Det er dyrt å bygge tunnel i leire

Bane NOR har anbefalt Torp vest-korridoren i Sandefjord, mens flere andre ønsker seg den 800 millioner kroner dyrere Storås-korridoren. Her forklarer vi hvorfor prisforskjellen er så stor.

Bane NOR mener at Torp vest-korridoren vil gi kommunen og regionen et raskt, klimavennlig og godt transporttilbud. Det skal gi passasjerene flere avganger, kortere reisetid og et mer pålitelig togtilbud.

Vi har frarådet Storås-korridoren som er 800 millioner kroner dyrere og derfor utenfor investeringsrammene til InterCity-prosjektet. Det er noen forskjeller på disse korridorene, men vi mener de ikke er store nok til å forsvare en kostnadsforskjell på mange hundre millioner kroner.

I et leserinnlegg i Sandefjord Blads nettutgave 22. februar stiller Erling Riis oss et par spørsmål som vi ønsker å svare på. Spørsmålene adresserer tidligere informasjon fra oss om forskjellene mellom korridorene over Haslejordet i Sandefjord. Vi oppfatter spørsmålene slik:

1) Hvorfor er det gjort undersøkelser gjennom grunnboringer i Torp vest-korridoren, mens det er gjort undersøkelser med seismikk i Storås-korridoren?

2) Hva er grunnlaget for påstanden om at det er dypere til fjell i Storås-korridoren?

Svar 1: Disse undersøkelsene ble gjort på forskjellige tidspunkt. Torp vest-korridoren ble foreslått som alternativ av Bane NOR og vedtatt utredet av Sandefjords politikere. Denne strekningen ble kartlagt gjennom grunnboringer.

I høringsperioden for planforslaget i 2017 kom flere beboere i området med et ønske: de ville at Bane NOR skulle utrede et nytt område vest for Torp vest-korridoren. Vi lyttet til innspillet og tok med Storås-korridoren i de videre utredningene. Det ble gjennomført seismikkmålinger for denne korridoren i området ved Haslejordet.

Bane NOR mener begge målemetodene, både grunnboring og seismikk, gir en like god kartlegging av grunnforholdene. Det er ulike «pluss og minus» med begge metodene, men de er mer enn gode nok til å gi oss en forståelse av hvor langt ned det er fra overflaten til grunnfjellet, gjennom lag av leire og kvikkleire.

Boring viser med sikkerhet hvor dypt det er til berg på ett punkt, men gir mindre sikre resultater i områdene mellom punktene. Ved å gjennomføre flere grunnboringer langs en strekning danner vi oss likevel et godt bilde av hvordan det ser ut under bakken.

Seismikk gir noe mindre sikre resultater på ett punkt, når en skal finne dybden ned til grunnfjellet. Her vil det gjerne være et slingringsmonn på mellom to og fem meter.  Seismikken gir imidlertid et noe tydeligere bilde av dybden over en strekning.

Hver for seg har begge disse metodene gitt oss god kunnskap om hvordan det ser ut under bakken i området ved Haslejordet. Vi er med andre ord trygge på resultatene som ligger til grunn for vår faglige vurdering av korridorene.

Svar 2: I Torp Vest-traséen er den vurderte dybden til berg mindre enn 20 meter over store deler av strekningen. Et kort parti kan det være ned mot 30 meter dybde.

Langs Storås-traséen viser undersøkelsene større dybde til berg over en lengre strekning. Det kan være opp mot 50 meter på det dypeste.

Denne informasjonen kommer fra en seismikkundersøkelse langs en 425 meter lang strekning i området Haslejordet. Denne strekningen ligger mellom 30 og 70 meter øst for den foreløpige Storås-traséen. Det er imidlertid ingenting i områdets topografi som tyder på at berggrunnen er annerledes i området vestover, mens grunnfjellet stiger mot øst der Torp vest-traséen ligger. Resultatet viser at det er over 40 meter ned til grunnfjell over en strekning på rundt 150 meter i Storås-korridoren. På det dypeste er det mellom 45 og 50 meter. Det gjør bygging av en løsmassetunnel i Storås-alternativet langt dyrere enn bygging av en tunnel i Torp vest-alternativet. Mens tunnelen i Storås-korridoren er omgitt av kvikkleire, vil en tunnel i Torp vest-alternativet plasseres og «hvile» på grunnfjell.

Hanne Sophie Solhaug
Prosjektsjef Tønsberg – Larvik
Bane NOR