Jernbane i fremtiden gir kunnskap om fortiden

Arkeologer undersøker nå traseen til Nykirke-Barkåker prosjektet. Nylig fikk klasse 6A ved Lysheim skole lov til å prøve seg som arkeologer på Løvås. Stor stas!

-	Det er gøy at det vi finner blir tatt med til «labben» og forska på, synes Synnøve Danielsen. Hun fant en bit porselen, og synes det er spennende å grave i fortiden. Her hjelper Andreas Ropeid Sæbø (UIO) henne å lete etter funn. Alle foto: Anne Mette Storvik, Bane NOR

Kulturhistorisk museum (Universitetet i Oslo, UIO) har utgravninger på Løvås i forbindelse med at Bane NOR skal bygge nytt dobbeltspor fra Nykirke til Barkåker.
- Som vi alle vet, er Vestfoldlandskapet fullt av interessant arkeologi. Vi i Bane NOR arbeider tett sammen med fylkeskommunen og arkeologene for å gjøre de undersøkelser som kreves forut for en så stor utbygging. I tillegg synes jeg det er spesielt morsomt å se at også dagens barn og unge er interessert i vår felles historie, sier Anders Dahl Johansen, prosjektsjef for byggingen av Nykirke-Barkåker.

Kunnskap må deles
Kulturhistorisk museum legger vekt på formidling til barn og unge, og har en egen koordinator for besøk fra skoler.

Til venstre: Anne J. Smørdal (lærer ved Lyheim skole), Andreas Ropeid Sæbø (UIO) som forteller og til høyre Gaute Reitan (UIO).
-Det er mange skoleklasser fra Lysheim som skal besøke oss, forteller Andreas Ropeid Sæbø. Han er koordinator for formidling, altså for besøk fra omverdenen. Fram til midten av juni går det slag i slag med besøk.
- Våre undersøkelser ved Skoppum vil gi oss mye ny kunnskap om steinalderen i området. Og det er meningsløst å finne ut noe uten, samtidig å fortelle om det. Derfor er det veldig hyggelig at skolene i nærområdet har takket ja til å komme på besøk på utgravningen. Vi håper skolebarna med dette lærer litt om både arkeologi generelt og om eldre steinalder ved Skoppum spesielt, sier Gaute Reitan som er utgravingsleder (UIO) for undersøkelsene i jernbanetraseen.
Du kan følge arbeidet deres på Facebook

Gaute Reitan (UIO) forteller om våpen og redskap - hva som råtner bort, og hva arkeologene finner.

Arkeologi i praksis
Etter en kort orientering, bærer det av gårde til et skjermet område, hvor det er lagt ut jordhauger. Ungene blir delt i grupper, får utdelt såld (sil) og spade og setter i gang med liv og lyst.

Jona Brekke Dahl og Odin Skog Bjelland går løs på en jordhaug. - Det er gøy, og lærerikt! Jeg har funnet en ganske stor flint, forteller Odin Skog Bjelland, som er interessert i historie og synes det er spennende å lære om gamle dager.

Flere blir overrasket over hvor tungt det er å riste såldene, og finner ut at det er enklere å spyle vekk jord og sand gjennom nettingen i såldene. Deretter er det å finkjemme det som ligger igjen i av stein og grus i såldene etter spennende funn.

Jona Brekke Dahl spyler vekk jord og sand. Hun har liten tålmodighet til å høre om gamle dager – men å lete etter arkeologiske funn, synes hun er gøy. Hun har vært inne på tanken om å bli arkeolog, men har funnet ut at hun ikke har lyst.

Som vanlig er, når man gir unger tilgang på vann, blir det nok en del klesvask på foreldrene etter denne dagen – sølespruten står. Når noen finner noe, skal de ringe med en sykkelbjelle.

Fint tiltak
-Elevene har gledet seg til i dag! De har prøvd arkeologi en gang før, på Borre. Det er mye mer stas å få lov å faktisk gjøre jobben enn å lytte – og så er det jo alltid stas å få komme seg ut av skolen en dag, smiler Anne J. Smørdal, kontaktlærer ved Lysheim skole.