dobbeltsporet derimot berørt mellom 25 og 50 prosent, ville mineralressursen vært «noe forringet».

Denne metodikken ligger til grunn for planleggingen av både vei- og jernbaneutbygging i Norge og er hentet fra Statens vegvesens Håndbok V712 Konsekvensanalyser. Metodikken var på høring sammen med planprogrammet våren 2017 og ble vedtatt av Larvik kommunestyre som en del av planprogrammet i desember 2017. Dette er avtalen mellom Bane NOR og samfunnet om hva som skal utredes og hvordan utredningene skal gjennomføres.

Konsekvensanalysen oppsummerte jernbanens påvirkning på steinressursene slik: larvikitten har høy verdi, men fordi det er beskjedne mengder som blir berørt får det ikke konsekvenser for Bane NORs vurdering av korridorene Stålaker og Verningen.

Høringsuttalelse og innsigelse fra Direktoratet for mineralforvaltning (DMF)
DMF var ikke enig i Bane NORs konklusjoner i konsekvensanalysen. Direktoratet var også kritisk til kunnskapsgrunnlaget som analysen baserte seg på. Høringsuttalelsen og innsigelsen fra DMF kan kort oppsummeres slik:

  • Bane NORs konsekvensanalyse synliggjør ikke konsekvensene for verdiskaping og sysselsetting.
  • Stålaker øst-korridoren kan begrense videre drift i Stålaker:
    • En sikringssone på 32,5 meter til hver side er ikke realistisk.
    • 150 meter til hver side legges til grunn i DMFs uttalelse.
  • Areal/volum: Underlig at areal brukes og ikke volum da verdi er knyttet til volum
  • Kunnskapsgrunnlaget for dårlig
    • Ytterligere kartlegginger ikke gjennomført.
    • Verdi ikke godt nok beskrevet (Bane NORs tolkning).
    • Nærliggende boliger ikke tatt hensyn til – mindre sannsynlig utnyttelse (Verningenkorridoren).
    • Driftsulemper for dårlig vurdert og tatt hensyn til.

Bane NORs tilleggsutredning
Basert på innspill fra DMF, NGU, regiongeologen i Vestfold, steinindustrien ved Lundhs og Larvik Granite og Larvik kommune, har Bane NOR utarbeidet en tilleggsrapport om mineralressursene. Det har vært gjennomført en rekke dialogmøter mellom Bane NOR og disse aktørene. For å imøtekomme innspillene har Bane NOR gjort fem hovedgrep i tilleggsutredningen:

1. Verdivurderingen av larvikitten i Stålaker- og Verningen-korridoren er nyansert og endret.

I Larviks kommunedelplan er det 28 foreslåtte utviklingsområder for fremtid utvinning av larvikitt. Disse arealene utgjør totalt 6,5 millioner kvadratmeter. Stålaker øst-korridoren berører ett av disse, S20, som er blant Lundhs ønskede arealer for fremtidig drift. S20 ligger i et område kommunedelplanen har avsatt for fremtidig utvikling. Det foreligger imidlertid ingen konkrete planer for området og ingen konsesjon for fremtidig drift.

Basert på innspill fra NGU og Lundhs, som har gjennomført grunnundersøkelser i området, har Bane NOR forskjøvet verdien av larvikitten i S20. Den lå midt på skalaen innen kategorien «stor verdi» og er nå justert helt øverst på kategorien «stor verdi».

Basert på klare råd fra NGU har Bane NOR justert verdien i Verningen-korridoren fra stor til liten verdi.

2. Driftsulempene er mer utførlig vurdert og beskrevet.

3. Beslaget av mineralressursene er mer utdypende vurdert, og beslaget er beskrevet i både areal og volum.

4. Sikkerhetsavstanden er belyst gjennom sprengningsforskriften og uttalelser fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

Forskriften består av to krav (§ 11-10. Vern mot skade på omgivelsene ved bergsprengning):

«Det skal tas hensyn til og treffes tiltak mot skade på omgivelsene og miljøpåvirkning av sprengningsarbeidet.

Salve som skal sprenges nær der mennesker eller dyr oppholder seg, der miljøet, tekniske innretninger eller kritisk infrastruktur kan skades, skal dekkes på hensiktsmessig måte, med mindre andre dokumenterte tiltak er iverksatt for å ivareta sikkerheten».

I høringsuttalelser har det vært snakk om sikkerhetsavstander på opptil 260 meter, noe Lundhs har lagt til grunn for sin ringvirkningsanalyse. Dette tallet står å finne i en tabell i forskriften som omtaler teoretiske kastelengder, altså hvor langt stein kan bli slynget av gårde fra sprengningsstedet. Tabellen er ment som et hjelpemiddel, den er ikke et krav. I dialog med steinindustrien har det kommet frem at en vanligvis bruker ladninger (borehullsdiameter på 76 millimeter) som ville gitt en teoretisk kastelengde på 600 meter. Skulle dette vært lagt til grunn ville konsekvensene vært store for dagens steinbrudd i Larvik (både for Stålakerbruddet fra Stålaker-korridoren og for Håkestadbruddet fra Verningen-korridoren).

Overholdelse av en sikkerhetsavstand på 600 meter ville også hatt konsekvenser for en rekke andre steinbrudd i Norge som ligger rett ved veier, jernbane, boligområder og friluftsområder. En sikkerhetsavstand kan derfor ikke være basert på en meteravstand, men må vurderes i hvert enkelt tilfelle.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) bekrefter at det kan sprenges helt innpå kritiske objekter, men at dette må gjennomføres på en trygg måte.

I tilleggsutredningen har Bane NOR foreslått noen tiltak som reduserer risikoen for ulykker, blant annet etablering av rutiner for kontakt mellom togleder og steinbrudd. Dette er tiltak som gjør det mulig med en sikkerhetsavstand på 30 meter til jernbanen.

Konsekvensen er at en fremtidig jernbane i Stålaker øst-korridoren ikke vil berøre dagens steinbrudd i Stålaker.

5. Bane NOR har ønsket å bedre belyse konsekvensene av Stålaker-korridoren for fremtidig drift av S20 (Lundhs ønskede område for drift av larvikitt i et 30-40 års perspektiv). Det er derfor utarbeidet to scenarier som beregner effektene av beslag i S20.

Det første scenariet legger til grunn den dokumenterte sikkerhetsavstanden på totalt 65 meter. Dette beslaget vil utgjøre 4 prosent av larvikittressursen i Gjerstadskogen.

Det andre scenariet er utarbeidet i dialog med Lundhs. Det innebærer at all larvikitt nord for dobbeltsporet, frem til Stålakerbruddet, regnes som beslaglagt. Det vurderes som for økonomisk risikabelt å drifte et steinuttak her. I dette scenariet berøres 17 prosent av Gjerstadskogen i areal og 13 prosent i volum.

I tilleggsutredningen konkluderer Bane NOR med at disse beslagene (4-17 prosent for Stålaker-korridoren og 4 prosent for Verningen-korridoren) ikke er store nok til å få noen konsekvenser for anbefalingen av korridorene.

Grunnen er at mengden er godt under 25 prosent, og dermed er larvikittforekomsten «ubetydelig forringet». Mineralressursene er en av flere verdier under temaet naturressurser. Temaet naturressurser er igjen ett av flere temaer blant de ikke-prissatte verdiene (i likhet med landskapsbilde, nærmiljø og friluftsliv, kulturmiljø og kulturminner og naturmangfold). Blant de ikke-prissatte verdiene har Verningen-korridoren størst negativ konsekvens, mens Stålaker øst-korridoren har minst negativ konsekvens.

For å finne alternativet som er helhetlig best for samfunnet slås de ikke-prissatte verdiene sammen med de prissatte verdiene (blant annet investeringskostnader og samfunnsøkonomisk nytte) . Også her er skårer Verningen-korridoren dårligst og Stålaker øst-korridoren best.

Diskusjon om tilleggsutredningen
DMF har svart på Bane NORs tilleggsutredning. Svaret kan kort oppsummeres slik: Direktoratet mener fortsatt at konsekvensene korridorene har for steinressursene er underkommunisert. DMF mener at sikkerhetssonen på totalt 65 meter er for liten, men det tallfestes ikke hva den bør være. I tillegg lanserer direktoratet et nytt scenario for Gjerstadskogen. De mener det er sannsynlig at Stålaker øst-korridoren vil føre til at hele Gjerstadskogen er uaktuell som steinbrudd i fremtiden.

Bane NOR svarer at konsekvensene er godt vurdert utfra et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag. Det pekes også på at verdien av larvikitten i Stålaker- og Verningen-korridorene er betydelig nyansert etter innspill fra NGU og Lundhs, og at driftsulempene er vurdert og betydelig utdypet.

Bane NOR finner direktoratets scenario helt urimelig: Gjerstadskogen er et enormt område. Det er så stort at hele Håkestadbruddet får plass sør for sporet. Lundhs avviser også dette scenarioet og mener det kan drives steinbrudd her i fremtiden (under forutsetning om at larvikitten er av god kvalitet og buffersonen mot bebyggelsen i sør ikke er for stor).

På strekningen Virik-Byskogen foreligger det innsigelser til alle korridoralternativer; Stålaker øst og Stålaker vest (innsigelse fra DMF) og Verningen (innsigelse fra Bane NOR).  Det betyr at planforslaget vil gå videre til mekling hos Fylkesmannen. I en meklingsprosess vil det bli gjort en helhetlig vurdering. Her bør innsigelsesmyndighetene se sitt ansvarsområde opp mot konsekvenser av dobbeltsporet for samfunnet som helhet.