Økt aktivitet på Viulsrød fremover

Onsdag 14. april arrangerte utbyggingsprosjektet et digitalt informasjonsmøte. Møtet var spesielt rettet mot naboer på Viulsrød. Det kommende året tegner til å bli perioden med høyest byggeaktivitet i dette området.

Stein Ole Innset (Bane NOR), Melissa Mehremic (Sapi Nor), Georg Fillingsnes (Sapi Nor), Odd Erik Sannerud (Rambøll) og Anders Dahl Johansen (Bane NOR) var alle til stede i informasjonsmøtet.

Før entreprenøren fikk slippe til med informasjon om hvilke aktiviteter som skal i gang nå mot sommeren, gjorde prosjektleder for underbygningsarbeidene, Stein Ole Innset, raskt rede for hva vi har gjort av arbeid på anlegget hittil. Innset repeterte også hvilke arbeidstider entreprenøren må forholde seg til. Normal arbeidstid i dagsone er 7-19 på hverdager og 8-16 på lørdager. Inne i tunnelen er det aktivitet døgnet rundt, sju dager i uken. Unntaket av boring, pigging og sprengning som kun skal foregå etter kl. 07 og før kl. 23, men også det på lørdag og søndag. Transport av utsprengt stein fra tunnelene til deponier kan også foregå i dette tidsrommet.

Hvis entreprenør vil utføre arbeid utenom normalarbeidstid, forutsetter det at  Bane NOR først har akseptert dette.  

Nye aktiviteter ved Viulsrød

Georg Fillingsnes, HMS-leder hos entreprenøren Sapi Nor, fortalte hvilke nye aktiviteter som skal i gang de neste månedene. Viktigst av disse var kanskje tunneldrivingen av Skottåstunnelen fra sør. Denne kan starte allerede i juni.

– Her skal vi begynne og sprenge og lage tunnel, tvers overfor byggefeltet på Viulsrød, fortalte Fillingsnes.

Denne tunneldrivingen vil følge samme arbeidstider som er beskrevet tidligere, men med noen begrensninger. I motsetning til den øvrige tunneldrivingen vil det ikke bli sprengninger inne i tunnelen på søndager her.

– Det vil også bli oppstart på betongtunnelen her i nær fremtid. Vi har begynt forberedende arbeider med utgraving og spunting i området. Selve byggingen av tunnelen starter noe seinere i år, mot høsten, sa Fillingsnes.

Noen meter lenger ned langs den nye jernbanetraseen starter også et annet byggearbeid nå før sommeren. Det dreier seg om de to broene som skal gå over Riksvei 19. Jernbanebroen og gang-/sykkelbroen. Her kommer det nå to store byggekraner – en på hver side av riksveien.

Slik vil det se ut når de to broene står klare over Rv19.

Mye stein må fraktes bort

– Når vi begynner å sprenge tunnelen blir det selvfølgelige mye stein. Det må jo ut av tunnelen.

Steinmassene vil bli fraktet med store kjøretøyer på anleggsveien vest for riggområdet, ned til Riksvei 19, gjennom den nye rundkjøringen og videre inn på anleggsområdet på sørsiden.

Den røde streken på illustrasjonen viser omtrent hvor steintransporten vil gå.

Fillingsnes kunne fortelle at det gjøres en egen risikoanalyse for dette arbeidet, ikke minst med tanke på myke trafikanter. Det vil også bli bygd inspeksjonsramper, slik at lastebilsjåførene kan kontrollere at lasten ikke er for stor, før de kjører ut av anleggsområdet.

Overvåkning av støv, støy og vibrasjoner

Melissa Mehremic, som jobber med ytre miljø i Sapi Nor, tok over stafettpinnen etter Fillingsnes. Hun fortalte om hvordan entreprenøren følger opp støy, vibrasjoner og andre miljøforhold. Hun viste blant annet hvor det var utplassert vibrasjonsmålere, støvmålere og støymålere i området.

Målere ved Viulsrød: PZ-SK*03 = Grunnvannsovervåkning, CA05Skottås.s= Ukentlige Vannprøver, CS08-DU-01= Støvnedfallsmåler, Vib.meter.no.130= Vibrasjonsmåler CA05-No-02 = Støymåler – Står på Viulsrødåsen 619

– Disse målerne overvåkes kontinuerlig, og vi rapporterer jevnlig til Bane NOR, fortalte Mehremic.

Vibrasjoner fra anleggsarbeid. Hva kan vi vente oss?

Dette var tittelen på presentasjonen Odd Erik Sannerud gjorde i møtet. Sannerud jobber med dette i rådgivningsselskapet Rambøll, og han var invitert for å fortelle naboene hva de har i vente når tunneldrivingen starter fra dette området.

Vibrasjoner, eller rystelser, fra anleggsarbeid skapes blant annet av bergsprengning, pigging av berg, spunting, vibrokomprimering og anleggstrafikk med store kjøretøyer.

– Når det gjelder sprengning kan man også oppleve noe som kalles luftsjokk. Dette gjelder spesielt tunnelsprengningene. Det vil oppstå en trykkbølge i luften – og det kan også kjenens hvis man er til sted i nærheten eller en ugunstig plass i forhold til sprengningen, sa Sannerud.

– Det er dette som gjør at man av og til kan merke sprengningene så langt unna som f.eks. Vear, skjøt prosjektleder Stein Ole Innset inn.

Når det gjelder vibrasjoner, er det ikke noe lovverk som regulerer dette, men det er utarbeidet en norsk standard – NS8141 – med retningslinjer for hva som er akseptable rystelser på bygningskonstruksjoner. Standarden brukes for å sette grenseverdier, et maksimum av vibrasjoner som tillates. Grenseverdiene er satt for å forebygge skader i bygningskonstruksjoner som er fagmessig utført.

– Det er altså ikke en skadegrense, men en grense som ligger langt under det man kan vente vil føre til en skade, fortalte Sannerud.

Vi er følsomme

Vi mennesker er svært følsomme for rystelser, forklarte Sannerud. Allerede ved en svinghastighet på 1 mm/s merker vi rystelsene, 5 mm/s merkes svært godt og 20 mm/s oppleves som en kraftig vibrasjon.

Men, kunne Sannerud berolige, hvis man ser bort fra nedfall av pussflak og løse gjenstander, så må vibrasjonene opp til 70-100 mm/s før man kan vente at det blir reelle bygningsskader.

Han kunne også vise til statistikk Rambøll har samlet inn gjennom mange år, som burde være gode nyheter for naboene på Viulsrød.

– Ut i fra den erfaring Rambøll besitter, er det statistisk meget sjelden at grunnrystelser fra bergsprengning er den direkte årsak til skader på bygninger når avstanden er større enn 100 meter.

– Rystelsene kan likevel oppleves som til dels ubehagelige for mennesker. Vi er veldig følsomme, og det er også individuelt – vi opplever det ikke likt. Men noen kan føle sterkt ubehag hvis det er rystelser, sa Sannerud.

Sommerferie

Mesteparten av informasjonsmøtet var viet nye aktiviteter, men perioden med redusert aktivitet var også tema i løpet av det timeslange møtet. Årets sommerferie blir i ukene 28, 29 og 30. Det vil si at det fra 12. juli til og med 1. august er planlagt en generell anleggsstans, fortalte prosjektleder Innset.

I denne perioden kan det likevel være enkelte aktiviteter som må gjøres, blant annet vedlikehold og ettersyn.

– Det vil registreres aktivitet i anlegget også i disse ukene, men en helt annen aktivitetsgrad, sa Innset.

Spørsmål og svar

Mot slutten var det tid for å besvare spørsmålene som deltakerne hadde skrevet inn i løpet av møtet.

Spørsmål: Hva med gående og syklende på gang- og sykkelsti i denne perioden?
Svar: Det er et krav om at eksisterende gang- og sykkelmuligheter skal opprettholdes i anleggsfasen. Der det ikke er mulig, skal det etableres alternativer.

Spørsmål: Vil det bli omkjøring for reisende som skal ut på E18? Særlig i området ved brobyggingen ved Jotron-bygget.
Svar: Her er det lagt om allerede, , men det kan bli noen justeringer videre østover av den midlertidige omkjøringen som er etablert der. Det blir i prinsippet som det er i dag – med noen justeringer underveis. Men grovt sett som i dag.

Spørsmål: Hvor nær opp til de grensverdiene for støy og rystelser som har blitt presentert har dere beregnet at arbeidet vil ligge?
Svar: Noe av det arbeidet som skal pågå, blant annet spuntearbeidet, er beregnet å være over grensverdiene. Og det er derfor det er søkt om dispensasjon for å gå over disse på dagtid. Kravet er at arbeidet pågår innenfor tidsrommet 07-19 og at det er en time opphold midt på dagen. Det er også greit å huske på at impulsstøy, som sprengninger vil kunne gå over desibeltallet i grenseverdien, men det er utjevnede støynivået over en tidsperiode som beregnes.

Spørsmål: Kommer alt metallskrotet etter byggingen av gjerder til å bli ryddet opp snart?
Svar: Entreprenøren er klar over dette og skal ta tak i det.

Takk for forståelsen

Prosjektsjef Anders Dahl Johansen rettet avslutningsvis en takk til naboene. 

– Vi driver et stort anleggsområde. Vi er til ulempe for våre omgivelser, det er vi veldig klar over. Vi skulle ønske vi var til mindre ulempe, og jeg vil takke for den forståelsen dere viser for alt det vi gjør og er av ulempe for dere, sa prosjektsjefen.