Dobbeltspor gir flere jorder som bonus

Store samferdselsprosjekter kommer ofte i konflikt med dyrket mark, men på det nye dobbeltsporet gjennom Eidsvoll fører utbyggingen til at jordbruksarealene langs banen øker med inntil 100 dekar. Også andre prosjekter jobber systematisk med å begrense svinn av landbruksområder.

Nå settes arealene langs dobbeltsporet syd for Eidsvoll stasjon i stand, og matjorda som ble tatt vare på ved anleggsstart legges ut i terrenget. (Foto: Bane NOR)

– Topografien der vi bygger dobbeltsporet Venjar-Langset gav oss muligheter til løsninger som jeg virkelig vil kalle vinn-vinn. Samtidig har samarbeidsvilje og god dialog mellom alle parter bidratt til et godt resultat, sier Odd Arvid Rønning, grunnerverver i Bane NOR.

Bane NOR har brukt overskuddsmasser fra anlegget til utfylling i det kuperte terrenget langs banen. Prosjektet setter disse områdene i stand som jordbruksarealer som tilføres eiendommene. Eidsvoll kommune har sørget for at matjord som er fjernet andre steder på grunn av f.eks. boligutbygging, kan gjenbrukes til dette formålet.

I tillegg betyr kort transportavstand for overskuddsmassene et mindre CO2-avtrykk fra det store anlegget. Betongleverandøren på prosjektet har også bidratt til dette ved å etablere et blandeverk i nærområdet.

Tidlig samarbeid

– Det er viktig å starte jakten på de beste løsningene for dyrket mark så tidlig som mulig i planprosessen, gjerne allerede under arbeidet med kommunedelplanen. De tiltakene som ikke kommer på bordet og får plass i en vedtatt reguleringsplan, blir dyre og vanskelige å gjennomføre senere, sier Rønning.

De færreste ønsker utbygging av en ny motorveg eller jernbane i nærområdet. Selv om man i utgangspunktet er imot tiltaket, oppfordrer Rønning likevel til samarbeid.

– Følelsesmessig kan det være krevende for en grunneier å jobbe sammen med oss på dette i en tidlig fase, samtidig som man kjemper mot tiltaket i den demokratiske prosessen. Men man gir ikke fra seg noen rettigheter, og min erfaring er at et tidlig samarbeid nesten alltid oppleves som positivt av alle parter, framholder han.

– Regnskapet for dyrket mark kan aldri bli likt for alle, noen grunneiere vil komme bedre ut enn andre. Men ser vi på helheten er det grunn til å være fornøyd her på Eidsvoll, sier Odd Arvid Rønning, som også gir en rose til Eidsvoll kommune for godt samarbeid.

Og fasiten kan altså bli så mye som 100 dekar i pluss på prosjektet. Endelig resultat får vi først når alt er målt opp, siden graden av oppfylling i masselagringsområdene kan variere.  

Fra jernbane til jorde

Det er stor forskjell på terrenget langs banen i Eidsvoll og det flate åkerlandskapet i Stange, men også her er det jobbet målbevisst med kompensasjon for beslaglagt dyrket mark. På strekningen Sørli-Åkersvika starter bygging av dobbeltspor i 2022/23.

– Tidlig i planarbeidet gjorde vi en mulighetsstudie av aktuelle tiltak for å begrense inngrep på dyrket mark. Videre har vi jobbet tett med kommunen, landbruksmyndighetene, Statsforvalteren og aktuelle interesseorganisasjoner, opplyser Bjørn Johannes Sørum, som er Bane NORs mann på grunnerverv i dette prosjektet.

– Dette var viktig for å høyne kunnskapen og bevisstheten i planarbeidet. Prosessen førte fram til en prioritering av hvilke tiltak som var mest realistiske, slik at landbrukshensyn fikk en bred plass i reguleringsplanen, forteller han. 

Sluttresultatet er at mens 400 dekar dyrket mark beslaglegges av dobbeltsporet, blir 375 dekar tilbakeført. I likhet med Eidsvoll brukes overskuddsmasser til å etablere nye jorder der det i dag er skog. Dessuten skal store deler av den gamle traseen fra 1880 gjøres om til dyrket mark, noe som bidrar med nesten 100 dekar på plussiden i regnskapet.

Høster erfaringer

Som en ansvarlig offentlig byggherre skal Bane NOR selvsagt oppfylle alle myndighetskrav og retningslinjer på en god måte, og mye av det vi gjør knyttet til matjord og dyrket mark er tuftet på dette. Dessuten har Bane NOR et sentralt bærekraftmål om å redusere klima- og miljøavtrykket fra vår aktivitet.

– Samtidig ønsker vi alltid å få mest mulig jernbane igjen for pengene. Derfor er denne systematiske måten å jobbe på viktig, slik at vi høster erfaringer med hva som er mest effektivt. En god planprosess er ikke alt, vi må også lære hvordan vi kan gjøre de nye landbruksarealene som vi etablerer, mest mulig produktive, sier Stine Ilebrekke Undrum, konserndirektør for Utbygging i Bane NOR.

Sammen med E16 Ringeriksbanen har Sørli-Åkersvika vært definert som et pilotprosjekt for arbeidet med kompensasjon for dyrket mark og sårbar natur, men tilsvarende grep gjøres i stor grad på alle store utbyggingsprosjekter.

– Lokale forhold vil alltid påvirke hvordan vi griper dette an. På E16 Ringeriksbanen er det f.eks. etablert et nydyrkingsfond som et virkemiddel for å ivareta verdien av jord nyttet til matproduksjon, sier Undrum.

Passer godt på matjorda

En viktig brikke er å ta godt vare på all matjord som må fjernes i anleggsområdet. På Venjar-Langset starter arbeidet med tilbakeføring av matjorda nå i sommer.

– Ved anleggsstart ble matjorda skjøvet til side og lagret i ranker som er skjøttet for å hindre erosjon og spredning av ugras. Nå løser vi opp i underjorda før vi legger tilbake matjorda, forklarer byggeleder Ola-Erik Haugseth i Bane NOR.

På Eidsvoll er matjordhåndteringen skilt ut som en egen entreprise, som utføres av entreprenøren Carl C. Fon.

– Vi ønsket å begynne med fjerningen av matjord før hovedarbeidene startet, og vi tror at en egen entreprise bidrar til fokus på en god gjennomføring av jobben. Et godt sluttresultat avhenger av at matjorda håndteres med omhu, sier Haugseth.

Det brukes en bulldoser med brede belter for å minske marktrykket og bevare fuktighetsgrunnlaget i jorda og jordstrukturen. Maskinene rengjøres grundig før de flyttes til en annen eiendom for å unngå spredning av f.eks. floghavre eller plantesykdommer.

Mellom Venjar og Eidsvoll stasjon blir det flere steder tilført nye arealer med dyrkbar mark som følge av utbyggingen. Bildet er tatt i begynnelsen av juli. (Foto: Ola Erik Haugseth, Bane NOR)