Den viktige jobben som ikke synes

Når togene stanser i nesten fire uker for å gi Bane NOR arbeidsro til å jobbe høyt og lavt med nytt dobbeltspor gjennom Eidsvoll, myldrer det først med mannskap og maskiner ute i sporet. Men aktiviteten ute stilner mot slutten – uten at noen ligger på latsiden av den grunn.

Audun Holtet (t.v.) og Lars Erik Grimen Aas foran en av de synlige delene i signal- og sikringsanlegget: Et dvergsignal på Eidsvoll stasjon. (Foto: Olav Nordli)

I løpet av den intense arbeidsperioden skal de jernbanetekniske anleggene på Eidsvoll stasjon bygges helt om. Spor og sporveksler, anleggene for togenes kjørestrøm og annen strømforsyning, telekommunikasjon – og signalanlegget.

Sikkerhet framfor alt

Byggeleder Audun Holtet i Bane NOR forklarer at sistnevnte er veldig mye mer enn bare lyssignalene som gir togene grønt eller rødt lys.

– Signal- og sikringsanlegget skal gjøre det 100 prosent trygt å kjøre tog. Verken menneskelig eller teknisk svikt skal kunne føre til en ulykke, framholder han.

Dersom det oppstår en feil ved f.eks. drivmaskinen eller låsemekanismen på en sporveksel, registreres dette av sikringsanlegget – og signalene settes automatisk i stopp. Slike hendelser omtales ofte som signalfeil, noe som kan oppleves urettferdig for stolte signalfolk – for sikringsanlegget har jo fungert akkurat slik det skal!

Dette betyr at oppbygningen av signal- og sikringsanlegget er svært komplisert, med et utall tilkoblinger mot ulike komponenter. I bunnen ligger et strengt regelverk.

–  Det aller meste har vi bygd ferdig før den togfrie perioden startet. Dette gjelder blant annet kilometervis med kabler, samt elektrotekniske anlegg som er plassert i et eget teknisk bygg. Vi har også vært hos produsenten i Sverige og montert drivmaskiner i de nye sporvekslene på forhånd, sier Lars Erik Grimen Aas, også han medlem av Bane NORs byggelederkorps.  

Grundig utprøving

Etter hvert som sporene og andre tekniske anlegg bygges ferdige, kobles komponentene til signal- og sikringsanlegget. Alt blir gjenstand for omfattende og systematiske kontroller.

–  Alt må være helt i orden før vi setter trafikk på ombygde anlegg. Det finnes ingen kompromisser, understreker Aas.

Hver enkelt komponent, samt ledninger og deres festepunkter, kontrolleres. Når alt er ferdig montert, utprøves anlegget grundig i flere omganger.

– Den siste sluttkontrollen er den dominerende aktiviteten de siste dagene av arbeidsperioden vår. Sluttkontrollørene har med seg hjelpere ute i sporet, men de sitter selv et annet sted enn Eidsvoll., forteller Audun Holtet.

Helt til slutt kjøres det også et testtog som prøver ut alle mulige togveier gjennom stasjonen. På Eidsvoll skjer dette 3. og 4. september.

– Det er alltid spenning knyttet til sluttkontrollen. Det kan dukke opp feil som er krevende å lokalisere, og hvor vi må involvere fagfolk innenfor ulike jernbanetekniske fag. Så selv om arbeidene er svært grundig planlagt og gjennomført, kan det likevel dukke opp skjær i sjøen helt mot slutten av arbeidsperioden, sier han.

Sårbare etter oppstart

De to byggelederne poengterer at det er avsatt tid til eventuell feilretting, og at prosjektet gjør sitt ytterste for å unngå at gjenåpningen av banen blir forsinket. Etter planen starter togtrafikken opp igjen mandag morgen den 5. september.

Men selv om trafikken settes på til rett tid, hender det iblant at feil som påvirker toggangen likevel oppstår kort tid etter.

– Jeg skjønner at omverdenen reagerer når noe slikt skjer, men vi kan faktisk være litt sårbare de første dagene. Nybygde anlegg kan ha innkjøringsproblemer, og der hvor vi ikke har bygd om, kan f.eks. en sporveksel som har vært ute av bruk i flere uker, skape trøbbel når trafikken gjenopptas, sier Lars Erik Grimen Aas.

Men først og fremst innebærer gjenåpningen gevinster for togbrukerne. Den 5. september er Eidsvoll stasjon ferdig ombygd og tilpasset nytt dobbeltspor, samtidig som dobbeltsporet sørover fra stasjonen tas i bruk.  Strekningen nordover til Langset over Minnevika jernbanebru åpner i oktober 2023. Dobbeltsporet gjennom Eidsvoll er et viktig bidrag til flere tog, bedre punktlighet og kortere reisetid mellom Oslo og Hamar.