Utbedring av anleggsskader på prestegårdsbygningen

Byggingen av Wergelandstunnelen for nytt dobbeltspor har ført til noen skader på hovedbygningen ved Eidsvoll prestegård, blant annet sprekker og riss i grunnmuren. Nå er det klart for utbedring.

Byggegropa for Wergelandstunnelen var bare noen få meter fra prestegårdsbygningen. Bildet er fra september 2020.  (Foto: Bane NOR)

– Vi beklager skadene som har oppstått, men jeg understreker at dette ikke er alvorlige eller uopprettelige skader. Bane NOR vil bekoste alle nødvendige utbedringer, og vi er i dialog om dette med eieren av bygget, som er Opplysningsvesenets fond, sier prosjektleder Leif Arne Hafstad i Bane NOR.

Hovedbygningen er et trehus med grunnmur av naturstein og bruddstein. De registrerte skadene er først og fremst sprekker og riss i grunnmuren, samt i det støpte kjellergulvet. I tillegg er noen dører og vinduer vanskelige å åpne og lukke.

– Skadene skyldes setninger som følge av at grunnvannstanden i området ble senket under byggingen av Wergelandstunnelen. Vi forutså at setninger kunne oppstå, og vi har gjort løpende målinger på prestegården gjennom hele byggeperioden og fulgt utviklingen nøye, opplyser Hafstad, som legger til at bygningen ikke er påvirket av sprengningsarbeider.

Wergelandstunnelen er en betongkulvert gjennom løsmasser. Først ble det gravd ut en byggegrop, deretter ble tunnelen forskalt og støpt før man fylte tilbake med masser over og rundt. Den nye tunnelen for ett spor er 380 meter lang og er bygd parallelt med den gamle løsmasstunnelen fra 90-tallet. Avstanden fra prestegårdsbygningen er bare noen få meter.

– Det er viktig at de utbedringene som må gjøres på prestegårdsbygningen, utføres av håndverkere med antikvarisk kompetanse og erfaring med tradisjonelle materialer. Det er derfor vårt ønske at utbedringene gjøres regi av Opplysningsvesenets fond, forteller Leif Arne Hafstad.

Utbedringene av hovedbygningen er beregnet å koste mellom 1 og 1,5 millioner kroner, som altså bekostes helt og fullt av Bane NOR.

Eidsvoll prestegård har røtter tilbake til middelalderen, men hovedbygningen hvor bl.a. Henrik Wergeland vokste opp, brant ned til grunnen i 1877. Dagens hovedbygning er oppført etter brannen.  Prestegårdstunet og omkringliggende områder er regulert til hensynssone for bevaring etter Plan- og bygningsloven.

Tverrsnitt ved prestegården som viser gammel jernbanetunnel til venstre og den nye til høyre. En viss avstand mellom tunnelene var nødvendig for å unngå skader på den gamle konstruksjonen og potensiell fare for togtrafikken.  (Illustrasjon: Bane NOR/Aas-Jakobsen AS)

Det er registrert sprekker og riss i grunnmuren på hovedbygningen. Bildet er fra tilstandsrapporten som er utarbeidet. (Foto: Ulf Teigen, Teigen Arkitekter AS)