Nyquistgården - et historisk tilbakeblikk

Grossgården eller Nyquistgården? Kjært barn har mange navn. Byantikvar Berit Kolden forteller i denne artikkelen om den bevaringsverdige bygården i Høienhaldgata 1, og som skal flyttes i forbindelse med jernbaneutbyggingen.

Hovedbygningen er bygget i 1813 av Christian Pedersen.

Bygningen var opprinnelig mindre og har blitt utvidet og påbygget etter 1830. De første årene skiftet bygningen eier flere ganger frem til postmester Gabriel Fredrik Schmidt kjøpte eiendommen i 1817 og hadde byens postkontor der frem til sin død i 1830.

Etter Schmidts død ble eiendommen solgt til gartner Peter Nyquist. Eiendommen var på over seks mål og Nyquist utviklet den steinrike tomten til en flott hage som strakte seg helt ned til Værlebukten. I de neste årene ble bygningen utvidet og påbygget flere ganger og fikk i løpet av 1800-tallet den utforming vi kjenner i dag.

Hageanlegget inneholdt både prydbusker, frukttrær og en liten bekk.

Familien Nyquist holdt daglig hagefrokoster klokken seks om morgenen i hagen. Dette er det største hageanlegget som noen gang har vært anlagt i Moss sentrum.

I løpet av 1900-tallet ble hagen utparsellert til boligtomter og veier (bl.a Fjordveien) og den bydelen vi kjenner som Nyquistbyen vokste
frem.

Nyquistgården var i familiens eie i fem generasjoner og i denne perioden ble eiendommen redusert fra ca. seks til ett mål. Den ble solgt ut av slekten på 1990-tallet.

Fra 1940-tallet ble bygningen også kalt Grossgården da nye generasjoner hadde Gross som etternavn. De siste årene har vi løftet frem navnet Nyquist-gården igjen etter Peter Nyquist og hans etterkommere.

Utbygging av riksvei 19 på 1970-tallet var den siste trussel mot bygningen før jernbaneutbyggingen ble satt på dagsorden. Ved etablering av rundkjøring og ny vei gjennom Kransen ble de tre 1800-talls bygningene,
Nyquistgården, Kjellerødgården og Kong Karl Johans hospital foreslått fredet.

Disse bygningene representerer sentrale bygårder fra 1800-tallets bysentrum og er med på å gi byen en historisk dybde. Av kapasitetshensyn hos Riksantikvaren ble ikke bygningene fredet, men Moss kommune regulerte bygningene til bevaring slik at også kommende generasjoner kan få oppleve historiske spor fra tidligere generasjoner.

Ved utarbeidelse av reguleringsplan for bygging av ny jernbane, var det nødvendig å rive mange av husene som var bygget i den opprinnelige
hagen, det vil si Nyquistbyen. Det var naturlig å bevare den opprinnelige bygningen som ble oppført i 1813. Sammen med Kjellerødgården og Kong Karl Johans hospital viser de et bygningsmiljø fra begynnelsen av 1800-tallet.

Nyquistgården er bygget i Østfoldempire som var den rådende arkitektoniske stil på denne tiden. Bevaring av dette bygningsmiljøet krever stor innsats med midlertidig flytting og reetablering på samme sted, men heldigvis vil fremtidige generasjoner også få glede av disse flotte bygningene.

 

Illustrasjon: Maleri av Hans Didriksen, 1919. Kilde: Strandsitteren: Moss historielag.