På jobb for å beskytte miljøet

Med i-pad som verktøy logger Ingunn Biørnstad bilder og notater fra miljørunden på anleggsområdet. Et program gjør at hun ved å skanne strekkode eller qr-kode på produktet kan sjekke at produsenten og materialet er godkjent for bruk. Til høyre i bildet: Prosjektingeniør Audun Solberg. Foto: Karoline Vårdal, Bane NOR

Når vi bygger store samferdselsprosjekter, griper det inn i naturen og miljøet rundt oss. Derfor jobber Bane NOR målrettet med å minske konsekvensene for omgivelsene våre. Det gjelder både natur og planter, men også for mennesker som bor og oppholder seg i nærområdet.

Miljøoppfølging er noe av det første som kommer på plass når Bane NOR planlegger byggeprosjekter. Vi er pålagt strenge miljøkrav, og på prosjektet jobber to miljørådgivere fulltid med å sikre at all aktivitet skjer i henhold til disse. Miljørådgiverne har delt ansvaret for prosjektets anleggsområder mellom seg. Pablo Molina har miljøansvaret i tunnel, mens Ingunn Biørnstad kontrollerer områdene som ligger i dagen i Larkollveien og på Carlberg-Dilling-Såstad. I Moss sentrum deler de ansvaret.

Maria Gallego som er enviromental officer fra MossIA og Pablo Molina på miljørunde i Mossetunnelen. Foto: Karoline Vårdal, Bane NOR

- Vi jobber hele tiden for at våre utslipp og påvirkning på omgivelsene skal være innenfor det som er tillatt, det vil si at vi følger den tillatelsen som prosjektet har fått, kalt utslippstillatelser, forteller Biørnstad.

Er det noe som ikke er i henhold til regelverket, logges sakene i et system slik at entreprenør setter i gang tiltak for å løse problemet. Deretter blir saken fulgt opp gjennom miljørunder og byggemøter. Saken blir først lukket når den er løst. 

Beskytter trærne

Vi har i oppgave å beskytte naturmangfoldet rundt oss. På Carlberg, Larkollveien og Dilling er hule eiker en viktig sak for oss, da trærne står tett inntil anleggsområdene. Eikene er gjerdet inn og skiltet for å sikre de fra anleggsarbeidet, og de mest utsatte trærne har fått egne overvåkingsprogrammer og arborist har bidratt med tiltak for å beskytte trærne i ulike arbeidsfaser.

- Disse trærne er en utvalgt naturtype sikret etter Naturmangfoldloven fordi de inneholder et biologisk mangfold og flere utrydningstruede arter av insekter. Det er også flotte trær som kan bli svært gamle. Vi passer godt på så de ikke blir påvirket av arbeidet, forteller Biørnstad.

Inspiserer på miljørunder

Ukentlig deltar miljørådgiverne på entreprenørens miljørunder på anleggsområdene. I en tid der anleggsaktiviteten i Moss sentrum er lav, er det fokus på rydding av ugress og allergifremkallende vekster. Vi har et ansvar for å vedlikeholde et stort anleggsområde midt i Moss sentrum, og nær stasjonen.

På runden er øynene viktigste verktøy. Biørnstad holder et nettbrett klart for å logge status og arbeid som pågår. Hun sjekker at avfallshåndteringen er sortert, vannhåndteringen er riktig, snakker med arbeiderne, og merker fort om noe ikke er som det skal.

- Her må det klippes, sier hun og peker på en busket vekst som gjør gang- og sykkelveien sørover mellom togstasjonen og Rockwool i Moss sentrum smalere enn nødvendig.

Det er sesong for burot og planten har funnet god grobunn på anleggsområdet. Biørnstad instruerer derfor klipperne som er på jobb om å holde buroten og andre svartelistede arter nede.

- Det ser ikke pent ut når det vokser mye rundt oss og på anleggsområdene, så dette må vi få bort. Men engblomstene kan få stå. Både fordi de er pene og fordi de er bra for biene.

Renser alt vann fra anleggsområdene

Vannhåndtering er et stort tema i prosjektet. I Mossetunnelen er det en del vann, det brukes vann i produksjonen og selve arbeidet med å lage tunnel, og det kommer frem fra grunnen etter hvert som vi jobber oss innover i fjellet. Alt vann blir samlet opp og renses først i egne renseanlegg. Renset anleggsvann fra Carlbergtunnelen slippes deretter til kommunalt nett, hvor det går videre til MOVAR sitt anlegg på Fuglevik.

Hver anleggsområde har renseanlegg for anleggsvann. Her sees renseanlegget på Carlberg. Foto: Karoline Vårdal, Bane NOR

Molina viser renseanlegget som står på anleggsområdet på Verket, like ved tunnelmunningen. Vannet pumpes fra tunnelen og ut hit der det blir renset i flere omganger og justeret til riktig pH-verdi. Når vannet oppnår godkjente grenseverdier på alle målinger, sendes det i rørledning som fører det uti Mossesundet på 15 meters dyp.

- Dersom verdiene ikke er gode nok etter en runde i anlegget, slipper vi ikke ut vannet. Da føres vannet tilbake og renseprosessen starter på ny. Vannets innhold og verdier overvåkes kontinuerlig av maskiner, og etterkontrolleres av fagpersoner, forklarer Molina.

Å overvåke og rense alt vann som samles opp på anleggsområdet er en viktig miljøoppgave. Vannet overvåkes maskinelt og sjekkes jevnlig av entreprenør og Bane NORs miljørådgivere. Foto: Karoline Vårdal, Bane NOR

Støy over grenseverdi

Mange beboere rundt anleggsområdene har opplevd å få det vi kaller støyvarsel på SMS. Støy er også en del av miljøpåvirkningen som i høy grad påvirker naboene. Melding om at arbeidene våre kommer til å støye, betyr at de etter våre beregninger overgår grenseverdiene for støy, som er gitt i utslippstillatelsen vår.

- Ved støyende arbeid må vi melde til myndigheter og gjennomføre avbøtende tiltak. Støyvarsel lages i samråd med miljørettet helsevern i kommunen og kommuneoverlege, forklarer Biørnstad.

Støyvarselet sendes så de berørte naboene og arbeidene kan gå i gang. Vi oppdaterer også hjemmesiden slik at alle som bor og oppholder seg i nærheten kan følge med og vite hva som skjer.

Prøver å ta hensyn

Når det foregår spesielle aktiviteter rundt anleggsområdene våre som vi blir varslet om, prøver vi å ta hensyn til dem. I sommer stanset vi støyende arbeider da det ble holdt konsert i Nesparken ved Mossehallen. Andre ganger har vi avbrutt for å ikke forstyrre rettsaker i tinghuset, som nå ligger nær der det jobbes med Mossetunnelen under bakken.

- Vi prøver å være lydhøre og tilpasser arbeidet når vi får forespørsler. Vi har jobbet i mange år i Moss og skal fortsette i flere år til. Da er det viktig at vi gjør det vi kan for å opprettholde et godt naboskap, sier Biørnstad.