Tunneldriving under Mosseelva

Det sydgående løpet av Mossetunnelen har i disse dager nådd elvebredden ved Mosseelva. Her gjør vi oss nå klar til å krysse under elva og videre til området ved Circle K i sentrum.

Selve kryssingen under elven er ca. 100 meter lang og arbeidet vil ta 7–8 uker, med forbehold om bergkvalitet og sikringsomfang. Tunneltaket vil ligge ca. 15–20 m under elvebunnen.

Mange lurer på om det er ekstra krevende å krysse under vann, men i dette tilfellet regnes dette som en ganske ordinær jobb. Det er for eksempel mer krevende å gå under sjø hvor saltvann, trykk og større innlekkasjer er en utfordring.

Når man skal drive tunnel under vann så er man selvsagt opptatt av at tunnelen skal være tett. Det vil ikke være nødvendig med regntøy og snorkel på jobb, for det er ganske liten sannsynlighet for vanngjennomtrenging under elva.

Tunnelarbeiderne borer en rekke systematiske injeksjonshull underveis i drivingen, og disse har også funksjon som «undersøkelseshull». Det vil si at hvis det er potensiale for større vanngjennomtrengning fra elva, vil dette oppdages tidlig når disse hullene bores. Det er også et ganske beskjedent vanntrykk under elva og hullene er enkle å tette.

Det er ikke bare inne i tunnelen vi holder fokus. Det er mange miljøhensyn som trer i kraft ved slike arbeider under vann. I Mosseelva finnes planter og dyreliv som skal vernes, og i dette området er det blant annet både ål og laks som ferdes.

For å kunne overvåke og følge med på at ikke injeksjonsmasse kommer opp i elvebunnen, så har vi satt ut to turbiditetsmålere. Disse er satt ut i god tid i forveien, slik at vi har referansemålinger og skal varsle om eventuelle utlekkasjer av injeksjonsmasse i elva. Én måler er plassert nedstrøms tunneltraséen og denne sammenligner med kontinuerlige målinger utført av en referansemåler på oppstrøms side. Skulle disse to målingene avvike fra hverandre sendes det automatisk varsel til tunnelformannen og saken følges så opp. Det er også oppfølging med tilsyn i terrenget over tunnelen, for å se etter eventuelle utganger av injeksjonsmasse.


I tillegg gjøres det også ekstra tiltak inne i tunnelen ved å sette opp såkalte sperreskjermer. Sperreskjermer er et ekstra lag med sement, en slags «forberedende overliggende» injeksjonsskjerm som er pumpet med lavere trykk. Denne skal fungere som barriere for hovedskjermen for å unngå utlekkasjer av injeksjonsmasse i elven.

Det er gjort en miljørisikovurdering av arbeidet og en vurdering av eventuell påvirkning på vannlevende organismer. Beregninger for et «verste tenkelige scenario» for utlekking i elva viser at andelen injeksjonsmasse etter én times utlekking vil være 0,0017% ved 14 800 l/s vannføring i Mosseelva. Basert på dette vurderer vi at det vil være liten påvirkning på pH i elven, og dermed vannlevende organismer som f.eks. ål. Det samme gjelder for partikler som eventuelt kan redusere opptaket av oksygen hos vannlevende organismer.