Gokstad-korridoren er ikke løsningen for Sandefjord

Gokstad-korridoren er billigst og har den mest sentrale stasjonen. Likevel er ikke dette den beste løsningen for Sandefjord og Vestfold. Her forklarer vi hvorfor.

Dobbeltsporet som planlegges i Sandefjord er et ledd i InterCity-satsingen; Norges-historiens største samferdselsprosjekt. Vi skal utvikle et godt, raskt og miljøvennlig transporttilbud mellom byene på Østlandet. Det skal gi passasjerene flere avganger, kortere reisetid og et mer pålitelig togtilbud.

Krav til lønnsomme løsninger
Kostnadene ved å bygge dobbeltspor er store. Bare fra Stokke til Virik i Sandefjord har vi anslått en pris på mellom 8 og 9,3 milliarder kroner, avhengig av hvilken korridor som blir valgt. For at Stortinget skal vedta støtte og bevilgninger til et slikt prosjekt, er det viktig at følgende kriterier blir oppfylt: prosjektet må klart forbedre dagens togtilbud, løsningene kan ikke være for dyre, og den samfunnsøkonomiske lønnsomheten må være så høy som mulig. Prosjektet skal betale tilbake mest mulig av investeringskostnadene i nytte for lokalsamfunnet, regionen og staten – som betaler.

Effekten blir høyest når vi får en jernbane som er så rask, effektiv og god at vi får langt flere passasjerer på toget.

Alternativet går utenom flyplassen
Det positive med Gokstadkorridoren er prisen og plasseringen av stasjonen: det er billigst og stasjonen ligger nærmest sentrum.

Det er imidlertid flere forhold som taler mot korridoren: den har lengst reisetid mellom Stokke og Sandefjord og vil føre til en lang periode med stengt jernbane og buss for tog under bygging. Alternativet går ikke til Torp Sandefjord Lufthavn, men krever fortsatt busstransport mellom en togstasjon på Råstad og flyplassterminalen.

Gokstadkorridoren fører til at mellom 80 og 85 boliger rives. Det gjelder dessverre samtlige korridorer: omtrent like mange boligbygg må fjernes uansett hvilket alternativ som blir valgt. Det er noen som misforstår konsekvensen av korridorene og tror at Torp vest vil «rasere» deler av byen, mens Gokstad bare vil videreføre jernbanen der den ligger i dag. Det er feil. Korridoren vil føre til store endringer fra Gokstad til Skiringssal og er dårligst for landskapsbildet, nærmiljø, kulturminner og kulturmiljøet på strekningen Stokke-Virik.

Ekstra reisetid er dyrt for samfunnet
Dobbeltsporet over Gokstad vil være omtrent dobbelt så bredt som dagens spor fra Stokke og hele veien inn til byen. Der utvides det til fire spor som skal inn til en stasjon som vil ligge omtrent fem meter over terrenget. Dette blir en ganske høy og bred barriere gjennom en stor del av byen.

Det er negative og positive konsekvenser ved alle alternativene. Det er imidlertid når vi ser på samfunnsnytten av korridorene at Gokstad faller gjennom og kommer langt dårligere ut enn Bane NORs anbefalte Torp vest-korridor.

De to kriteriene som først og fremst skiller alternativene er reisetid og stasjonsløsning på Torp/Råstad.

En økt reisetid på nesten 40 sekunder høres ikke mye ut, men det slår klart ut når det gjelder samfunnsøkonomisk lønnsomhet: Ett minutt spart tid tilsvarer nesten en milliard kroner i besparelser for samfunnet (over en periode på ca. 75 år).

En stasjon ved Råstad vil bety fortsatt busstransport mellom jernbanen og flyplassen. Den anbefalte Torp vest-korridoren vil derimot ha stasjon i gangavstand til terminalen. Våre prognoser viser at det vil gi Gokstad-korridoren langt færre passasjerer, som igjen betyr lavere samfunnsnytte.

Vi har anbefalt det beste alternativet
Gokstad er det alternativet med aller lavest samfunnsøkonomisk nytte, faktisk hele 1,3 milliarder dårligere enn Torp vest-alternativet. Når Gokstadkorridoren i tillegg har vist seg å være dårligst for landskapsbildet, nærmiljø, kulturminner og kulturmiljøet, kan ikke Bane NOR anbefale dette alternativet. 

Vi har derfor pekt på Torp vest-korridoren som den klart beste løsningen for byen, regionen og jernbanen.